HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?

1. HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?

2. Grunnleggende bestemmelser • Grunnleggende økonomibestemmelser • Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse, og regnskapet skal tilsvarende dokumentere den faktiske disponeringen av midlene (KL § 46 nr. 1) • Budsjetter skal være realistisk (KL § 46 nr. 3) og fastsettes på grunnlag av forventede utgifter og inntekter • Budsjettet og regnskapet skal deles i en driftsdel og investeringsdel (KL § 46 nr. 5) • Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger (KL § 46 nr. 6) • Det kan avsettes midler til senere år (KL § 46 nr. 7) • Låneopptak kan ikke dekke driftsutgifter (KL § 50)

3. Grunnleggende bestemmelser • Balansekravet: • Knytter seg til driften • Investeringsutgifter og salg av fast eiendom er holdt utenom balansekravet • Inntektene setter en rettslig ramme for hvilke økonomiske forpliktelser kommunen kan pådra seg innenfor en periode (ett år) • Årsak til disse begrensningene: • Hensynet til effektiv utnytting av begrensede ressurser • Rettferdig fordeling mellom generasjoner • Statens behov for tilstrekkelig styring med de totale offentlige utgiftene

4. Grunnleggende bestemmelser • Balansekravet: • Kommer til uttrykk i kommunelovens § 46 nr. 6 • Dels i bestemmelsen om at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger • Nødvendige avsetninger: Udisponerte øremerkede inntekter, inndekking av regnskapsmessig underskudd eller sparing av eget tiltak som anses nødvendig • Dels i bestemmelsen om at det i årsbudsjettet skal avsettes midler til bruk i senere budsjettår

5. Grunnleggende bestemmelser • Avgresningen mellom driftsrelaterte anskaffelser og investeringer blir vesentlig • Inntekter i investeringsregnskapet skal ikke dekke driftsutgifter

6. Grunnleggende bestemmelser • Avgrensning mellom drifts- og investeringsaktiviteter: • GKRS-standard nummer 4 - Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet • Utgifter til vedlikehold føres i driftsregnskapet • Utgifter til påkostning føres i investeringsregnskapet

7. Grunnleggende bestemmelser • Avgrensning mellom drifts- og investeringsaktiviteter: • Definisjoner gitt i NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk • Vedlikeholdskostnader (driftsutgift) • Nødvendige kostnader for å opprettholde fastsatt kvalitetsnivå slik at bygningen kan brukes til tiltenkte formål i en gitt brukstid • Utskifting av deler eller installasjoner med kortere levetid er også vedlikehold • Utviklingskostnader (Påkostning) (Investeringsutgift) • Kostnader til utvikling av byggverket i forhold til nye krav • Løpende ombygging, offentlige krav og pålegg

8. Grunnleggende bestemmelser • Realistisk: • Et budsjettvedtak er en ramme for hvilke utgifter kommunen kan pådra seg og i hvilket omfang • Dernest vil balansekravet fordre at det er realisme i balansen mellom driftsutgifter og driftsinntekter • Usikre utgifter skal man overvurdere • Usikre inntekter skal man undervurdere

9. Økonomisk ramme • Kommunene finansierer sine utgifter ved: • Skatter inkl. eiendomsskatt • Egen lov som regulerer eiendomsskatt • Kommunale avgifter og gebyrer • Egne forskrifter og retningslinjer for hva kommunen kan ta i avgifter og gebyrer for vann, kloakk, renovasjon, barnehager, skolefritidsordning, gebyrer for tjenester innen pleie og omsorg • Renovasjon: Skal ta 100 % selvkost • Vann og avløp kan kommunen ta opp til 100 % selvkost • Inntektssystemet (rammeoverføring fra staten) • Øremerkede tilskudd • Eksempelvis tunge ressurskrevende brukere • Salg av tjenester (minimalt)

10. Økonomisk ramme • Rammeoverføringen fra staten og skatteinntektene er de to største inntektskildene • Kalles for de frie inntekter som kommunene kan bruke til de formål de vil • Er i utgangspunktet sagt hva kommune skal ha (gjøres i statsbudsjettet) • Dvs. man kan ikke gjøre som på 80-tallet og saldere budsjettet ved å øke skatteinntektene

11. Økonomisk ramme • Inntektssystemet: • Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere • For å oppnå dette målet tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning)

12. Viktig for økonomistyring • Finansielt orientert regnskap • Har kommunen penger å betale regningene med? • Kommunen bokfører utgiften når den oppstår • All bruk av kommunale midler vedtas av kommunestyret? • Hvis investeringsutgifter finansieres med løpende driftsinntekter; • Binder opp inntekter til å dekke utgifter 40 år fremover i stedet for økt tjenesteyting til dagens innbyggere • Kan ikke gjøres om, dvs. kan ikke ta opp lån på dette senere for å skaffe likvider til drift • Viktig å sørge for handlefrihet på drift (disp.fond > 10 – 15% av sum driftsinntekter) • Generasjonsprinsipp – (grunnleggende) • Den som har nytte av tjenesten skal bære kostnaden • På investeringer kan dette bare ivaretas ved lånefinansiering

13. Viktig ved investeringer • Er investeringen i samsvar med politisk vedtatt langtidsplan? • Lånefinansiering er enkelt, men man må vite hvordan investeringen påvirker framtidige driftsutgifter; • Avdrag på lån? • Renteutgifter? • Medfører økt tjenesteutgift ved investeringen? • Hvordan skal framtidige økte driftsutgifter dekkes inn?

14. KOSTRA • Rapporteringssystem som brukes for å få mest mulig enhetlig rapportering av tjeneste- og økonomidata • Det interne budsjettet og regnskapet er ikke nødvendigvis sammenfallende med KOSTRA-rapporteringen • Kan føre til at de kommunale budsjettdokumentene blir vanskeligere å sammenligne • Man kan få ut rapporter fra det kommunale budsjettet som samsvarer med KOSTRA-funksjonene

15. KOSTRA-funksjoner som er direkte relatert til tjenester for eldre

17. Målsettinger i eldreomsorgen • Rett hjelp til rett person, til rett tid • Trygg og forutsigbar tjeneste, likeverdig tilbud til alle innbyggere • Helhetlig tjenestetilbud • Økt livskvalitet • Mestring av egen livssituasjon • God kvalitet på tjenestene • God tilgjengelighet til tjenestene • Institusjonstilbud til sterkt pleietrengende

18. KVALITET

23. Betalingssatser hjemmetjenester (Oppland 2011) G = kr. 82122 pr. 1. mai 2012

24. Forventninger til kommunen • Hva skal kommunen tilby de eldre? (Helse- og omsorgstjenesteloven) • Nødvendige helse- og omsorgstjenester • Kommunens ansvar er formulert som et «sørge for»-ansvar. Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret er både et ansvar for at nødvendige helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og et ansvar for planlegging, gjennomføring, kontroll og evaluering av virksomheten, slik at tjenestenes innhold, omfang og kvalitet er i samsvar med de krav som stilles • Bestemmelsen stiller grunnleggende krav til styring av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen må vurdere behovet for tjenester, personell og kompetanse og legge planer for hvordan behov skal møtes, personell rekrutteres og kvalitet utvikles. Plikten til å gjennomføre forstås som en plikt til å organisere og gjennomføre i tråd med vedtatte planer og å tilby helse- og omsorgstjenestene slik at de dekker befolkningens behov og er forsvarlige

25. Kommunens ansvar etter loven • Med helsetjenester i hjemmet menes først og fremst sykepleie (hjemmesykepleie), men det kan også være aktuelt med andre tjenester som ergoterapi, fysioterapi og fotterapi • Med personlig assistanse menes hjelp til egenomsorg, personlig stell og personrettet praktisk bistand. Det kan være hjemmehjelpstjeneste eller annen hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål og hjelp i tilknytning til husholdning • Plass i institusjon er først og fremst plass i sykehjem og andre typer tilbud som defineres som institusjon • Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak kan gis i hjemmet eller utenfor hjemmet, i institusjon eller utenfor institusjon • Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning

26. Hva må den enkelte ta ansvar for selv? • Behovsvurdering opp mot lovens krav • Kommunen tildeler tjenester ut fra en helhetsvurdering av den enkeltes behov • Husstand, privat (ikke betalt) hjelp, egnet bolig, bistand/assistanse, generell helsetilstand, syn og hørsel, samfunnsdeltakelse, diagnoser • Individuell plan • Serviceerklæringer • Kjøp av privat bistand? • Utover kommunalt tildelte tjenester • Betalingsvilje? • Supplement / erstatning for hjelp fra pårørende?