EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane

1. EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane TEMPO 31. august 2012 Sunniva Meyer

2. Plan for presentasjonen • Forordning nr. 913/2010 • Brukernes behov • Implementeringsprosessen • Vil forordningen lykkes?

3. Ny forordning fra EU • Regulation EC 913/2010 • Formål: Styrke konkurranseevnen til gods på bane • 9 godskorridorer for testing av praktisk implementering • Nord-sørkorridor fra Stockholm til Palermo • Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen • Høringsvarene fra berørte aktører

4. Formål: Styrke konkurranseevnen til gods på bane • Virkemiddel: Forbedre samarbeid mellom landene langs enkelte korridorer for å oppnå jevn flyt av internasjonale varestrømmer • To delmål: • Utvikle korridorene slik at infrastrukturen både har kapasitet og teknisk evne til å møte markedenes krav • Å legge til rette for levering av frakttjenester av god kvalitet. • Forordningen krever en rekke administrative tiltak, men peker også på behovet for felles investeringsplaner, fjerning av flaskehalser og økning av teknisk kapabilitet for å kunne kjøre lengre tog. • Investeringsplaner: Alle land har vetorett. • Høyest prioritet for godstrafikk

5. CargoNet • Godstrafikk innen Norge og Sverige (372 tog per uke) • Ikke spesielt entusiastiske fordi de ikke tror at de er interessert i å prøve å ta markedsandeler på kontinentet. • Største problem i Norge: For få slotter (spesielt i rushtiden i Oslo-området). • Hovedutfordringen til grensetrafikken er flaskehalser.

6. Schenker • Ønsker at gods skal bli like høyt prioritert som passasjertrafikk (stor betydning). • Tog må gå raskere (sammenligner med bil) • Infrastrukturen er et problem for grensekryssende trafikk

7. Cargolink • Tror på forordningen: Alt som gir høyere prioritet for godstrafikken • Kan også være interessert i å kjøre tog til kontinentet på sikt

8. Green Cargo • Sliter med at passasjertrafikk blir prioritert fremfor gods • Ser stor nytte av denne forordningen • Synes ikke at infrastrukturen er et stort problem

9. Brukernes behov • Bedre administrasjon og høyere prioritet kan hjelpe, men bedre infrastruktur (fjerning av flaskehalser) må kanskje også til

10. Hva har vært gjort? • Norge er representert i alle fora (men fortsatt kun observatørstatus) • Svenskene ønsker at vi skal bli fullverdige medlemmer (for å styrke den nordiske gruppen) • Norge og Sverige jobber med et vedlegg til forordningen der ruten til Oslo via Kornsjø og Göteborg blir innlemmet inni korridoren • Svenskene har engasjert seg veldig i den administrative implementeringen  Administrativ og organisatorisk implementering er i god rute

11. Hva blir ikke gjort ennå? • Samkjøring av infrastrukturplaner • Det snakkes om muligheten for mellomstatlig samarbeid om investeringer i infrastruktur (frivillig) • Ingen finansiering fra EU • TNN-T samarbeidet er mer forpliktende, men omfatter ikke Norge • Jernbaneverket tror det blir opp til dem å finansiere implementeringen av forordningen, men er mer bekymret for størrelsen på kontigenten enn utlegg til eventuelle investeringer  Lite ambisiøse planer for infrastrukturen

12. Vil forordningen lykkes i sitt forsett? • Administrativt og organisatorisk ja • Mulig feilskjær: Praktisk implementering på lavere nivå • Infrastruktur: Veldig usikkert • Kan gi bilaterale avtaler • Er dette nok for at forordningen vil lykkes i sitt forsett? • Usikkert når vi ser på hva som er de reelle problemene

13. Lyset i enden av tunnelen? • Et konkurransegrunnlag for anbud om en transportmarkedsstudie er under utarbeidelse