Foredrag på Mørekonferansen 3. desember 2008 Den økonomiske politikken i en turbulent tid

1. Foredrag på Mørekonferansen 3. desember 2008Den økonomiske politikken i en turbulent tid Finansråd Tore Eriksen

2. Disposisjon • Internasjonal økonomi, med uro i finansmarkedene • Norsk økonomi • Hvordan møter norske myndigheter denne situasjonen? • Hvilke lærdommer kan vi trekke så langt?

3. Globalisering i flere faser - integrering av Kina og India i verdenshandelen Globaliseringsfaser Nord Amerika Kina og India Japan

4. Internasjonal økonomi Vekst i globalt BNP • Sterk vekst i verdensøkonomien de siste årene • Millioner løftet ut av fattigdom • Samtidig bygde det seg opp store ubalanser • Mange år med lave renter og stor investeringslyst i OECD-land Kilde: IMF

5. .… men så kom omslaget i det amerikanske boligmarkedet Case-Shiller indeks. 1.kv. 01 - 1.kv.08. Vekst fra samme kv. året før. Prosent • Fallende boligpriser • Økte tap i finansinstitusjoner • Uroen spredte seg raskt også til andre land • Uoversiktlig situasjon og mistillit mellom aktørene 5 Kilde: Reuters EcoWin

6. Risikopåslagene i pengemarkedene kraftig oppDifferanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. 5-dagers glidende gjennomsnitt. Prosentenheter.Dagstall. 1.jun. 07– 28. nov 08 Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank 1) Forventet styringsrente er avledet fra Overnight Indexed Swap (OIS) renter

7. Aksjekursene har falt betydelig Aksjekursutviklingen. Indeks for Verdens børser. Januar 2003=100 • Børsfall – særlig markert for finansaksjer • Boble som sprakk? • Pessimisme om fremtiden

8. Utsiktene har forverret seg i løpet av inneværende år Anslag, BNP-vekst for 2009 gitt på ulike tidspunkt • Vekstanslagene for 2009 kraftig nedjustert i løpet av 2008 • Consensus forecasts for 2009 viser nå: • -½ pst. i USA • -1 pst. i Storbritannia • -0,2 pst. i Euro- området Kilde: Consensus forecasts

9. Mange tiltak fra internasjonale myndigheter siden september • Sentralbanker har tilført ekstra likviditet • Utvidede innskuddsgarantiordninger og garantier for nye banklån • Koordinerte rentekutt • Utvidelse av sikringsordningene for bankinnskudd • Egenkapitalinnskudd i bankene • Forbud mot short selling

10. Innskuddsgarantiordninger i andre land • Mange land har utvidet sine innskuddsgarantiordninger midlertidig. Noen har stilt fulle garantier for alle innskudd (bl.a. Irland, Australia, Tyskland, Frankrike, Østerrike og Hellas). • I Sverige er garantibeløpet hevet fra 250 000 til 500 000 SEK, og i USA fra $ 100 000 til $ 250 000. • EU-landene ble i oktober enige om permanent å heve minimums-beløpet til € 50 000, og til € 100 000 innen ett år. Det vurderes nå om dette også skal gjøres til en øvre grense fra slutten av 2011. • Dette kan få konsekvenser for den norske garantiordningen ved innlemmelse i EØS-avtalen. • Norske myndigheter ser på forslaget som uheldig og arbeider aktivt for å søke å få til endringer.

11. Disposisjon • Internasjonalt bakteppe (uro i finansmarkedene) • Norsk økonomi • Hvordan møter vi denne situasjonen? • Kan vi trekke noen lærdommer?

12. Også veksten i norsk økonomi avtar, etter svært sterk vekst i flere år BNP for Fastlands-Norge og handels-partnerne. Prosentvis vekst fra året før • Historisk høy vekst de fire siste årene • Rekordhøy vekst i sysselsettingen og svært lav arbeidsledighet • Lavere vekst i 2008, men fortsatt høy kapasitetsutnytting • Internasjonalt avtar veksten – og usikkerheten om den videre utviklingen er stor 2008

13. Hvordan påvirkes Norge av uroen? Noen kanaler: • Umiddelbar virkning i finansmarkedene:- aksjekursene har falt med 55 pst. siden nyttår- bankenes finansiering dyr og vanskelig tilgjengelig- ustabil valutakurs • Lavere etterspørsel på eksportmarkeder og fall i prisene på eksportprodukter • Økt pessimisme og mer forsiktige husholdninger og bedrifter • Virkninger på Statens pensjonsfond

14. ….og utslagene på Oslo Børs har vært betydelige

15. Også norske banker merker finansmarkedsproblemene Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og styringsrenten. Prosentpoeng • Norske banker har ikke hatt tap på subprimelån, men de berøres av uroen • Innlånskostnadene har økt, og det er vanskeligere tilgang på langsiktig finansiering • Men: • Norske banker har høy innskuddsdekning, de har i flere år hatt god inntjening og de har hatt små tap

16. Vekstutsiktene for Norge i 2009 er svekket de siste månedene BNP vekst i 2009. Fastlands Norge • BNP-vekst for Fastlands-Norge i 2009: • Finansdepartementet: 1,9 pst. Finansdepartementet26. september

17. Vekstutsiktene for Norge i 2009 er blitt nedjustert de siste månedene BNP vekst i 2009. Fastlands Norge • BNP-vekst for Fastlands-Norge i 2009: • Finansdepartementet: 1,9 pst. • Statistisk sentralbyrå: 1,1 pst. Statistisk sentralbyrå 13. oktober

18. Vekstutsiktene for Norge i 2009 er blitt nedjustert de siste månedene BNP vekst i 2009. Fastlands-Norge • BNP-vekst for Fastlands- Norge i 2009: • Finansdepartementet: 1,9 pst. • Statistisk sentralbyrå: 1,1 pst. • Norges Bank: 0,25 pst. Norges Bank –29. oktober

19. Utvikling i aksje- og obligasjonsmarkedet – et hundreårsperspektiv Samlet realavkastning siden 1900 Finanskrisen 2008 Aksjekrakk 1987 "IT boble" og 11/9 Oljekrise 2. verdenskrig 1. verdenskrig "Børskrakk" 1929 2008 Kilde: Finansdepartementet/Dimson, Marsh and Staunton

20. Hvordan møter vi denne situasjonen ? Vi har et robust stabiliseringspolitisk rammeverk: • Finanspolitikk- Regjeringen la fram et ekspansivt budsjett- ...og vil legge fram ytterligere tiltak i månedsskiftet januar/februar • Pengepolitikk- Norges Bank har satt ned renten og varslet flere kutt • Likviditetspolitiske tiltak overfor bankene- Tiltak fra Regjeringen og Norges Bank • Økte rammer for GIEK og Innovasjon Norge, statlig lån til eksportfinansiering. • Økt egenkapital i Kommunalbanken

21. Bruken av petroleumsinntekter opp på 4-prosentbanen Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland og strukturelt underskudd. Mrd. 2009-kroner • Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 92 mrd. kroner • Underskuddet svarer til 4 pst. av fondskapitalen slik denne er anslått i Nasjonalbudsjettet • Bruken av oljepenger økes med 14 mrd. kroner • Budsjettet bidrar til å øke samlet etterspørsel med en impuls tilsvarende 0,7 pst. av BNP i Fastlands-Norge

22. Penge- og likviditetspolitiske tiltak • Redusert styringsrenten i to omganger med til sammen ett prosentpoeng i høst • Signaliserer ytterligere nedgang. • Tilført ekstra likviditet: • F-lån i større omfang og med lengre løpetid enn normalt • Det er blitt tilført dollar mot sikkerhet i verdipapirer • Det er lempet på kravene til sikkerhet for lån

23. Tiltakspakke til bankene lagt fram 12. oktober • Bytteordning for verdipapirer • boligobligasjoner byttes mot statspapirer • omfang opptil 350 mrd. kroner • varighet opptil 3 år • vil bedre bankenes mulighet for langsiktig og stabil finansiering • Første auksjoner holdt 24. november og 1. desember, tildeling 21 mrd. kroner • Ytterligere to auksjoner før jul • F–lån i Norges Bank med 2 års løpetid • maks. størrelse på 1 mrd. kroner pr. bank • særlig innrettet mot mindre banker • Første auksjon holdt 26. november • Tildelt 12,6 mrd. kroner

24. Håndtering av vanskeligstilte institusjoner • Det rettslige rammeverket for vanskeligstilte institusjoner i Norge følges opp av Finansdepartementet og Kredittilsynet. • Håndteringen av den norske virksomheten til de islandske bankene viser at systemet virker. • Kaupthing: Offentlig administrasjon, statlig garanti for deler av innskuddene i filialen. • Glitnir: Likviditetsstøtte fra Bankenes sikringsfond, tilrettelegging for salg (SpareBank 1). • Landsbanki: Ordnet avvikling fra morselskapet.

25. Tiltak rettet mot eksportbedrifter og kommunene • Tiltak for eksportrettet næringsliv • Økt rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge • Inngått avtale om statlig lån til Eksportfinans • Tiltak for kommunene • Kommunenes lånemuligheter styrkes gjennom tilførsel av ny egenkapital til Kommunalbanken

26. Ytterligere finanspolitiske tiltak Brev til Stortinget 26. november: • legge fram forslag til finanspolitiske tiltak i månedsskiftet januar/februar • målrettede og hensiktsmessig dimensjonert • utarbeide nye anslag for utviklingen i norsk økonomi • finanspolitiske tiltak skal ikke hindre en videre nedgang i Norges Banks styringsrente.”

27. Finanspolitiske tiltak i andre land • Få land har foreslått eller vedtatt konkrete finanspolitiske tiltakspakker • Flere land har lagt fram ekspansive budsjettforslag i høst, som Norge • Blant våre viktigste handelspartnere er Storbritannia det landet som har foreslått de kraftigste motkonjunkturtiltakene

28. Finanskrise og situasjonen for norske banker Er dette bankkrisen på 90-tallet på nytt? • Nei, vesentlige forskjeller: • Bankenes problem er likviditet, ikke soliditet. • 2008-krisen kommer fra USA, ikke fra Norge. • Gjeldsbelastningen er høy, men rentebelastningen er mindre. • Sterkere offentlige finanser og klarere rolle for pengepolitikken. Er dette 1929-krisen på nytt? • Nei, vesentlige forskjeller: • Myndighetene langt mer aktive, raskt ute med tiltak. • Folks sparepenger er i dag garanterte. • Langt bedre offentlig «sikkerhetsnett». • Men, den gang som nå en kredittfinansiert oppgang i formuespriser; 1929 i aksjemarkedet, nå særlig i boligmarkedet.

29. Disposisjon • Internasjonalt bakteppe (uro i finansmarkedene) • Norsk økonomi • Hvordan møter vi denne situasjonen? • Hvilke lærdommer kan vi trekke fra det siste året?

30. Toppmøte mellom G20-landene • Enighet om at for stor risikotaking, mangelfulle reguleringer i enkeltland og sterke internasjonale smitteeffekter er viktige årsaker til krisen. • G20 tar initiativ til regelverksendringer og styrket tilsyn og internasjonalt samarbeid. En rekke tiltak skal iverksettes før neste toppmøte i april neste år, og her vil IMF trolig få en nøkkelrolle. • Felles prinsipper for reform: • Gjennomsiktighet og tydeligere ansvarsforhold i finansforetak. • De finansielle markedenes «integritet» skal fremmes. • Nasjonal regulering i tråd med internasjonale retningslinjer. • Bretton Woods-institusjonene må reflektere de endrede finansielle tyngdepunktene i verden.

31. Veien videre • Den internasjonale finanskrisen innebærer store utfordringer • Myndighetene både internasjonalt og i Norge har vært raskt ute med tiltak • Myndighetene har høy beredskap og følger utviklingen nøye. Finansminister Kristin Halvorsen uttalte i sin høring i Stortinget i oktober: ”Vi er beredt til å sette i verk alle nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet og stabiliteten i norsk økonomi.”