Verdenshistorie fra ca.1814-i dag Introduksjon 06.02.06

1. Verdenshistorie fra ca.1814-i dagIntroduksjon 06.02.06

2. ”Slutten på det gamle regimet” i Europa • 1800-tallet: • ”Fredshundreår” ? • Industriell eller ”industriøs” revolusjon? • ”Økonomisk vannskille”

3. Det sterke Europa • Folkevandring • Industrialisering • Sosialisme • Nasjonalisme • Liberalisme • Imperialisme

4. Folkevandringstid • Fra Europa til Amerika/USA: 50 mill. mellom 1840 og 1915. • Andre betydelige emigrasjonsstrømmer til til Canada, Australia, New Zealand, Latin-Amerika og det asiatiske Russland. • Fra landsbygd til byer og tettsteder • Utvandringen fra Europa- ikke tegn på svakhet men uttrykk for styrke, : ”…I stedet for å flykte til Amerika, Australia og Asia, koloniserte europeerne verden…”

5. Bondefrigjøring og Industrialisering på 1800-tallet • Fra føydalsystem til kapitalisme: • Bedre jordbruksteknikk: mer mat til flere og bønder med kjøpekraft • Århundreskiftets kontrast: Livegenskapet overlevde i Russland og var ukjent i USA • Industrialiseringens pris: funksjonstømming av mange hjem

6. Sosialisme • Skifte i sosial makt • Sosialistisk ”Armageddon” • Demokratiets forpliktelse

7. Nasjonalismen • Nasjonalstatenes samling: betydde endring av maktforholdene i Europa: Italia samlet i 1870 og Tyskland i 1871. Dette rykker ved Frankrike og Englands tidligere dominans. • Årsaker til samlingsprosessen: Fredsoppgjøret etter ”Napoleonskrigene”, Wienerkongressen 1814-1815: hensynet til maktbalanse gikk på bekostning av deling av områder etter nasjonale hensyn. Dette gikk særlig utover italiensk- og tysktalende befolkning. Østerrike og Russland ble styrket og det ga kraft til tysk og italiensk selvstendighetsreisning. • Virkninger av samlingene: Tyskland blir stormakt og ledende industrinasjon. Vinner den dank-tysk krig i 1964, den tysk-østerrikske krig i 1866 og den fransk-tyske krig i 1971. Tar Alsace og Lorraine fra Frankrike. Frankrike i dyp gjeld til Tyskland som styrkes betydelig av franske innbetalinger.

8. ”Det tyske århundre” • Den ”ekstraordinære” rike tyske kultur fra det tysk-romerske rike. • Storbrittanias utfordrer og Frankrikes ”erkefiende” • Tyskland måtte konkurrere om ledende stormaktsposisjon, og måtte feile

9. Liberalismen • I vest: Adam Smith’s tanker som smidd for England. Ledende industrinasjon til 1850. Middelklassen for sosiale reformer men tilbakeholden for sosialrettferdighet • I øst: Svak middelklasse og komplisert møte med demokratisk bevegelse • Sosialliberalisme: kontroll med økonomiske krefters frie spill for å sikre stabilitet

10. Imperialismen før 1870 • Gammel-imperialisme 1500-1800: • Private handelsforbindelser mellom kompanier og/eller privatpersoner • Økonomisk vinning – ikke politisk kontroll

11. Imperialismen 1870-1914Politisk kontroll • Økonomiske årsaker: Etter industrialiseringen fikk europeiske stater • økt behov for råvarer og markeder • Nasjonale årsaker: Konkurransen mellom nasjonalstatene økte og behovet for å utbre nasjonenes storhet utover fastsatte grenser • Politiske og strategiske årsaker: Imperialismen styrket nasjonalstatenes prestisje gjennom økonomisk og politisk kontroll og støttepunkter i koloniområdene. • Religiøse årsaker: Kristen misjons forpliktelse til kristne ”barbarene” ble styrket gjennom tidens kulturhovmod. • Rasistiske årsaker: Holdninger/teorier om at den hvite rase var andre overlegen hentet støtte og alibi i tolkninger av Darwins utviklingslære.

12. Konsekvenser av imperialismen • Konsekvenser for Europa: en av årsakene til 1.v.krig i form av kolonikappløp, konflikt og spenninger. Tyskland etablerer seg som stormakt. Kommunikasjon og samarbeid mellom europeerne ble svekket. Avhengighet av råvarer og mindre avsetningsmarked enn forventet. • Konsekvenser for koloniområdene: Utarming av jord, oppsplitting av stammesamfunn, økt korrupsjon, undertrykking av kultur og religion, gjeldsbinding og,- hjelp til utdanning og bedring av helsevilkår

13. Uro og forvirring • ”Ismenes” utfordring • Monarkier kamp for å bestå • Depresjon og agrar-kriser • Potensielt anarki • Antisemittisme • Partipolitikk

14. 1.verdenskrig 1914-1918 • Årsaker: Fra 1875 til 1913:Tyrkere på vikende front på Balkan. Stor-Serbia med russisk støtte møtte motstand i vest. Russland ble skjøvet ut av Balkan. Østerrike/Ungarn annektering av Bosnia og Hercegovina provoserte Serbia. Russland gir støtte til serbisk ide. Tyrkerne slått. Sterk uro/kriger på Balkan. Serbia styrket. • 1914: ”Skuddet i Sarajevo” Tyskland ga Østerrike/Ungarn full støtte for krig. Russland mobiliserer. Tyskland erklærer Russland og ”erkefienden” Frankrike krig. • Diplomati mislykkes. England går med i krigen da tyske tropper står i nøytrale Belgia. • Krigen ”ruller i vei av egen tyngde”.

15. ” Freden” i Versailles i 1919, ”seierherrer” og bitre tapere • Store franske tap, Englands ære og posisjon samt W.Wilsons idealisme ga presedens for fredsoppgjøret. • Fredsavtalen som ble ”for mild til å knuse og for hard til å virke forsonende”. • Tysklands rammes økonomisk, nasjonalt og prestisjemessig.

16. Internasjonal politikk 1918-1939 • Økonomiske kriser • Mistillit mellom nasjoner • Svake og uerfarne demokratier både i øst og vest • Folkeforbundet uten USA, Sovjet og Tyskland • Økonomisk oppgang • Større tillit og optimisme • Mer stabile demokratier • Tyskland inn i folkeforbundet • Verdenskrise: etter krakket i 1929 • Økonomisk sammenbrudd i USA og Europa • Brudd i internasjonal handel og samarbeid • Demokratiene vakler igjen • Hitler til makten i 1933.Det Tredje Rike under planlegging. • Franco til makten 1936. Borgerkrig i Spania • Italia på spansk og tysk side • Japan aggressiv i øst. • 2.verdenskrig

17. Sivilisasjonssammenbrudd og massemord i krigens skygge • Det Tredje Rike på vei til realisering • Generalplan Ost • Forakt for svakhet? • Eutanasi-programmet • Endlösung der Judenfrage • Inferno av lidelse ,død og moralsk forfall

18. Internasjonal politikk, fred og krig 1815-1914. Del 1, 13.02.06

19. Reaksjon på den franske revolusjon • Et langt skritt på veien mot frihet og likhet, men tilbakeslag fra 1795: • Moderat borgerskap tar føring, priskontroll opphevet: økte matvarepriser/stor nød: folkeopprør • ”Hvit terror”, ungdomsbander fra storborgerskapet angriper Jacobinere og sanskulotter • Adelige vender hjem etter Robespierres fall

20. General Napoleon Bonaparte • Adelige agiterer for gjeninnføring av monarkiet. • Hæren,ledet av Napoleon B, slår ned opprøret • Storborgerskapet sikrer seg mot radikale og rojalister: de rikeste velger velger ny lovgivende forsamling: ”Direktoriet”

21. Veien til ”Code Napoleon” • Napoleon gjorde statskupp i 1799. Kjempet mot stormaktskoalisjon: Russland nå blant fiendene • Russland, Østerrike og Storbritannia tvunget til å inngå fredsavtaler som sikrer Frankrike kontroll over Belgia, Sveits og områdene fram til Rhinen • Forlik med Paven og Code Napoleon • Frankrike keiserrike 1804 • ”Kontinentalsystem” og nederlag 1812

22. Wienkongressen • 1814: Napoleon abdisert og forvist til Elba, stormaktene møtes til kongress i Wien • Store motsetninger mellom stormaktene • 1815: I Frankrike: Ludvig 18. Upopulær • Napoleon tar tilbake makten, men ble slått og deportert til St.Helena. • Frankrike tappet etter Napoleons siste manøver. Stormaktene møtes igjen i Wien.

23. Wienkongressens mål: maktbalanse • Tre sentrale aktører: Fyrst Metternich (Østerrike), Lord Castlereigh (Storbr.), Tsar Aleksander (Russland) • Fastsatte grenser innenfor tidl. Tysk-Romerske keiserriket • Sikre stabilt styre i land som hadde vært under Napoleons kontroll

24. Wienkongressens bestemmelser • Frankrike bestå som ”krympet” stormakt • Barriere av bufferstater langs østgrensen • Nederland og Belgia slått sammen • Kongeriket Sardinia utvidet • Resten av Nord-Italia lagt under Østerrike • Preussen dobbeltoppgave: fikk områder langs Rhinen og skulle vokte Russland i øst

25. Det tyske forbund • Napoleons ordning av 39 tyske stater ble stående under Østerrikes ledelse • Det tysk-romerske keiserrike ble ikke gjenopprettet • Stor skuffelse over østerriksk herredømme

26. Firemaktsforbundet • På Wienkongressen dannet Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen et stormaktsforbund for å sikre stabilitet og fred statene imellom • Frankrike kom inn som femte medlem i 1818 ( Femmaktsforbundet)

27. Intervensjonspolitikken • Medlemmene forpliktet seg til å opprettholde avtalene med makt om nødvendig • I 1820 brøt det ut opprør i flere sør-europeiske stater , men Frankrike og Østerrike intervenerte og hjalp til med å slå ned oppstanden

28. Resultat av stormaktssamarbeidet • Fra 1818 til 1822 ble det holdt fire kongresser, men samarbeidet ble begrenset • Storbritannia hadde liten interesse av å støtte eneveldene på fastlandet, og hadde sympati for liberale revolusjoner som kunne bedre forhold for handel • Spanske kolonier gjorde opprør mot moderlandet og fikk støtte av Storbritannia • USA anerkjente koloniene som selvstendige stater

29. Sammenbrudd for samarbeidet • Grekernes opprør mot tyrkerne i 1821: Russland ville utnytte krigen til egen fordel for å få adgang til Middelhavet og ga grekerne sin støtte • Frankrike og Storbritannia også inn på grekernes side fordi de fryktet russisk dominans på Balkan • 1829: Hellas selvstendig kongedømme og Femmaktsforbundet ble oppløst

30. Den voksende opposisjon • Europa besto av både enevelder og konstitusjonelle kongedømmer • Adelen hadde fremdeles stor makt • Folketallet vokste og industrialismen økte • Gammel samfunnsstruktur endret seg raskt: Industriarbeiderklasse økte og industriherrer og finansfolk krevde økonomisk frihet og politisk makt

31. Ulike politiske strømninger • Liberalisme: åndsfrihet, politisk og økonomisk frihet • Radikalisme: reformer, allmenn stemmerett, parlamentarisme • Nasjonalisme: sterk nasjonalfølelse bygget på felles språk, kultur og historie • Wienerkongressen hadde lagt lokk på opposisjon, og i 1830 brøt det igjen ut opprør/revolusjon i Paris

32. ”Julirevolusjonen”1930 • Fra 1824 til 1830 økte liberal opposisjon i Frankrike • 1830: liberal opposisjon flertall i det folkevalgte kammeret • Karl den 10 oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg og innskrenket stemmerett

33. Borgerskapets revolusjon • Parisjournalister gir klarsignal for revolusjon: republikanere, studenter og arbeidere sto på barrikadene støttet av liberalt borgerskap. • Borgerskapet gikk av med seieren: ”borgerkongedømme” • Ludvig Filip av Orleans ble valgt til konge

34. ”Kong Pære” • Borgerskapets konge

35. Revolusjonen sprer seg • Opprør i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Nederlandene • Fikk bare varig resultat i Nederlandene • Russland og Østerrike intervenerte og slo ned opprørene i de andre land • Forsmak på revolusjonen av 1848

36. Todeling i europeisk samfunnsbygging • I vest: konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling • I øst: enevelder med jordbruk som viktigste næringsvei • Blanning: Schroeder s. 161. ”…British in western europe, russian in the east, a hegemony that was tolerable…allowed others lesser spheres of influence….”

37. Revolusjonen i 1848 • Oppdemt misnøye • Kriseårene 1847-48: Akutt europeisk krise i jordbruk og industri: tusenvis av arbeidsløse • Februar 1848: fransk regjering hadde nektet stemmerettsmøte • Arbeiderne bygget barrikader og nasjonalgarden nektet å skyte • Ludvig Philip sa fra seg tronen og forlot landet • Marx og Engels gir ut ”Det kommunistiske manifest”

38. 1848-revolusjonens utvikling • Sysselsetting gjennom nasjonale verksteder • Midlertidig regjering skrev ut nyvalg • Alle menn over 29 år fikk stemmerett (antallet steg fra 200 000 til 9 millioner) • Men de moderate seiret, for bøndene stemte konservativt for å sikre eiendomsrett • Sosialistene ut av regjeringen og nasjonale verksteder stengt

39. Revolusjonens spredning • Mars 1948: uroligheter i Wien, Böhmen og Ungarn samt i flere italienske stater mot eneveldet • Fyrster i Tyskland ble tvunget til å innføre frie forfatninger og velge riksforsamling som kunne utarbeide forfatning for samlet Tyskland ( Frankfürtherparlamentet)

40. Resultat • Frankrike ble republikk: lovgivende makt til nasjonalforsamlingen og utøvende makt til presidenten (valg hvert 4.år) • Ludvig Napoleon vant presidentvalget • Reversering: Ludvig Napoleon undergravde republikken. Gjorde kupp i 1851.Utropte seg til keiser i 1852. • Revolusjonen ble slått tilbake i de fleste land bortsett fra et par tyske småstater og Sardinia, Danmark (eneveldet avskaffet) • Ble inspirasjon for Thranebevegelsen i Norge

41. Selvstendighetsreisning • Wienkongressen hadde skapt grobunn for nasjonalismen • Generell harme over russisk og østerriksk dominans • Krimkrigen 1853-56l

42. Industrialisering, imperialisme og konflikter 20.02.06 og 06.03.06 • Introduksjon: Historisk tilbakeblikk sett i forhold til vår verden i dag. • Konflikter mellom ulike sivilisasjoner i nyere tid • Kløften som har økt

43. Samuel P. Huntingtons analyse • 1996:”The Clash of Civilisations and the remaking of world order” • ”Fremtidens internasjonale konflikter vil ikke først og fremst følge økonomiske, sosiale eller ideologiske skillelinjer…, men sivilisasjonsskillene

44. ”Den islamske gjenoppvåkning” • Muslimer under slagordet ”Islam er løsningen” • Islamiseringen like omfattende som reformasjonens innvirkning på Europa i det 16.århundre (Huntington) • To ”motorer”: Islamske staters enorme oljeinntekter og befolkningseksplosjon (Huntington)

45. Vesten under press • Økende press fra den muslimske verden og østasiatisk/kinesisk sterke dynamiske økonomi • Vesten må slutte å tro at egne verdier kan eksporteres til alle land og samfunn (Huntington) • Multikulturalisme kan føre til uklar identitet • Demokrati, talefrihet og teknologisk fornyelsesevne må overleve i Vesten selv

46. Reaksjoner på Huntington • Rett i mye (ortodokse verden forsøker å danne allianse med vestlig) (demokratisering styrker anti-vestligheten i arabiske land) • Må tas alvorlig ( S.Skirbekk) • Ikke pessimistisk nok (09.11, Afghanistan/Irak) • Avvist av mange intellektuelle (forenkler)

47. Islam og ”Det sterke Europa” • Islamsk kultur • Islam og toleranse • Europeisk allmenn forståelse av Islam

48. Behovet for godt begrepsapparat • Religion som strukturerende for verdensbilder og kulturmønstre : ”religionsforståelse” • Sivilisasjonsbegrepet: kan ikke forklare alle konfliktlinjer, men det kan ikke økonomisk-politiske begreper heller: behov for presisering og syntese • ”Fundamentalisme” ,overnasjonale og undernasjonale konflikter

49. Hovedtrekk ved vestlig imperialisme • Fra 1850: økt kontroll med de oversjøiske kolonier • Vestlig inntrenging og krise arabisk-islamsk kjerneområde • Det ottomanske riket på retrett • Zueskanalen åpnes i 1869 med fransk-britisk kontroll

50. Drivkrefter • Økonomiske forhold • Maktkamp/maktbalanse • Nasjonalisme • Strategi-og innenrikspolitiske motiver • Sterk industriell vekst: behov for råvarer og markeder