«Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - Utvalgte emner

1. «Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder - Utvalgte emner Foredrag Industrijuristseminaret 2014, Geilo

2. Tredjepartsforhold • Tredjepartsforhold generelt • Back-to-back problemstillinger – utfordringer i regulering av kontraktsforhold og gjennomføringen • Krav mot andre enn medkontrahenten; «direktekrav» • Kontraktsteknikker for regulering av risiko for skade og ødeleggelse: «knock-for-knock» prinsipp og andre teknikker • Prosessuelle problemstillinger og utfordringer i tredjepartsforhold, herunder internasjonale relasjoner og voldgift

3. Tematikken • Forpliktelser – det tradisjonelle skjemaet • Enten kontraktsforpliktelser • Eller utenfor kontrakt, dvs. vanligvis erstatningskrav (delikt) • Tema her: Hvordan forhold utenfor «hovedkontrakten» innvirker på denne og vice versa

4. IKKE KONTRAKTS-RELASJON KONTRAKTSRELASJON Samarbeids-partner Kunde Skade-volder Side- leverandør Leveran- dør Skade- lidt Under- leveran- dør Side- under- leverandør Under-under- leverandør

5. Formålet er å belyse • Hvordan forhold utenfor hovedkontraktsforholdet påvirker hovedkontrakten og vice versa • Teknikker for å «kontraktsregulere» tredjepartsforhold • Avgrenser oss mot offentlige myndigheters myndighetsutøvelse

6. «back-to-back» - utvalgte emner

7. Back-to-back situasjonen • Back-to-back: Teknikk for å «samkjøre» vilkårene i Hovedkontrakten og Underentreprisekontrakten; terms and conditions, scopeofwork etc. • Formålet for den som er i «midten»: Kanalisere risiko «nedover» i kontraktskjeden Byggherre Hovedkontrakt Hoved- entreprenør Underentreprise- kontrakt Under- entreprenør

8. Siktemål med foredraget • Belyse metoder for å oppnå en effektiv risikooverføring fra hovedentreprenør til underentreprenør, begrensningene i risikooverføringer, og fordeler og ulemper ved forskjellige teknikker

9. Rettskilder • LoR 2005: Amund Bjøranger Tørum og Geir Frøholm: Back to back: Særlig om såkalt PPF (OPS) ved veiutbygging • Marius 2002: Stephen Knudtzon: • Problemstillinger knyttet til ”back-to-back” kontrakter i offshoreentreprise • LoR1996: Arve Engesæth: • Kontrahering av underleveranser, særlig om det såkalte back-to-back prinsippet • Svært få (ingen?) relevante dommer

10. Tolkning av back-to-back avtaler • Problemstillingen: Står de to kontraktene på egne ben, eller skal underkontrakten tolkes i lys av hovedkontrakten? • Utgangspunktet er selvfølgelig vanlige tolkningsprinsipper, det vil normalt si objektiv tolkning basert på ordlyden, jf. Rt. 2002 side 1155 (Professor Birkelandsvei 28 C-dommen) • Å legge vekt på formålet er imidlertid et anerkjent tolkningsmoment. Back-to-back formålet vil således normalt være en relevant faktor

11. Faneklausul - eksempel Back-to-back vilkår • «Hensikten er at denne kontrakten skal speile vilkårene i Hovedkontrakten slik at Hovedentreprenørens rettigheter og forpliktelser etter Hovedkontrakten overføres til Underentreprenøren, med mindre noe annet klart fremgår av sammenhengen. Ved tolkningen av denne kontrakten skal det legges stor vekt på dette formålet.»

12. ”Paramount” klausul • «Back-to-back prinsippet skal ha forrang foran alle andre bestemmelser og ved eventuell utilsiktet motstrid mellom Hovedkontraktens regulering og Underentreprenøravtalens regulering, skal den reguleringen som følger av Hovedkontrakten også gjelde for Underentrepriseavtalen. «

13. Definisjonen av arbeidsomfanget – kontraktsmessig leveranse • Hensikten er å sørge for at underentreprenørens arbeidsomfang blir definert så likt hovedentreprenørens arbeidsomfang som mulig, så langt underentreprisen gjelder • Er normalt enkelt når det er selvstendige arbeidsstykker som skal utføres, f.eks. en underentreprenør som skal stå for masseflyttingsarbeidene (eller tunnelarbeidene) i et større veiarbeidsprosjekt • Andre ganger er det vanskeligere, f.eks. hvor de arbeidene som skal utføres av underentreprenøren kun er deler av prosesser eller kapitler i hovedkontrakten

14. Definisjonen av arbeidsomfanget – kontraktsmessig leveranse – forts. • Ofte legges det for liten vekt på å tenke gjennom grensesnittene mellom underentreprenørens ytelse og hovedentreprenørens ytelse • Viktig å sørge for at alle relevante deler av hovedkontrakten videreføres. Det kan være relevante bestemmelser for tolkningen i andre deler av hovedkontrakten enn de som underentreprenøren skal utføre

15. Mangler • Reell harmonisering av mangelshåndtering sørger man for ved å definere arbeidsomfanget og kontraktsmessig leveranse likeartet, samt ved at kontraktsbestemmelsene er likeartet • Man risikerer imidlertid at reklamasjonsfristene ikke er harmonisert fordi reklamasjonsfristen normalt begynner å løpe ved levering. Levering i underentrepriseforholdet vil ofte være tidligere enn levering i hovedentrepriseforholdet • Det er derfor nødvendig med en bestemmelse som fastsetter at levering først skjer på det tidspunktet levering har skjedd i hovedforholdet

16. Forsinkelse • Det er svært sjelden at milepælene kan være 100 % back-to-back • Som oftest må underentreprenørens arbeid være ferdig en tid før hovedentreprenørens arbeid, for at hovedentreprenøren skal holde sine milepæler. Milepælene bør derfor forhandles individuelt og fastsettes basert på det som er nødvendig • Hvis man benytter standardenes system med hensyn til dagmulkt vil det oppstå en asymmetri fordi dagmulkten normalt fastsettes som en andel (en promille) av kontraktssummen. Dagmulkten blir derfor høyere i hovedforholdet

17. Forsinkelse – forts. • Kan avbøtes ved at: • Man harmoniserer satsene, det vil i praksis si at dagmulktssatsen i underentrepriseforholdet blir forholdsmessig mye høyere, eller at • Man skriver inn en erstatningsbestemmelse om at underentreprenøren er ansvarlig for det tap han påfører hovedentreprenøren ved en eventuell forsinkelse.

18. Krav om tilleggsvederlag • Må skilles mellom • Interne forhold (endringer og byggherre (hovedentreprenør) mislighold), dvs. forhold som kun kan gi underentreprenøren krav mot hovedentreprenøren, men hvor kravene ikke kan videreføres til byggherren, og • Eksterne forhold (endringer/byggherremislighold), dvs. der grunnlaget for tilleggsbetaling kan videreføres til byggherren. • Interne forhold må håndteres uavhengig av back-to-back situasjonen: Her er det jo ikke noe back-to-back

19. Krav om tilleggsbetaling mv. - forts. • Eksterne forhold: Ved kontraktsteknikken søker man å sikre at alle byggherremislighold og endringer fra byggherren videreføres via hovedentreprenøren til underentreprenøren, og at forhold som ikke anses som endringer eller byggherremislighold i hovedforholdet blir ansett som det i underleverandørforholdet.

20. Krav om tilleggsbetaling mv. forts. • Situasjonen der hovedentreprenøren har rettet krav mot byggherren uten at underentreprenøren har krevet hovedentreprenøren: • Med hensyn til endringer: Intet vilkår for å få tilleggsbetalt for endringer at hovedentreprenøren har blitt påført merutgift. Med andre ord kan hovedentreprenøren i prinsippet kreve tilleggsvederlag for endringer som underentreprenøren har utført, uten at han har mottatt et tilsvarende krav fra underentreprenøren. • Antakelig annerledes med hensyn til byggherremislighold: Her har hovedentreprenøren krav på dekning av "merutgifter". Dette må antakelig forstås som en erstatningsregel, jf. Rt. 2005 side 788 (Oslofjordtunnelen). Hvis man ikke har fått noe krav fra underentreprenøren kan det hevdes at man ikke har noen "merutgift”.

21. Krav om tilleggsbetaling mv. forts. • Dersom hovedentreprenøren først får tilleggsvederlag av byggherren for forhold som stammer fra underentreprisen, må han være forberedt på at han må gi fra seg dette uavhengig av manglende varsling e.l., jf. Borgarting lagmannsretts dom av 30. april 2003 (ScanInvest). • Vanligvis urealistisk å tro at man klarer å overføre all risiko til underentreprenøren.

22. Varslingsfrister • Normalt samme varslingsfrister, f.eks. "uten ugrunnet opphold". • Dette skaper imidlertid risiko for at varsling kan skje for sent i hovedforholdet, selv om det er tidsnok i underentrepriseforholdet, fordi hovedentreprenøren vanligvis vil ha behov for noe tid til egen saksbehandling. • Bør tenkes gjennom og kontraktsreguleres.

23. Identitetsklausul • Identitetsklausul: Bestemmelse om at underkontrakten skal tolkes og avgjøres på samme måte som hovedkontrakten. Kan utbygges med en bestemmelse om at en eventuell avgjørelse i hovedforholdet uten videre skal legges til grunn i underforholdet. Slike teknikker forutsetter at avgjørelsen i hovedforholdet kommer før avgjørelsen i underforholdet. • Kan også utbygges med at eventuell enighet mellom byggherre og hovedentreprenør skal legges til grunn også for underentreprisen, men er skummel fra underentreprenørens synsvinkel. Sensur etter avtaleloven § 36 kan tenkes.

24. Organisatoriske bestemmelser • Underentreprenørens rett til å delta i byggemøter. • Reelt behov. Stort sett fordel for alle parter. Har byggherren rett til å motsette seg dette? • Underentreprenørens rett til å delta direkte i forhandlinger med byggherren. • Reelt behov. Byggherren kan selvfølgelig motsette seg det (normalt ingen plikt til å forhandle overhodet), men bør aksepteres

25. Betaling • Særlig om "paidifpaid" klausuler. • Forklare begrepet • Ulempene ved systemet • Kan tenkes sensurert • Særlig om "paidwhenpaid" klausuler.

26. Plikt til å fremme krav og rett til å influere • Dersom hovedentreprenøren ikke viderefører underentreprenørens krav tar hovedentreprenøren selv risikoen. Det vil han ofte ikke ønske å gjøre • På den annen side kan også underentreprenøren ha en selvstendig interesse i at krav videreføres, både fordi det kan være lettere å få oppgjør fra byggherren, fordi hovedentreprenørens betalingsvilje og betalingsevne kan være avhengig av at han får gjennomslag for et krav osv.

27. Plikt til å fremme krav og rett til å influere – forts. • Det er vanlig at man avtaler at hovedentreprenøren er forpliktet til å videreføre krav fra underentreprenøren. • Kan imidlertid være behov for å avgrense mot "tullete" krav. • Også vanlig at det avtales at underentreprenøren skal ha fullt innsyn i kravsbehandlingen og rett til å influere på denne, herunder til å delta i møter osv.

28. «direktekrav»

29. Introduksjon til «direktekrav» • «Direktekrav» - hva er det? • Krav fra andre enn kontraktspart: Fra «C» mot «A» • Typisk misligholdskrav fra andre enn medkontrahenten • Skiller seg fra typiske deliktskrav ved at slike misligholdskravbare er aktuelle i «kontraktskjeder»

30. INNFØRING I DIREKTEKRAV • Ulike typer "direktekrav" og partskonstellasjoner • Direkte misligholdskrav; mangler og forsinkelse • Direkte krav på naturaloppfyllelse; fra byggherren mot underentreprenøren? Primært aktuelt ved hevning (”step in”) • Direkte vederlagskrav; fra underentreprenøren mot byggherren? • Begrepsbruk; direktekravskreditor (C) og direktekravsdebitor (A) • «Kontraktskjede»: Produsent /underentr(A) Selger/entreprenør (B) Kjøper/byggherre (C)

31. IKKE KONTRAKTS-RELASJON KONTRAKTSRELASJON Samarbeids-partner Kunde Skade-voler Side- leverandør Leveran- dør Skade- lidt Under- leveran- dør Side- under- leverandør Under-under- leverandør

32. INNFØRING I DIREKTEKRAV • Fordeler med direktekrav –for direktekravskreditor • Dekningsprivilegium: Medkontrahenten er insolvent • Medkontrahenten er nedlagt eller utilgjengelig • Medkontrahenten er ikke i stand til å rette mangelen • Direktekrav som bygger på subrogasjon • Trenger ikke å ha et krav mot medkontrahenten («as is») • Ulemper med direktekrav – for direktekravsdebitor • Kan måtte forholde seg til «tredjemenn»; kundens kunder • Kan mangle et eget apparat for å håndtere slike krav • Men; forarbeidenes begrunnelse; lite å beklage seg over hvis direktekravet er begrenset til det som medkontrahenten uansett kunne ha krevd

33. INNFØRING i direktekrav • Ulike grunnlag for «direktekrav» • Kontraktsrettslige bakgrunnsregler (lovfestede og ulovfestede) • Partsdisposisjoner (cesjon og tredjemannsavtale): NS, NTK og SBK • «Berikelses»-synspunkter • Erstatning utenfor kontrakt • Grunnlaget legger sterke føringer på innholdet • Kontraktuelle direktekrav • Omdreiningspunktet er kontraktsforholdet mellom A og B • Cs direktekrav mot A er følgelig avledet av Bs krav mot A

34. Hensynet til kontraktskjedens regulering • Problemstillingen: kan og bør C kunne fremme direktekrav uavhengig av hva som er avtalt mellom A og B? • Hvordan kan direktekrav forenes med hensynet til forutberegnelighet for A? • Komparativt utsyn - utviklingslinjer • Erstatningsretten har lenge ekspandert; rene formuetap, produktansvar etc. • Klar tendens i tysk, engelsk og fransk rett i retning av å ikke tillate direktekrav i strid med kontraktskjedens regulering • Kötz: ville «pervertere»/undergrave kontraktskjedens regulering • Utviklingen reiser reiser kompliserte spørsmål knyttet til forholdet mellom kontraktsansvar og deliktsansvar

35. strukturen i Lovreglene om direkte mangelskrav • Kjøpsloven § 84: ”(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.” • Bustadoppføringsloven § 37: ”Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegareavtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same monsom mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart.” • Ensartedevs. uensartedekontraktskjeder • Bestemmelsenehjemler også direktekrav i flere ledd: A-B-C-D-E

36. vilkår for og omfanget av kontraktuelle direktekrav • "Dobbeltbegrensningsmodellen” (springende regress) • Vilkår om mislighold i begge ledd • C må ha et krav mot B, og B må ha et krav mot A • «Double litigation»? Nei, bare prejudisiell vurdering av forholdet B-C • "Subrogasjonsmodellen"; C "trer inn" i Bs krav mot A • Tilstrekkelig at B har et krav mot A • Rettsteknisk enkelt; ènmangelsvurdering • Underlig der C har fått kontraktsmessig oppfyllelse av B? • Kontraktspraksis; NS3430/8405, NF/NTK • Deliktskrav– står i utgangspunktet på egne ben

37. Hva betyr disse vilkårene i praksis? • Problemstillingen: Hvordan beskytte seg mot direktekrav? • Ansvarsfraskrivelser og ansvarsbegrensninger i kontrakten A-B som «skjold» mot Cs direktekrav • Disse kommer indirekte til anvendelse også overfor C • Subrogasjonsmodellen; ett skjold • Som følge av Cs «inntreden» i Bs krav mot A, kommer As ansvarsfraskrivelser etc. overfor B, også til anvendelse overfor C • As ansvarsfraskrivelser overfor B gjelder altså som skjold også mot C • Dobbeltbegrensningsmodellen; to skjold – «back-to-back» • Her kan A i tillegg påberope seg Bsansvarsfraskrivelser etc. som skjold mot Cs direktekrav • Eksempel: «Knock-for-knock» mellom EPC-leverandøren (B) og oljeselskapet (C), stenger for visse direktekrav fra C mot underleverandøren (A) – forutsatt «storfamilie»

38. NB: Eksempler på utvidet direktekravsansvar • Bustadoppføringsloven § 37 andre ledd (jf. fbkjl. § 35 andre ledd): • «Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan avtalepart har, kan ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon enn det som kunne ha vore avtalt mellom forbrukaren [C] og entreprenøren [A]» • Underentreprenøren (A), som har inngått en kommersiell entreprisekontrakt med hovedentreprenøren (B), må finne seg i direktekrav fraforbrukeren (C) som bygger på preseptoriske regler • Det selvstendige «markedsføringsansvaret» i kjøpsloven § 86 • En særlig variant av informasjonsansvar, som verken er et deliktsansvar eller et kontraktsansvar: • Når tilvirker eller annen person i tidligere salgsledd har gitt opplysning som nevnt i § 18 (2), er han ansvarlig for tap kjøperen lider på grunn av opplysningen, i tilfelle solidarisk med selgeren. Reglene i § 40 gjelder tilsvarende • Selvstendig ansvar; slike direktekrav er ikke avledet av Bs krav mot A

39. Oppsummering: karakteristiske trekk ved KONTRAKTSRETTSLIGE BAKGRUNNSREGLER • Bare aktuelt i kontraktskjeder; As mislighold har forplantet seg gjennom kontraktskjeden (vs. deliktskrav) • Direktekravet er avledet av Bs krav mot A • Respekterer kontraktskjedens regulering; As ansvar overfor B setter en grense for direktekravets omfang • I motsetning til deliktskrav • "Inntreden" og betydningen for klassifisering av direktekrav • Foreldelse, prosessuelt, voldgift

40. ULOVFESTEDE, KONTRAKTSRETTSLIGE BAKGRUNNSREGLER? Spørsmålets aktualitet • Direktekravet kan ikke bygges på andre grunnlag, typisk lov eller kontrakt • Eksempler ved kjøp, tilvirkning og entreprise; kommersielle entrepriser, konsulentansvar Behovet for direkte misligholdskrav på ulovfestet grunnlag • Begrenset lovgivning; tilvirkning og entreprise • Stringens i obligasjonsretten; alminnelige kontraktsrettslige prinsipper • Unngå å legge andre regelsett i ”strekk” og beskytte kontraktskjedens risikoregulering; deliktsreglene (engelsk rett) Behovet for et "analyseverktøy" • Stringent analyseverktøy vs. skipperskjønn • Rt. 1998 s. 656 gir begrenset veiledning

41. ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER Analyseverktøyets rettskildemessige forankring • Syntese av lovregler, rettspraksis, forarbeider og teori Analyseverktøyets struktur og begrensninger • Navigasjonsverktøy og sjekkliste Tre grunnvilkår for direkte misligholdskrav som kan utledes fra lovreglene om rettspraksis • Kontraktskjede (vs. deliktsansvar; informasjonsansvar, produktansvar osv.) • A må ha misligholdt overfor medkontrahenten (B) • B må ha et "tilsvarende" krav mot A

42. ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER Dersom grunnvilkårene er oppfylt: Sentrale retningslinjer og vurderingstemaer • Konsekvenshensynet - Stringens i kontraktsretten - Ligger typetilfellet tett opp til en lovregel eller en dom? 2. Direktekravskreditors behov for direktekrav – - konsekvenshensynet • Bør C ha et misligholdskrav mot sin medkontrahent(B), jf. dobbeltbegrensningsmodellen? – Konsekvenshensynet gir begrenset veiledning; kjl. § 84 vs. buofl. § 37 og Rt. 1998 s. 656

43. ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER Noen andre retningslinjer; støttemomenter • Forretningspraksis og kontraktspraksis; sjelden entydig, NS = subsidiært • Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos direktekravsdebitor; Rt. 1981 s. 445 • Hensynet til B; taler normalt for direktekrav, men kan også medføre betenkeligheter; direktekrav mellom sideentreprenører? • Betydningen av As eventuelle "særlige stilling", jf. Rt. 1998 s. 656 og betydningen av ”direkte kontakt” • Hensynet til direktekravsdebitor (A) • Betydningen av at subsidiaritet eventuelt kan avbøte betenkeligheter med direktekrav; se neste punkt

44. ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER Anvendelse av analyseverktøyet; noen typetilfeller • Direkte mangelskrav fra byggherren mot underentreprenøren eller underleverandøren? Konsekvenshensynet; buofl. § 37 og Rt. 1998 s. 656 • Direkte mangelskrav fra byggherren eller løsørekjøperen mot konsulenter? Konsekvenshensynet; buofl. § 37 og avhl. § 4-16 Konsulent; rådgivende ingeniør etc. Byggherre Entreprenør

45. Direktekrav på naturaloppfyllelse? • Naturaloppfyllelse; rett til å kreve utført arbeid • Aktualitet • Byggherren (C) ønsker å heve kontrakten med hovedentreprenøren (B) og tre inn i kontrakten med underentreprenøren (A) • Typisk aktuelt der B er i vesentlig mislighold eller har gått konkurs • Avtale om direktekrav på naturaloppfyllelse: «Step-in-right» ved hevning • Bakgrunnsregelom direktekrav på naturaloppfyllelse? • Flere særlige utfordringer med slik «inntreden» • B er konkurs; forholdet til boets inntredelsesrett - subsidiært • Vil innebære debitorskifte uten samtykke? Sikkerhetsstillelse? • Må være betinget av at A får oppgjør – direkte vederlagskrav? • Betydningen av at A har et utestående hos B; praktisk ved Bs konkurs

46. Direkte vederlagskrav mot byggherren? • Problemstillingen • Hovedentreprenøren (B) er konkurs og underentreprenøren (A) ønsker å kreve sitt utestående direkte av byggherren (C) • Rettskildebildet; kommisjonsloven • Vilkåret om at B må ha et tilsvarende krav mot C; stenger uansett for slike direktekrav der byggherren fullt ut har gjort opp med B • Ikke grunnlag for å pålegge C å betale mer enn en gang • Likhetsprinsippet i konkurs; bør underentreprenøren (A) stilles sterkere enn resten av Bs usikrede kreditorer? • Enstemmig teori • Hovedentreprenøren (B) er solvent; rettstekniske hensyn

47. ER DIREKTEKRAVSREGLENE FRAVEKETI KONTRAKTSPRAKSIS? NS 3430; subsidiær adgang for byggherren NS 8405; subsidiær adgang for byggherren

48. Direktekrav i internasjonale kontraktskjeder? • Problemstillingen • Kontrakten mellom A og B er regulert av et rettssystem som ikke hjemler direktekrav, mens kontrakten mellom B og C er regulert av norsk rett • Internasjonale kjøp; forenlig med CISG? • Vernetingspørsmål; Luganokonvensjonen • Er det noen grunn til at A skal kunne motsette seg «legalcesjon» til C basert på kjl. § 84?

49. "DIREKTEKRAV" PÅ GRUNNLAG AV deliktsREGLENE? Deliktskrav vs. kontraktsbaserte direktekrav • As mislighold overfor B er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til å utløse deliktsansvar overfor Bsmedkontrahent C. • Den tradisjonelle begrunnelsen; et rent mislighold er ikke et brudd på alminnelige handlingsnormer • En mindre konstruktiv begrunnelse; begrenset behov for å anse mislighold som et delikt pga. bakgrunnsreglene om direktekrav • Rene formuestap (forsinkelse/ph) vs. fysisk skade "Informasjonsansvar" for den prosjekterende? • Vilkårene som ble oppstilt i "Takstmannsdommen” • Rekkevidden av ansvarsbegrensninger; forbehold om SoW

50. Direktekrav på deliktsgrunnlag i kontraktskjeder? • Som nevnt innledningsvis; problemstillingen aktualiserer en privatrettslig klassiker • Forholdet mellom erstatningsreglene i og utenfor kontrakt • Valgrett = «pervertering»? • Eksempel • Kan kjøper C «komme seg rundt» As ansvarsfraskrivelse overfor B gjennom å bygge kravet på culpa (utenfor kontrakt) i stedet for kjl. § 84? • Ved grov uaktsomhet skal i utgangspunktet uansett ansvarsfraskrivelsen settes til side • Valgrett eller konsumsjon?