Konkurransen koster Fra tele til elektronisk kommunikasjon

1. Konkurransen kosterFra tele til elektronisk kommunikasjon Torstein Olsen Avdelingsdirektør Post- og teletilsynet Samferdselsdepartementets presseseminar Trondheim 24. – 25. april 2008

2. Post- og teletilsynet - PT • selvstendig og selvfinansierende • underlagt Samferdselsdepartementet • etablert i 1987 • uavhengig av alle operatører, tilbydere og andre markedsaktører • det fjerde beste tilsynet i Europa i 2007

3. Noen av PTs viktigste oppgaver • Overvåke markedene • Sikre etterlevelse av regelverket • Analysere relevante ekom-markeder • Sterk markedsstilling (SMP)? • Hvis ja – nødvendige tiltak • Behandle klager på/megle mellom aktører • Foreslå og utarbeide nytt regelverk • Opprettholde register over aktørene • Utvikle og offentliggjøre post- og telestatistikk

4. Hvorfor regulere? • Ekomlovens formål er Å sikre brukere i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, • gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser… • ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse… • samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.

5. Hvorfor regulere? …2 • Grunnleggende tjenester sikres gjennom leveringsplikten • Tilgang/tilgjengelighet • Minimumskvalitet (leveringstid, feilretting mv.) • Telefonkataloger • Historisk betingete ene- og særrettigheter (monopol, NMT og GSM) • Ressursforvaltning; frekvenser og nummer/adresser (.no, sj og .bv)

6. Hvorfor regulere?.…3 • Tekniske begrunnelser • Tjenester • tilrettelegging for konkurranse • sikre brukernes rettigheter • SMP => markedssvikt • fra monopol til konkurranse • Konkurransetilsynet og PT • samarbeidsavtalen • Næringsutvikling og innovasjon

7. PTs reguleringsstrategi • Teknologinøytral regulering • Konsentrasjon om grossistmarkeder • Myk regulering • bare regulere gjennom vedtak når det er nødvendig • Åpenhet i beslutningsprosessen • Jevnlig kontakt med markedsaktørene • Arbeidsgrupper og bransjenormer • God forståelse for, informasjon om og statistikk for markedene

8. Myndighet og sanksjoner • PTs vedtak er bindende • Men aktørene kan be departementet om utsettelse • Kan kreve å få all nødvendig informasjon • aktørene har plikt til å bistå • Kan vedta tvangsmulkt • Utkast til vedtak om mulkt er ofte tilstrekkelig • Kan også ilegge overtredelsesbot • for å straffe ulovlige forhold i fortid

9. Telereguleringen – kort historikk • Telemarkedet fullt liberalisert i 1998 • Regulering av tilbydere med sterk markedsstilling (SMP) • Noen viktige regulatoriske krav for å tilrettelegge for konkurranse • Samtrafikk og tilgang til nett i 1998 • Forvalg med prefiks i 1998 • Forvalg uten prefiks i 1999 • Nummerportabilitet i fastnett i 1999 • Nummerportabilitet i mobilnett i 2001 • Tilgang til aksessnettet (LLUB) i 2001 • Prisregulering av SMP-tilbydere siden 90-tallet

10. Dagens konkurransesituasjon* • 82 tilbydere av fasttelefoni • Hvorav de to største har 79,4 % markedsandel • 34 tilbydere av mobiltelefoni • Hvorav de to største har 75,7 % markedsandel • 161 tilbydere av bredbånd • Hvorav de to største har 62,8 % markedsandel *Tall pr 30.06.2007

11. Utvikling telefoniNy statistikk offentliggjøres 27. mai 2008

12. Utvikling bredbåndNy statistikk offentliggjøres 27. mai 2008 Teknologifordeling på bredbåndsabonnement Bredbåndsdekning pr. husstand og antall tilbydere av bredbånd

13. Mulige målkonflikter/dilemmaer • Sluttbrukerhensyn vs. konkurranse mellom tilbydere • Direkte regulering av sluttbrukerpris gir raskere effekt enn grossistprisregulering • Sluttbrukermarked vs. grossistmarked • Streng regulering av sluttbrukermarkedet kan undergrave grossistmarkedet • Regulering på kort vs. lang sikt • Regulering for priskonkurranse mellom uavhengige tjenestetilbydere basert på felles infrastruktur (eks. mobil), eller • Regulering for konkurranse mellom vertikalt integrerte tilbydere

14. Mulige målkonflikter/dilemmaer…2 • Næringsutvikling og innovasjon vs. avkastnings- og prisregulering • betydelig profitt kan flyttes fra den regulerte til uregulerte selskap og/eller sluttbrukerne • Ingen garanti for at sluttbrukerne får hele gevinsten • Dilemma: • sikre lovens formål om rimelige priser til sluttbrukerne • og samtidig utvikling av selskaper og innovasjon på en optimal måte?

15. Mulige konflikter/dilemmaer…3 • Tilbyderne konkurrerer på mer enn pris • Tilleggstjenester – datatjenester, hastigheter,kvalitet • Ineffektiv ressursbruk, men bedre konkurranse? • To parallelle mobilnett i hele landet -dekning • Subsidierte telefoner – s.ø. lønnsomt? • Nummeropplysningsvirksomheten – vellykket konkurranse? • Forvirrende prisplaner og vilkår • www.telepriser.no

16. Samarbeid og informasjon • PT har et nært samarbeide med Konkurransetilsynet i sitt SMP-arbeid basert på en samarbeidsavtale, se www.npt.no • Alle relevante dokumenter, endelige vedtak og klagebeslutninger er offentlige både på norsk og engelsk, se www.npt.no/smp • SMP-arbeidet er svært ressurskrevende og nærmest uoverstigelig for mindre land, men vi søker å dele på ressursene og krever forenklede prosedyrer

17. Eksempel på ”myk” regulering Forbrukerportalen www.telepriser.no • oversiktlig sammenligning av fast-, mobil- og bredbåndspriser • bidrar til kvalifiserte valg, øker konkurransepresset og reduserer prisene • 60% av dem som besøker siden skifter tilbyder • etter at mobilnummerportering ble introdusert i november 2001, har om lag 50% av brukerne skiftet tilbyder • I fjor 688.000

18. Kr Kr Kr Eks. på ”hard” regulering – marked 16 mobilterminering… Indirektetilknyttetkunde Originering Destinasjon Terminering Tilbyder Direktetilknyttetkunde

19. Eksempel på “hard” regulering - 2 • Vesentlig lavere termineringspriser • halvering for NetCom (fra 91øre til 45 øre) • ca 30 % for Telenor (fra 65 øre til 45 øre) gradvis mot 2010 • Fra 1. juli 2008: • Symmetriske priser på 60 øre • Bruttotap på ca 1 mrd kr • Forventet gevinst for forbrukerne minst 0,6 mrd kr – hovedsakelig fasttelefonikunder

20. Forholdet til EU/EØS • Samme regelverk gjelder i hele EØS-området og harmonisering av bruken er et uttrykt mål • Det felleseuropeiske regelverket forutsetter at det implementeres og anvendes likt • for eksempel at samme virkemiddel brukes for å løse like problem

21. Europeisk harmonisering • Harmoniseringen er viktig for å sikre likebehandling av tilbyderne uavhengig av hvilket land de opererer i • Vanskelig balanse mellom nasjonale forskjeller og europeisk harmonisering, men • Harmonisering betyr IKKE at medisinen skal doseres likt ; doseringen avhenger av den konkrete nasjonale situasjonen • Men må samme medisin brukes?

22. Og hva skjer nå - spesielt • Direkte EØS-regulering av internasjonal gjesting i mobilnett (roaming) • Trådte i kraft for norske brukere 15. januar 2008, se www.npt.no for dine rettigheter • Nye, lavere priser fra august 2008 • Minuttaksering vs sekundtaksering • Nytt vedtak i marked 4 (tidligere 11) i løpet av året - konsekvenser for bredbåndsprisene? • Grunnlag for lavere mobilpriser nasjonalt – ny reduksjon i termineringsprisene fra juli 2008 • Ny prisregulering av mindre fast- og mobiltelefontilbydere? • Høyere bredbåndstelefonipriser fra Telio, og rettssak mot staten? • Mer konkurranse og bedre tilbud via det digitale bakkenettet; forhold knyttet til NTV-RiksTV-TV2 og konsesjonen for å bygge/drive bakkenettet uavklart.

23. Mer informasjon; • www.npt.no • www.npt.no/smp • www.telepriser.no • www.nettvett.no • www.bredbandsporten.no • Og PT-forum i Lillesand 11. juni 2008; “Er konkurransen i ekom-markedene bare et gode?”