SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET

1. SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET Yngvild Nilsen, seksjonssjef Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet

2. Utdanningsetatens føringer • Krav om 48 timers forberedelsesdel og vurderingskriterier på muntlig eksamen – følger innføringen av Kunnskapsløftet • Alle eksamensoppgaver til muntlig eksamen gi opplysninger om vurderingskriterier

3. Om vurderingskriterier • Vurderingskriterier kan defineres som det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som teller/hva vi legger vekt på ved vurdering. • For å vurdere læringsprosess eller resultater er det viktig å sette kriterier for hva som må gjøres for å nå et læringsmål. Kriterier former en basis og gir en prioritering for det som skal vurderes. Dette betyr at når man utformer kriterier, bestemmer man hva som er viktig.

4. Styringsdokumenter • Læreplanverket for Kunnskapsløftet • Opplæringslova med forskrift gjeldende fra 1.8.2006 http://www.lovdata.no/ - er på høring nå • Prinsipper for opplæringen – inkludert Læringsplakaten • Omtale av vurdering i grunnopplæringen i læreplaner for kunnskapsløftet • Sentralt gitt eksamen med vurderings-/sensorveiledninger

5. Forskrift til opplæringslov § 3-3 og § 4-4 Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.      Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.

6. Vurdering av eksamensprestasjonen • Grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene i læreplanen. • Eksamen skal organiserast slik at eleven kan få vist breidd og djupn i kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram på eksamen (§ 3-14, § 4-15).

7. Overordnede retningslinjer: Forskrift til oppl.lov, kap. 3 og 4 http://www.lovdata.no Lokale retningslinjer i Oslo Revidert utgave fra 1. februar 2009 http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ Eksaminators og sensors rolle

8. Fra retningslinjene • Sensor skal gi begrunnelse for karakteren med utgangspunkt i vurderingskriteriene slik at elevene forstår grunnlaget for karaktervurderingen • Ved uenighet: Eksaminator og sensor kan hver for seg kreve protokolltilførsler dersom de har merknader til sensureringen eller eksamensavviklingen (oppbevares 1 år i tilfelle klagesak) • Eksaminator og sensor skal etter eksamineringen av hver elev i eksamenspartiet vurdere deres individuelle kompetanse, slik denne framkommer på eksamen. Karakter settes etter hver elev har vært oppe.

9. Kriteriebasert/standardbasert/målrelatert vurdering – vurdering som måler elevens prestasjoner opp mot på forhånd gitte kriterier på måloppnåelse Normbasert/grupperelatert vurdering – at karakterene settes på en på forhånd gitt fordeling Individrelatert vurdering –i forhold til egen utvikling, egne forutsetninger Grunnlaget for vurdering - vurderingsteori

10. Grunnlaget for vurdering i Kunnskapsløftet • Kriteriebasert/standardbasert/målrelatert vurdering – vurdering som måler elevens prestasjoner opp mot på forhånd gitte kriterier på måloppnåelse • En konkret beskrivelse av kompetanse, som elevens prestasjon måles opp mot, som f. eks. eleven leser med flyt, eleven mestrer multiplikasjon av tosifrede tall • Kriteriene kan angi en grense for godkjent kompetanse, som f. eks. førerprøven • eller de kan angi ulike grader av kompetanse http://www.lovdata.no/

11. Sensors og eksaminators rolle ved muntlig, praktisk og muntlig – praktisk eksamen • Faglærer/eksaminator og sensor får melding om eksamen normalt 1 uke før elevene får opplysning om trekkfag. Faglærer tar kontakt med sensor. • Perioden fram til eksamen brukes til å diskutere og ferdigstille oppgavesettet. • Den eksterne sensoren avgjer i samarbeid med skolen kva eleven skal eksaminerast i(§ 4-29). • Hvis sensor ønsker å foreslå endringer i oppgavesettet, må faglærer/eksaminator ha beskjed om det senest 2 dager før melding om eksamen gis til elevene. • Sensor kan bare påvirke utformingen av selve oppgavesettet.

12. Faglærer utarbeider forslag til oppgavesett bestående av: • eksamensoppgaver • vurderingskriterier • informasjon til elevene. Elevene skal få informasjon om: • vurderingskriterier • tillatte hjelpemidler til eksamen • tidsramme for eventuell presentasjon/praktisk del • og hva som skjer i den faglige samtalen etter presentasjonen.

13. Faglærer og sensor skal uken før eksamen: • bli enige om det endelige oppgavesettet • diskutere kriteriene for vurdering av eksamenspresentasjoner i faget. • avtale i hvor stor grad sensor skal delta i den faglige samtalen på eksamen. Elevene skal få informasjon om rollefordelingen mellom faglærer/eksaminator og sensor før eksamen. Dersom det oppstår uenighet mellom eksaminator og sensor om gjennomføringen av eksamen, skal rektor på eksamensskolen kontaktes

14. Særskilt tilrettelegging • Tilrettelegging skal sørge for at forholdene blir lagt til rette slik at eleven får vist kompetansen sin ut fra målene i læreplanen • Tilrettelegging skal kompensere for problemer eleven har, ikke gi fordeler framfor andre elever • Elever med IOP kan velge om de vil ha karakter § 3-6 • Elever som er fritatt for vurdering med karakter, skal ikke opp til eksamen § 3-16 • Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemålene i faget

15. I forberedelsesdelen • Faglærer kan gi veiledning i forberedelsesdelen som å svare på spørsmål og eventuelt godkjenne problemstillinger • Faglærer skal ikke undervise

16. Om eksamensoppgaven • Selve presentasjonen skal ikke ta mer enn halve eksamenstiden • Eksamen skal ha tilknytning til temaet/oppgaven som elevene har jobbet med i forberedelsestiden • Utgangspunktet for samtalen er gitt eksamensoppgave og elevens prestasjon, samt eventuelt andre deler i fagrapporten som har relevans for temaet

17. De to konvoluttene de hadde fått lirket et ark ut og inn av, inneholdt oppgavene i Bokføring I og Kontorarbeide. Følgelig drev de elevene frem til å bli eksperter i postering av gårdkjøp og i å linjere opp en forhandlingsregning - «Dette er pensum, dere bør regne med som nesten sikkert at dere kan få dette til eksamen!» - men i sin opphissede tilstand glemte de å legge vekt på andre, selvsagte ting. Agnar Mykle, Lasso rundt fru Luna