Lesing i alle fag

1. Lesing i alle fag Jostein Andresen Ryen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

2. Er det slik? #avhengigavsosialemedier? Jeg står midt på Karl Johan og laster opp et bilde på Instagram av isen jeg spiser. Jeg legger til noen hashtags, før jeg går inn på Facebook, laster opp det samme bildet og skriver: "Koser meg med is på en solfylt dag i Oslo". En time senere tar jeg en kaffe på Kaffebrenneriet og iPhonen er oppe i det sekundet kaffen blir satt på bordet foran meg. Rett inn på Facebook, Instagram og Twitter. I dagens samfunn er sosiale medier stort sett hva vi unge bruker når vi kommuniserer med hverandre. Men hva er det som gjør at vi må dokumentere hver eneste lille detalj av vårt egentlig svært uinteressante liv? Selv både blogger jeg daglig, tvitrer, er ivrig bruker av Instagram og logger på Facebook ved enhver anledning. Når noen spør meg hvorfor, er svarene mine vage. Fordi jeg synes det er gøy? Alle andre gjør det? Jeg er avhengig? Jeg kan knapt huske livet uten hashtags, tweets og blogging. Jo, vent da, det var den tiden jeg hadde tid til å lese bøker. Men likevel elsker jeg dagens sosiale- og teknologiske samfunn. Men hva med deg? Hvorfor deler du viktige og mindre viktige øyeblikk på sosiale medier? Skriv gjerne til Si ;D om hva sosiale medier betyr for deg: sid@aftenposten.no. Henriette Sophia Danielsen, praksisvikar i Si ;D

3. Fra Aftenposten 28.2.2012 - Vi har sånn hjemme også, forteller tvillingene Truls og Ludvig. Fingrene glir utålmodig over skjermen for å bla om til neste side fortest mulig. Ikke fordi e-boken er så spennende, men fordi det finnes andre og mer interessante apper på barnehagens lesebrett. - Sånn, da var boken ferdig! Truls navigerer kjapt ut av billedboken og videre til spillet med krokodillen . - Det morsomste er spillene, slår guttene fast.

4. Fra NTB: 16.01.2012 Trondheim (NTB): Ungdom med lese- og skrivevansker har vanskelig for å klare overgangen til arbeidslivet. Risikoen for å ende som trygdemottaker eller sosialklient er høy, viser ny forskning. - Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving, møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin Kristine Pape til Adresseavisen. I hennes studie inngår 8.500 nordtrønderske ungdommer som er fulgt gjennom circa ti år, fra ungdomsskole- og videregående og fram til de var mellom 24 og 28 år. Studien viser at problemene starter tidlig. Blant gutter med skrive- og lesevansker som skoleelever hadde 23 prosent gått i minst 180 dager på trygd, sykepenger eller sosialstøtte ti år senere. For gutter uten lese- og skrivevansker var andelen 16 prosent. Blant jenter var forskjellene større: 35 prosent av dem med lese- og skrivevansker hadde mottatt støtte til livsopphold gjennom lang tid, mot 20 prosent blant dem uten tilsvarende problemer. - Lese- og skrivevansker er ingen diagnose. Men vi vet at disse problemene ofte går sammen med atferdsvansker, angst og depresjon, sier Pape. Rundt 10 prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker.

5. Når skårer norske elever lavere enn forventet? • når teksten er «voksen» eller «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger • når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing • når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten • når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning • når teksten er plassert på slutten av prøven

6. Når skårer norske elever høyere enn forventet? • når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst • når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten • når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent • når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema • når teksten krever forståelse av ironi, er morsom eller spennende • når de blir bedt om å ha egne meninger

7. Erfaringer • For mange elever i ungdomsskolen uten gode nok leseferdigheter • Ansvar for egen læring. Studietid. - skumlesing/søkelesing - lese oppgavene, finne svaret • Lystdrevet læring • lystbetont mengdelesing kan skape eller videreføre slumselesing • «norske elever gjør det dårligst på informasjonstunge og upersonlige tekster» (PISA 2010) • dårlige kontrollstrategier

8. Passiv lesing - eksempler • Les og ta notater • Lær kapittel 4 til prøven • Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene

9. Hva kan vi gjøre i skolen? • Alle timer er lesetimer NB: Mer lesetrening som ikke stjeler tid fra faget! • Skape gode lesesituasjoner Konsentrert lesing over tid gir større faglig utbytte og sosial gevinst i klasserommet.

10. Lesetrening på ulike nivå Mulig gjennom differensierte fagdager eller individuelt tilpassede opplegg MEN Den daglige lesetreningen må gjelde alle, slik at klassens/gruppens kompetanse heves

11. Leseengasjement har større innflytelse på leseprestasjonen enn sosioøkonomisk bakgrunn

12. Kvalitetslesing Tid og konsentrasjon Elevene må ha en grunn for å lese Lesingen må tilpasses teksttypen Nøyaktig lesing - må trenes - forutsetning for rask lesing Høytlesing sikrer at alt blir lest Samtale er en naturlig og nødvendig del av en leseøkt

13. Lærebokas betydning • De færreste reflekterer over hva de skulle lese • De færreste bladde igjennom og fikk oversikt • De færreste leste nøkkelordene eller så på bildene • De færreste stilte spørsmål med formålet med lesingen • De fleste regnet med at de skulle svare på spørsmålene bakerst • De fleste leste fort for å bli raskt ferdig (2 klasseromstudier i Mortensen-Buan 2006)

14. Fra Midgard 5

15. Prosessorientert lesing Førlesing: • Skape lesemotivasjon • Hva handler teksten om? BISON-BLIKK (bilder, innledning, siste avsnitt, overskrift, nb-ord) Dette er en skumlesingsstrategi. • Hva kan jeg fra før?

16. Prosessorientert lesing Spesifikk instruksjon • Strek under / skriv ned alle ord og setninger hvor det står noe om hvordan egypterne brukte Nilen. • Finn og marker alle steder det står noe om faraoene. • Les avsnittet og si med egne ord hva som sto der.

17. Prosessorientert lesing Underveislesing: • Overvåke egen lesing • Tankestopp. Hva kommer nå? • Skrive notater underveis. Streke under. • Andre teknikker: Tidslinje. Ordbank. • Nettlesing: Scanning

18. Prosessorientert lesing Etterlesing: • Gjenfortelle, svare på spørsmål, samtale • Min mening • Argumentere for eller imot

19. Prosessorientert lesing Publisering: • Framføring • Dramatisering • Skriving

20. Ikke modellér lesing for ofte – men ta det fram når det passer

21. Elevene må vite hvilke lesestrategier det er lurt å bruke

22. Fra Yggdrasil 6

23. Konkrete tips: Påstand - bevis • Læreren skriver en påstand eller et spørsmål på tavla • «Sola går i bane rundt jorda» og «Jorda går i bane rundt sola» • Elevene leser (høyt) og samler bevis for påstanden eller svar på spørsmålet • Individuelt – gruppe • Plenumsdiskusjon

24. Jorda går i bane: • Vi kan «se» det med et teleskop. • Vi har årstider. Sola går i bane: • Hvis jorda beveget seg, ville vi merke det. • Jorda er verdens midtpunkt

25. Kildekritikk Elevene skal «kunne orientere seg i et tekstmangfold og forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i stadig mer komplekse lesesituasjoner». Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Udir 2012 Kan vi jobbe med forskjellen mellom «det vi kan vite med stor grad av sikkerhet» og «det vi antar er sant på bakgrunn av empiri/evidens»?

27. Oppgave:Les sammen to og to. Skriv ned tre faktasetninger.

28. Det er bedre å fokusere på hvordan vi vet enn på hva vi vet

29. Gravskikker i det gamle Egypt Av: Terje Stenstad, Frilansskribent/forskningsformidler Like etter at folket i det gamle Egypt kronet en ny konge - en farao - begynte faraoen å forberede sin egen død. Døden ble sett på som begynnelsen til et nytt liv i en annen verden. I det gamle riket i Egypts oldtid (ca. 2630–2151 før Kristus) var folk sikre på at hvis faraoen fikk en flott pyramide som grav, ville han få evig liv som gud for dem. Pyramiden ble bygd av stein for å vare til evig tid. Balsamering For at liket skulle få "evig liv", måtte det balsameres og gjøres til mumie. Prester tok liket med til balsameringsverkstedet. Det lå i tempelet som tilhørte pyramiden. Her skar de et snitt i venstre side av kroppen for å fjerne lever og lunger. Organene ble tørket og plassert i beholdere som ble kalt kanoper. Hjernen ble også fjernet, mens hjertet ble igjen i kroppen for å være med videre i neste liv. Deretter la de kroppen i natronsalt, som hindret den i å råtne. Helt til slutt fylte de kroppen med tørre blader eller sagmugg og pakket kroppen inn i bandasjer av lin. Gravlegging Mumien ble først lagt i en trekiste. Trekista ble plassert i en stor kiste av stein, som ble kalt for sarkofag. Sarkofagen ble til slutt dekket til med et tungt lokk av granitt. Resten av gravkammeret fylte de med gjenstander som kongen brukte mens han levde. Det ble lagt gull, smykker og andre kostbare gjenstander i gravkammeret, men også tøy, møbler og våpen fra faraoens hjem. Gjenstandene var nødvendige å ha med i livet etter døden. Etter en aller siste seremoni med velsignelser gled tunge, store dører av granitt ned. En etter en sperret de adgangen fra tunnelen inn til gravkammeret. Publisert i Nysgjerrigper nr. 3-08

31. Fra wikipedia: Kheopspyramidenbestår av ca. 2,3 millioner steinblokker med en gjennomsnittsvekt på ca. 2,5 tonn, men enkelte av steinene veier opptil 15 tonn. Det blir sagt at hele 100 000 arbeidere arbeidet i 20 år med å bygge pyramiden, og at den ble bygget i månedene juli, august og september fordi det da pleide å være oversvømmelse i landet. På grunn av oversvømmelsene kunne ikke befolkningen jobbe på jordene sine. Kheopspyramiden var opprinnelig 146 meter høy, men 10 meter av toppen har forsvunnet. Grunnflaten er kvadratisk, hver side er 230 meter. Pyramiden er bygget så nøyaktig at det er maksimum 0,1% forskjell i lengden på sidene. Det sies at pyramiden skal ha blitt tegnet rundt 2467 f.Kr.

33. Begrepstrening

34. Lesing i naturfag • Læring i naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. • Språk er en hovedbarriere for å lære naturfag, og mange praktiske strategier kan hjelpe elevene forbi denne barrieren. • Strategier som elever bruker for å forstå en tekst, er de samme som de bruker når de gjør undersøkelser i naturfag.

35. Fra Naturfag 2

36. Førlesingsstrategi Vokabular • Hvilke ord tenker elevene på når de leser overskriften? • Alle går opp på tavla og skriver minst et ord. • Noen overraskende ord? • Elevene begrunner «sine» ord. Andre perspektiv: Fakta, personlige erfaringer

37. Tilstandsoverganger Hvis vi setter en gryte med vann på en varm kokeplate, vil temperaturen til vannet gradvis ____ fordi det får _____ varme. Men når vannet begynner å ____, ____ ikke temperaturen lenger til tross for at det stadig blir ____ varme. Synes du det er rart? […] Når isen ____, holder temperaturen seg konstant selv om vi ____ varme. Først når all isen har ____, ____ temperaturen igjen. Sett inn disse ordene (i riktig form): koke, smelte, øke, tilføre, stige. Ordene kan opptre flere ganger.

38. Bearbeide tekst Lage diagram av tekst

39. Klippefortelling Både i naturfag og i lesing handler det om å konstruere en helhet ut fra deler som vi ikke alltid forstår hvordan henger sammen.

40. Den sender ikke fra seg noe eget lys, men reflekterer lyset fra sola, akkurat som en refleksbrikke du lyser på med lommelykt. Månen går i bane rundt jorda. Når månen har gått en halv runde rundt jordkloden, treffer sollyset bare baksiden av månen. Derfor ser vi ikke månen i det hele tatt. Månen Når solstråler treffer hele den siden som av månen som vender inn mot jorda, ser månen helt rund ut. Vi sier det er fullmåne.

41. Oppskrift på pannekaker Visp inn eggene. Tilsett ca. halvparten av melken. Bland mel, sukker og salt. La røren svelle i ca. ½ time (gjerne over natten). Tilsett resten av melken. Rør godt til en tykk røre uten klumper.

42. Forskerlesing Blabb Vi forsker ennå på blabbing, for å finne ut mer. En dag vil vi kanskje blabbe et menneske. Hvordan vil verden da bli? Skal rike mennesker få lage blabbinger av seg selv? Tenk om alle i klassen så akkurat ut som deg? Hvordan skulle læreren sett forskjell? I 1997 skapte blabbing et kraftig spetakkel, da to skotske forskere blabbet en sau.

43. Blabb Hvorfor vil noen ha blabb i Norge? Er den utrydningstruet? Nei, ikke på verdensbasis. Ikke engang den skandinaviske blabbestammen er det, men den var nesten utryddet i Norge i flere år. I 1972 ble blabben fredet. Samene har tamrein å beskytte. Fordi de er urfolk, får de oftere fellingstillatelse enn sauebønder i for eksempel Hedemark og Akershus. Hva er blabb? (Fra Naturfag 2)

44. Blabb Gi og motta blabb Å skrive er en prosess. Å lære å skrive er også en prosess. Derfor er det viktig å kunne snakke om egne og andres tekster. Du kan lære mye om det å skrive ved å gi og få tilbakemeldinger og blabb. Blabb betyr positiv reaksjon, så det er viktig å understreke at dere ikke skal kritisere i hjel tekstene til hverandre. Dere skal være konstruktive. Hva er blabb? (Fra Kontekst 8-10)

45. Flere blabber fra Yggdrasil6: Blabben • Vilde og David var glad for at de satt trygt oppe i plankehytta den gangen de oppdaget blabben i bekken. • De syntes den så skummel ut fordi den var lang. Faren deres fortale at den kan bli over en meter. • Hvis den blir truet, kan den bite kraftig, • men den er ikke giftig. • Klarer den ikke å komme unna, kan den også ligge helt stille og late som den er død. • Nede ved orebekken trives blabben godt. Der svømmer den omkring og dykker etter insektlarver, frosker og småfisk. • Men den tar også mus, fugleegg og andre smådyr. • Blabben legger eggene sine i en gjødselhaug eller komposthaug.

46. Litterære spørsmål • Hvem er morderen? • Hvorfor gjorde hen det? • Hvordan havnet de i denne situasjonen, og hvordan skal de komme ut av den igjen? • Vil hen klare å overvinne monsteret? • Hvordan skal det gå med dem? (empati) • Hva er hemmeligheten deres? (nysgjerrighet) • Hvor dårlig kan det gå? (skadefro)

47. Faglige spørsmål • Når går trikken? • Hvor mye melk trenger jeg i røra? • Hvordan blir arbeidet mitt påvirket av de nye reglene for automatisk brannalarmanlegg? • Hvorfor kalles pyramidene faraoenes gravkammer, når det aldri er funnet lik der?

49. Vi leser for å skape mening Teksteksempel: Secret (fra Erik Lunds Historiedidaktikk) Oppgave: Arbeid i par og les Secret • Når ble dokumentet til? • Hva kan det fortelle? • Hvem laget dokumentet? • Lag 2 spørsmål dere ønsker svar på.

50. Norskfaglige tekster • Cliffhanger: Hvor skal vi legge reklamepausen? • I skjønnlitteratur: Lese sammen, stoppe og diskutere frampek/veien videre. • Elevene kan skrive videre selv.