5.4: Sosiale forhold på 1700-tallet

1. 5.4: Sosiale forhold på 1700-tallet ..og en god del om politikk

2. Enevoldskongene • Fredrik 3 1648-1670 • Christian 5 1670-1699 • Fredrik 4 1699-1730 • Christian 6 1730-1746 • Fredrik 5 1746- 1766 • Christian 7 1766-1808 • Fredrik 6 1808-1814

3. Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808: • Den første må kalles normal • Den andre var en middelmådighet som ble holdt oppe av sine moralske kvaliteter • Den tredje var et ryggesløst alkoholvrak • Den fjerde var kort og godt vanvittig Perioden 1720-1807 var stabil og fredelig Hvorfor? 1)Statsstyret (administrasjonen) 2)Forholdet til fremmede stater

4. Erfarne statsråder • Adam Gottlob Moltke (1710-1792) styrte under Fredrik 4 • Johan Bernstorff (1712-72) og Andreas Bernstorff (1735-1797) førte en fredelig utenrikspolitikk • Christian Ditlev Reventlow (1748-1827)styrte reformene av det danske landbruket • Dominerte kongens råd (Geheimekonseillet) • Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee, Guldberg)

5. Kollegiestyret i København • Kollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.) • Utførte kontrolloppgaver og løpende sentraladministrasjon

6. Danmark-Norge blant Europas makter 1720-1807 • Danmarks revansjelyst knukket • Sveriges stormaktstid over • Russland ønsket å holde Sverige nede • 1720-46: Allianser m England og Frankrike • Fra 1746: Danmark nøytralt i Russlands skygge • En 80-årig fredstid for Danmark

7. Krigserfaringene skremte • Krigen i Skåne 1675-79 8000 soldater falt i salget ved Lund 1676 Norske hæren klarte å holde Båhuslen Stormaktene dikterer fredsavtalen: Skåne forble svensk

8. Store nordiske krig • 1701-1721 (1701 og 1709-18) • Karl 12 beleirer København i 1701 • Karl 12 slått av russerne v. Poltava i 1709 • Vender tilbake i 1714 • Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718 • Armfelts felttog i Trøndlag – 5000 mann fryser i hjel Tyldalsfjella • Stormaktene dikterer fred: Skåne forblir svensk • Sverige er krigstrett • Den svenske ”Frihetstiden” innledes 1721-71: Riksdagen avløser det karolinske eneveldet

9. De militære byrdene • Hæren i 1680 Gyldenløve organiserer • Norge: 12 000 mann i N. ,( i D. 5000 mann, flåten 2/3 norske matroser, ) • Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere. • 1709: • Danmark; 22 000 verva og 14 000 utskrevne • Hæren i Danmark • Vervet • Utskrevet hær fra 1701-under godseiernes administrasjon • 1709: Flåten: 13 000 matroser, mest norske sjøfolk

10. Eneveldets maktgrunnlag • Den danske godseierstanden • Ikke lengre et adelig privilegium å ha gods, også borgerlige kunne kjøpe gods. • Kongen opprettet en ny adel av grever og baroner og alle som eide nok gods kunne søke å bli et grevskap eller baroni • Godseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt.

11. I Christian Vs tid (1670-99).. • Krigen i Skåne • Danske og Norsk lov 1683 og 1687

12. I Fredrik 4s tid (1699-1733) • Store nordiske krig • Supplikker og klagereiser til kongen

13. I Christian 6s tid 1730-46 • Pietismen gjør sitt inntog v. hoffet • Teatrene stenger • En ny økonomisk politikk i kommersekollegiet

14. Pietismen- inderlig tro • Avløser ortodoksien • Misjonskollegium fra 1714 • Thomas von Westen • Hans Egede • Konfirmasjon 1736 • Skoleforordningene 1739/1741 • Pontoppidan: ”Sannhet til Gudfryktighet” • Konventikkelplakaten 1741

15. Ny økonomisk politikk • Utnytte landenes ressursser: • Kornmonopolet 1733-1788 • Jernmonopolet 1730- • Saltverk • Glassverk • Manufakturer • Juridisk embetseksamen 1736

16. …og for å hjelpe danske godseiere • Innføres også stavnsbånd på danske gods 1733-88 • For menn 14-36 • Så 4-40 år!

17. I Fredrik 5s tid 1746-66.. • Blir teatrene åpnet igjen . • Den økonomiske politikken fortsetter, og en ønsker mer åpen debatt: • 1755: Danmark-Norges økonomiske magasin. Trykkefrihet for økonomisk litteratur

18. I Christian 7s tid.. • Johann Fridrich Struensee, kongens livlege, tar makten som kabinettsekretær 1770-177, avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navn • Dronningens elsker • Gjennomfører en rekke reformer: • Trykkefrihet • Arverett for uekte barn • Regulert hoveri for festebøndene

19. Struensee forts. • Blir fanget og henrettet og lagt på steile og hjul, sammen med Enevold Brandt

20. Guldbergs tid 1772-1784 • Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretær Høegh-Guldberg • De fleste av Struensees reformer oppheves

21. 1784:Kronprins Fredriks statskupp • Igjen styrer Bernstorff og Reventlow • Landboreformene settes i gang • Stavnsbåndet oppheves 1788 • Kornmonopolet oppheves 1788 • Et sportelreglement innføres 1788 • En liberal tollforordning 1797

22. Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldet • Eneveldet av Guds nåde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over særinteressene og styre til allmenes beste. • Et opplyst enevelde som hørte hva folket mente. • Kanskje mest en apologi – et forsvar, et håp

23. En økonomisk forklaring… • … på at reformer i Danmark lot seg gjennomføre: • Det var oppgangskonjunkturere: • Handelen ble kalt den ”florisante periode” • Godseierne ønsket å utnytte oppgangskonjunkturene, ønsket utskifting, ville selge • Bøndene ønsket å kjøpe og utnytte oppgangskonjunkturer

24. Tilbake til Norge • En ny elite • Sosiale skiller, husmennene – et landbruksproletariat vokste fram • Økonomiske kriseår 1741-43 – nød og sult • En rekke politiske bevegelser blant bønder • Opprøret mot ekstraskatten 1762-70 • Lofthusreising 1786-87 • Haugerørsla 1796-1804

25. En ny elite • Embetsmenn (1200-1800)og borgere • 300-400 prester, 100 futer og sorenskrivere, 500-800 militære offiserer, • Patrioter – etter hvert mange norskfødte • Topografiske skrifter • 1767: Det kongelige Norske Videnskabers selskab • Historie og folkediktning • Embetsmenn med utdannelse fra Danmark • Internasjonalt orientert storborgerskap engasjert i oversjøisk handel

26. Den florisante periodei Norge • Pga. nøytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjør store penger • Den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1783) • Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark-Norge ble trukket med på franske side fra 1807 • Norges tonnasje – 3 ganger så stor som den danske i 1806

27. Bernt Anker 1746 - 1805 • Skal ha hatt 20 000 mann i sitt brød.. • Eide 50 skip

28. Elitens ambivalens til bøndene • Fellesinteresse: Opprør mot ekstraskatt 1762-1770 • Frykt: Lofthus opprør 1786-1787 • Hån/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges vekkelse 1796-1804 • Beundring: den norske odelsbonden • Hån/Oppgitthet: elendige jordbruket og kombinasjonsøkonomien

29. Men mye samarbeid lokalt • Bygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemenn • Skolekommisjoner fra 1741. Prest og bønder • Forlikskommisjoner fra 1797. Prest og bonde i hvert sogn, en gang i måneden på prestegarden • En fellesinteresse i å holde orden, sikre tjenestefolk. • Myndighetene tok hensyn til bøndene: • - husmannsforordningen etter bøndens ønske 1752 • - skoleforordning til minst mulig kostander 1741 • - ekstraskatten ble opphevet 1770 • 500-1000 supplikker i året til København fra norske undersåtter

30. Patriotisme? • ”Norsk” ? • - norsk lov • - norsk hær • Eliten krevde: • universitet • bank

31. Provins? • Ligner Amerika mer enn Irland ? • Historikerne har interessert seg for: • 1536-1660 – politiske underordning • 1660-1814 – økonoiske underordning • København hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, flåten • Omslag i skattlegginga under Gyldenløve- nødvendig med tilbakeholdenhet for å kunne få lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt så hardt til som mulig? • Store nordiske krig som vendepunkt – • Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk – • Byrdenes fordeling: • Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: 35-40 %, men hva sportler og den norske legdshæren? • Danske og norske historikere har vært uenige om vurderingen

32. Neste gang: bakgrunnen for 1814 • Nasjonal vekst, patriotisme? • Storpolitikken, krigen • Svensk Norgesolitikk