Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt.

1. Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt. Elsikkerhedskonference,Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

2. Island - Anvendelse af geotermisk energi • Oppvarming • I Island brukes jordvarme. • 85% av husoppvarmingen skjer ved utnyttelse af geotermisk energi • Temperaturer over 40 oC kan brukes i oppvarming. • Produksjon av elektrisitet • Vannkraft største kilde til elektrisitetsproduksjon (over 90%) • Overhetet damp benyttes til produksjon av elektrisitet ved bruk af dampturbiner, som driver en strømgenerator. • Elektrisitetsproduksjon krever normalt temperatur over 150 oC. • På 200 m dyp er vanndamp varm nok til elektrisitetsproduksjon. 28.12.2003/02.01.2004, Gunleiv Hadland, NVIM/Hans Munkevik h-munke@online.no

3. Utviklingstrekk • Island har store uutnyttede energireserver. • Klar målsetning: • Vannkraft bygges ut • Kraft skal gå til energikrevende industri • Langsiktige kraftkontrakter tilbys industrien. • Metallurgisk industri: aluminium, ferrosilisium • Alcoa, Hydro, Elkem

4. Anvendelse av elektrisitet, utfordringer sml. m/Norge • Privat: • Mindre til oppvarming • Varmevekslere, belysning, husholdningsutstyr • Islandsk elektrobransje: • Høyere andel arbeid med høyspentanlegg? • Andre utfordringer: Varme, H2S-eksponering? http://www.energy.rochester.edu/is/reyk/works.htm

5. Helseeffekter efter strømulykker • Vektlegging af • Lavspenningsulykker • Gjennomgangsulykker • Arm-til-arm strømvei Expressen 22 nov 2006

6. Expressen 22 nov 2006

7. Innhold • Hvorfor et seminar om elulykker og helse? • Hvor mange ulykker hender? • Hvordan går det med de som rammes? • Strøm og skademekanismer • Helseeffekter efter elulykker • Akutte skader • Skader på lang sikt • Opplevelse av ulykken, behandling og oppfølging • Melding af ulykker • Forebygging af ulykker

8. Hvorfor et seminar om strømulykker og helse? (1) • Offisiell statistikk: • Få strømulykker meldes sammenlignet med f.eks. sårskader og fallulykker, • men store mørketall med hensyn til antall personer som utsettes for strøm-gjennomgang.

9. Rapportert Sverige 245 * (2004) Norge 140 (2003) Danmark 143*** (2004) Island ? Beregnet 19%**(2005) 3000 (2003) 3867 (2004) ? Rapporterte og beregnede elulykker i Norden * “El, brand, explosion” ** lysbue eller ”ström gjennom kroppen” *** 89 Arbejdsulykker og 54 fritidsulykker

10. Hvorfor et seminar om strømulykker og helse? (2) • Konsekvenser: • Strømulykker kan være meget farlige - og vi vet ikke når! • Elektrikere må ha kunnskap om mulige skader ved strømulykker! • Vurdering av eksponering og behandling kan redusere og forebygge senere skader! • Oppstår skader senere, er det viktig at ulykken er bra dokumentert! • Siden akuttskader er velkjent, ligger hovedvekten på skader som kan vedvare, eller oppstå på sikt.

11. ”PICTURE OF THE WEEK” i tidskriftet Life, Borgermesteren i Alberta, på St. Valentiners Dag, 23 mars 1953

12. Skademekanismer. Elsikkerhedskonference,Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

13. Type Strømgjennomgang Lysbueulykke Spenningsnivå Lavspent <1000 Volt Høyspent >1000 Volt Skade avhenger af: Strømtype Strømvei Varighet Strømstyrke (I=U/R) Vevsmotstand Elulykker • Nerver • Blodkar • Muskler • Hud • (stigende motstand) • Sener • Fettvev • Ben Anatomi

14. Motstand i kroppen ved strømgjennomgang Lee RC, Dougherty W. Electrical injury: Mechanisms, manifestations, and therapy. IEEE Transactions on Dielectrics and Electrical Insulation 2003;10(5):810-19.

15. Kjente og mulige:Skademekanismer ved elulykker • Temperaturstigning (f.eks. hud og ben) • Blodpropper i årer (f.eks. till sener/muskler) • Forstyrrelse af kroppens egne elektriske signaler (hjerte, hjerne og nerver) • Hypoxi (oksygenmangel) • Overbelastning af organ (nyre) • Annet (fallskader, overrivning av sener, apoptose (=programmert celledød) mm.)

16. Lee and Dougherty, 2003

17. Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

18. Daniel RK, et al 1988

19. Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

20. Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

21. Computer tomografi (CT) af skulder og arm…

22. Daniel RK, et al 1988 Spenning arm til arm: 3525 V - 4,5 A i 2.5 sekunder

23. Anatomiske forhold som fremmer temperaturstigning • Nærhet til strømmens inn- og utgang • Stort areal med høy motstand i tverrsnittet • Sannsynlig ”strømfangerprinsipp” (dvs at strøm går der motstanden er minst - og derfor ”samles” ved senefester)

24. FIG. 5. Arteriogram immediately postshock. Note complete absence of vascularity in the distal half of injured limb (arrow). Opposite limb was the control. Hunt et al, 1976

25. Sammendrag - muskel og skjelett • Muskler, sener og skjelett kan skades ved: • Muskelkontraksjoner • overrivning, benbrudd? • Fall, benbrudd • Temperaturstigning akutt • Økt sårbarhet for belastning over tid? • Blodpropp? • Cellemembranskade? Ledd/senefester er sårbare Områder nær strømveien er sårbare Muskler nær vev med høy motstand er sårbare

26. Kort om akutte skader. Elsikkerhedskonference,Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

27. Eksempel: Ulykkestilfelle 1 Elskade efter 220 V, ukjent varighet 34-årig arbeidsmann, ulykkesdagen Scintigrafi efter 2 uker Achauer 1994

28. Man fant vevsdød af sener og nerveskade Achauer 1994

29. Akutte helseeffekter af elulykker • Brannskader • Pustebesvær • Hjertestans • Bevisstløshet, kramper • Annet (f.eks. fall, nerver, kar) • “Subakutte” • muskelskade • nyreskader

30. 479-1 ⓒ IEC:1994 -47- Note – As regards ventricular fibrillation, this figure relates to the effects of current which flows in the path left hand to both feet. For other current paths, see 3.6 and table 5. The threshold values for durations of current flow below 0.2 s apply only to current flowing during the vulnerable period of the cardiac cycle. Figure 14 – Time/current zones of effects of a.c. currents 15 Hz to 100 Hz (For explanations, see table 4)

31. Faresoner ved strømstøt, spesielt for hjertet:(se figur 14 fra 479-1, IEC: 1994) AC-1 Ingen fysiologisk effekt AC-2 Stort sett ingen effekt AC-3 Normalt ingen organisk skade. Evt muskelkramper og rytmeforstyrrelser AC-4 Rytmeforstyrrelser, “pustestopp”, brannskade, “hjertestopp” ellers som AC-3 AC-4.1 Ventrikkelflimmer < 5% risk AC-4.2 -//- < 50% risk AC-4.3 -//- > 50% risk

32. Mulige skader på lang sikt. Elsikkerhedskonference,Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

34. Eksempel: Ulykke 2 (1) Patienteksempel:Fra arm til huvud/ben(patient beskrevet af overlæge og nevrolog Endre Sundal, Helse Bergen, seminar på STAMI 30 mars 2004) • Mann, alder 42 år • Skadetidspunkt: Oktober 2001 • 22 kV in i høyre underarm, ut gennom bakhuvud og venstre kne • blev ”brent” fast med bakhuvudet i en stålplate plassert i en transformator • Hadde kramper i muskulatur og käkspärr • Bevisstløs, kom ganske hurtig til bevissthet • Minnesförlust store deler av den påfølgende uke

35. Eksempel: Ulykke 2 (2) • Symtomer efter ½ år: • Uttalt huvudverk • Smerter mellom skulderbladene, med nattlige plager • Smerter i venstre kne • Smerter, stivhet og dovninger i hele høyre underarm • ’Kuddkänsla’ under begge føtter, dovninger i bena • Usikker gange, snubler lett • Daglig plaget av svimmelhet og øresus (tinnitus) • Blitt mer irritabel • Glemmer navn, må anvende ”huskelapper” i alle sammenhenger

36. Eksempel: Ulykke 2 (3) Nevrologisk undersøkning efter ½ år: • Nedsatt känsla i ansiktsnerve og på hals, nakke og hele bakhuvudet samt venstre fot og fotledd • Nedsatt vibrasjonssans i venstre ben og høyre arm • Lett krampetilstand i høyre arm • Noe redusert tempo i venstre ben • Noe refleksovervekt i venstre ben 3+(+)

37. Eksempel: Ulykke 2 (4) Symtomer efter 1 år: • Har blitt verre: • Mer huvudverk bak øynene • Mer uttalt smerte mellom skulderbladene • Dovner lettere i både hender, ben og føtter • Opplever periodiske dovninger og vibrationer i venstre side av käken • Stivner mer til i armene ved belastning • Mer irritabel • Ukoncentrert som tidligere, noe verre • Kanskje litt bedre styring av bena

38. Eksempel: Ulykke 2 (5) Nevrologisk undersøkning efter 1 år(endringar siden 1’ vurdering): • Høyre pupill litt større enn venstre • Mer usikker med ’finger-nesetipp test’ høyre side (treffe pekfinger på nesetipp med lukkede øyne) • Økade reflekser i begge ben • Venstra akillesrefleks viser ’klonus’ (sorts krampetilstand) • Krampetilstand i høyre ben og arm

39. Mulige skader på lang sikt efter elulykkerPå: • Nerver • Bevegelsesapparatet • Hørsel • Psyke (PTSD) • Annet (Grå stær)

40. Elulykke og nerveskade(ryggmarg) • Umiddelbar skade • I forbindelse med ulykken, bedres innen 24 timer • Kan forklares vid varme, ’utslagning’ av nervefibre • Symptom er f.eks. mental endring, pustestopp og som regel komplett lammelse av noen muskler • Forsinket nerveskade • Viser sig først dager, uker eller måneder efter ulykken • Kan forklares ved blodpropp/skade i små pulsårer (evt andra forklaringsmekanismer) • Symtomer er hel eller delvis lammelse/dysfunktion, fra smånerver til tetraplegi. Ofte forverring over tid. Efter: Varghese 1984 og Ko 2004

41. Nerveskader ev. efter latenstid • Blant 182 pasienter hospitalisert efter elulykker hadde 17 skader i perifert nervesystem, 13 av dem hadde varige skader (Butler & Gant, 1977) • Blant 22 lagspent- og 64 høyspentulykker hadde totalt 11 pasienter 18 funn med lokaliserte perifere nerveskader, der halvparten vedvarte efter 5-9 års oppfølgning (Grube et al, 1990)

42. Rapporterte plager i beveg-elsesapparatetblant 57 elektrikere (%) Noensinne Siste år Siste uke Klinisk us. Nakke 61,4 42,1 22,8 21,1 Skuldre 50,9 38,6 21,1 Albue 12,3 3,5 Hender 8,8 3,5 Øvre del av rygg 17,5 12,3 Korsrygg 45,6 17,5 Hofte 10,5 0,0 Knær 28,1 8,8 Føtter 14,0 3,5

43. Elulykker og plager i bevegelsesapparatet “Elulykker tilsynelatende uten noen kronisk helseeffekt kan påvirke forekomsten af rapporterte muskelplager blant ellers friske og aktive elektromontører.”

44. Plager i bevegelsesapparatet siste årblant 57 yrkesaktive elyrkesmän (%) 1990-96: 75,0% 1960-85: 44,4% Elulykker: :42,1% Ikke elulykker: 36,7% 10,4%

45. Plager i bevegelsesapparatet siste årblant 57 yrkesaktive elyrkesmän (%) 1990-96: 75,0% Elulykker: :38,6% Ikke elulykker: 32,7%

46. Plager i bevegelsesapparatet siste 12 måneder.

47. SammenfatningAkuttskader og plager i bevegelsesapparatet / nerveskader • Elektromontører og helsepersonell må være obs på spesielle forhold omkring akuttbehandling av elulykker: • Spesielt langvarig hjerte- og lungeredning • Ytre brannsår, men indre forbrenning, • Forebygging av nyreskade (mye i.v. væske) • Pasienteksempel og litteratur viser at nerveskader kan vise sig, eller forverres lang tid efter elulykker • Plager i bevegelsesapparatet er vanlige hos elektromontører, men har de hatt strømgjennom-gang rapporterer de oftere plager

48. Hørsel og strømgjennomgangVeiersted, Goffeng & Tynes (1997) • Kasuistikk (N=3) • Alder: 28, 52, 61 år. • Ensartet eksponering • Strømvei arm-arm • 220 eller 340V strømulykker • Varighet 1-3 sek. • Audiometri opp til 8KHz. • Konklution: Arm til arm strømulykker kan påvirke frekvenser over 3kHz

49. Audiometri venstre øre (N=17) 1 • Regresjonskoeffisienter R2Model • Ulykke u.søk- Strøm- p-verdi Ja (dB) Nei (dB) Konstant alder ulykke Røyking . • H 25013,8 8,912,9** - - -5,9* ,26 ,037 • H 50016,9 12,2 14,4** - - - ,00 - • H 100015,0 7,8 11,2** - - - ,00 - • H 1500 16,9 8,9 12,6** - - - ,00 - • H 200018,1 10,6 10,6** - 7,6 - ,17,098H 3000 41,3* 16,116,1* - 25,1* - ,29,025 • H 4000 46,3* 16,7 7,8-36,0** 20,0*,58,002 • H 600039,4 21,121,1** - 18,3* - ,31,021 • H 800026,9 22,224,4** - - - ,00 - • 1Backwards linear regression. Alvorlig strømulykke noensinne, alder ved undersøkelsen, nåværende røyking inkludert i modellen. • 2 B-Koeffisient vist for variabler inkludert i endelig modell, eksklusj.kriterium p>=0,100. • *p<0.05 ** p<0.01 • Alder: Ulykke Ja (N=8) 45,6 år, Ulykke Nei (N=9) 45,8 år

50. Psykiske reaktioner. Elsikkerhedskonference,Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forsker Bo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo