Skolering i gjennomf ring av muntlig eksamen i n ringslivs konomi og entrepren rskap

1. Skolering i gjennomf�ring av muntlig eksamen i n�ringslivs�konomi og entrepren�rskap/bedriftsutvikling Johs Totland Rektor ved Akademiet vgs Bergen tidl. r�dgiver i Utdanningsdirektoratet Takk for invitasjonen PresentasjonTakk for invitasjonen Presentasjon

2. Om meg

3. Innhold Styringsdokumenter, rammer L�replanene i Kunnskapsl�ftet: Hva er nytt? Hva skal vi vurdere? Hva er kompetanse? Forholdet mellom kompetansem�l og vurderingskriterier? Eksempler p� hvordan lage vurderings-kriterier ut fra kompetansem�lene i l�replanen. Eksamenstyper og vurderingsformer Eksamen: 48 timers forberedelse - handlingsrom og muligheter

4. Styringsdokumenter

5. Lov og forskrift

6. Litt �fin-jus� SPESIALLOV �st�r over� dvs. er viktigere enn GENERELL LOV LOV �st�r over� FORSKRIFT FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte for � forst� LOV og FORSKRIFT RETTSAVGJ�RELSER, i lagmannsretten og s�rlig i H�yesterett skaper presedens dvs. en oppfatning av hva vedkommende paragraf betyr.

7. Rettigheter og plikter

8. Oppl�ringslova � 1-2. Form�let med oppl�ringa �..Den vidareg�ande oppl�ringa skal ta sikte p� � utvikle dugleik, forst�ing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, l�rlingane og l�rekandidatane i deira personlege utvikling�. ��Oppl�ringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang l�ring og st�tte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit h�gt kompetanseniv� i folket.

9. Oppl�ringslova

10. Oppl�ringslova � 3-4. Innhald og vurdering i den vidareg�ande oppl�ringa �����

11. Forskrift til oppl�ringslova � 4-1. Rett til vurdering Elevar, l�rlingar og l�rekandidatar i offentleg vidareg�ande oppl�ring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det skal leggjast vekt p� � gi god tilbakemelding og rettleing til elevane, l�rlingane og l�rekandidatane. Det skal ogs� leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering. Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte.

12. Forskrift til oppl�ringslova � 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi l�pande i oppl�ringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til � fremje l�ring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa oppl�ring. Undervegsvurdering kan ein gi b�de med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om niv�et til eleven ved avslutninga av oppl�ringa i faget.

13. Forskrift til oppl�ringslova � 4-5. Vurdering utan karakter i fag ������ I vidareg�ande oppl�ring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, l�rlingen og l�rekandidaten st�r i forhold til kompetansem�la i faga i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet med sikte p� at dei p� beste m�te skal kunne n� desse m�la. L�rekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den oppl�ringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. � 6-37 tredje ledd og oppl�ringslova � 5-5 f�rste ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven, l�rlingen og l�rekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller l�rebedrifta minst ein gong kvart halv�r gjennomf�re ein samtale med eleven, l�rlingen eller l�rekandidaten.

14. Forskrift til oppl�ringslova � 4-6. Vurdering med karakter ������ Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, ogs� ha karakterar i fag, i orden og i �tferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg f�r dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppn�dd p� det tidspunktet da karakteren blir fastsett. ��������

15. Forskrift til oppl�ringslova � 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag ������ Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansem�la i l�replanene for fag slik dei er fastsette i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppn�dd p� tidspunktet for vurderinga, og ut fr� det som er forventa p� dette tidspunktet. F�resetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til �tferd skal ikkje inng� i fagvurderinga. ������ Karakterar til eksamen, fag-/sveinepr�ve og kompetansepr�ve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har n�dd dei kompetansem�la i l�replanen i faget eller faga ein blir pr�vd i. ������ Stort fr�v�r, same kva grunnen er, kan f�re til at grunnlaget for � gi vurdering med standpunktkarakter manglar.

16. Hva inneb�rer endringen i � 4-6 og 4-7? At skillet mellom fagkarakter og vurdering av �dei andre m�la� blir enda klarere

17. Utdanningsdirektoratet sier dette om underveisvurdering (publisert 18.12.07) Gjennom underveisvurderingen f�r l�rer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (ogs� terminkarakter) har p� samme m�te som underveisvurdering uten karakter som form�l � fremme l�ring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i oppl�ringen skal settes p� grunnlag av den kompetansen eleven har oppn�dd p� det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet p� dette tidspunktet (�� 3-7, 4-7). http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3173

18. Utdanningsdirektoratet sier dette om sluttvurdering Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svennepr�ver. Sluttvurdering omfatter ogs� vurdering til kompetansepr�ve og realkompetansevurdering. Det kan klages p� sluttvurdering. Det kan ogs� klages p� vedtak om ikke � sette standpunktkarakter (� 5-1)Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppn�dd i faget ved avslutningen av oppl�ringen (�� 3-3, 4-4).Standpunktkarakteren skal ikke v�re noe �gjennomsnitt� av tidligere terminkarakterer eller pr�vekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget p� det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (�� 3-7, 4-6, 4-7). Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansem�lene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgj�rende vekt p� en enkelt pr�ve. En pr�ve som bare m�ler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke v�re et tilstrekkelig grunnlag for � vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen m� ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering f�r l�rer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetanseniv�et som eleven har oppn�dd ved avslutningen av oppl�ringen

19. Avdelingsdirekt�r i Utdanningsdirektoratet Siv Hilde Lindstr�m i Utdanning.no 9.5.08

20. Avdelingsdirekt�r i Utdanningsdirektoratet Siv Hilde Lindstr�m i Utdanning.no 9.5.08 forts.

22. Forskrift til oppl�ringslova 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar �����..�� Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har sv�rt l�g kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har l�g kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har noks� god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifr� kompetanse i faget. I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga best�tt/ikkje best�tt. Kva fag dette gjeld, er fastsatt i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet. For � f� karakteren best�tt skal vurderinga minst tilsvare karakteren 2.

23. Prinsipper for oppl�ringen - elevmedvirkning Skolen og l�rebedriften skal legge til rette for at elevene f�r erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning Elevmedvirkning inneb�rer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens l�ring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomf�ring og vurdering av oppl�ringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder l�replanverket.

24. Prinsipper for oppl�ringen � tilpasset oppl�ring og likeverdige muligheter Oppl�ringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og ogs� kunne oppleve gleden ved � mestre og n� sine m�l. Alle elever skal i arbeidet med fagene f� m�te utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre p� egen h�nd eller sammen med andre. Det gjelder ogs� elever med s�rlige vansker eller s�rlige evner og talenter p� ulike omr�der. Tilpasset oppl�ring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av l�restoff, arbeidsm�ter, l�remidler samt variasjon i organisering av og intensitet i oppl�ringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike l�ringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansem�l

25. Prinsipper for oppl�ringen - l�reres og instrukt�rers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal l�rere og instrukt�rer skape forst�else for form�lene med oppl�ringen og framst� som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i l�ringsarbeidet. Skolen og l�rebedriften skal v�re l�rende organisasjoner og legge til rette for at l�rerne kan l�re av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomf�ring og vurdering av oppl�ringen. L�rere og instrukt�rer skal ogs� kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid.

26. L�replaner - et kort tilbakeblikk

27. L�replaner - et kort tilbakeblikk

28. L�replanene for Kunnskapsl�ftet

29. Kompetansem�l Fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for l�ring Kompetanse er �evnen til � mestre en kompleks utfordring eller utf�re en kompleks aktivitet eller oppgave�

30. Kunnskap m� aktiveres�

31. Kompetanse er mer enn kunnskap� Begrepet kompetanse brukes av og til synonymt med kunnskap, men ofte ogs� ofte i kombinasjonen med evner og motivasjon. Aristoteles skiller mellom � vite/kunne (episteme), ha dyktighet (techne), og � ha klokskap (fronesis). Den f�rste type for kunnskap beh�ver man for � forst� hvordan verden er oppbygd og hvordan den fungerer. Dette er den vitenskapelige kunnskapens oppgave. Man trenger en annen type kunnskap for � lage, skape og produsere, og dette kaller man den produktive kunnskapen. En tredje type kunnskap anvender man for � utvikle skj�nn, visdom og klokskap for � kunne leve som etiske mennesker og demokratisk samfunnsborgere.

32. Hva kjennetegner nye l�replaner? Tydelige kompetansem�l - fra aktivitet og prosess til l�ringsutbytte St�rre lokal frihet i valg av l�restoff, arbeidsm�ter og organisering for bedre � ivareta prinsippet om tilpasset oppl�ring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammen-heng i oppl�ringen

33. Ingen kategorisering L�replanene for fag har ingen kategorisering av kompetansem�lene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system � f. eks. Bloom

34. Vurderingskriterier i St.m.nr.30 Kvalitetsutvalget foreslo at det skulle utarbeides kompetansebaserte vurderingskriterier for alle l�replaner. Departementet mener at det er kompetansem�lene i l�replanene for fag som skal styre innholdet i oppl�ringen, og slik kunne legges til grunn for vurdering av elevenes og l�rlingenes grad av m�loppn�else. M�lene i l�replanene for fag m� v�re utformet slik at elevene vurderes ut fra disse. Det vil derfor v�re n�dvendig at det b�de p� lokalt niv� og i forbindelse med nasjonale pr�ver utvikles vurderingsstandarder eller � kriterier.

35. Kjennetegn p� m�loppn�else (vurderingskriterier) Kjennetegn p� l�ring/m�loppn�else beskriver kvaliteten p� elevenes mestring i lys av m�loppn�else

36. Kompetansem�l og kjennetegn � hva er forskjellen? Kompetansem�l � det eleven skal mestre etter endt oppl�ring p� ulike �rstrinn Kjennetegn � en beskrivelse av kvaliteten p� det eleven mestrer ift kompetansem�lene NB! Kjennetegn kan ikke erstatte kompetansem�l

37. Lokalt l�replanarbeid 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag Lage kompetansem�l Tolke kompetansem�lene Lage lokale delm�l/fylle kompetansem�l med innhold Lage lokale kjennetegn p� m�loppn�else (vurderingskriterier) 2. 4. 7. 10. trinn + videreg�ende oppl�ring Tolke sentralt gitte kompetansem�l Fylle kompetansem�l med innhold og evt. lage lokale delm�l Lage lokale kjennetegn p� m�loppn�else (vurderingskriterier)

38. Hva gj�r mange galt?

39. Noen eksempler p� feile m�ter � lage kjennetegn p� m�loppn�else p�

40. Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn b�de p� atferd og l�ring Eksempel fra en skole:

41. Flere eksempler p� kriterier som er i hovedsak er kjennetegn p� atferd Eksempel fra en skole: H�y grad av m�loppn�else i samfunnsfag � karakteren 6: Er sv�rt aktiv i timen Viser meget stor interesse for faget Deltar sv�rt ofte i diskusjoner Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon Har evne til � stille kritiske sp�rsm�l og se sammenhenger osv

42. Hva KAN denne eleven?Her beskrives ikke kompetanse, men atferd og mangel p� kompetanse. Eksempel fra samme skole Liten grad av m�loppn�else i samfunnsfag � karakteren 1: Er passiv eller saboterer timen Viser ingen faglig interesse Uttrykker lite relevant kunnskap

43. Flere eksempler - norskfaget L�replanm�l: Bruke et bredt register av spr�klige virkemidler i egen skriving, i skj�nnlitteratur og sakprosa, p� bokm�l og nynorsk Beskrivelse av under middels - lav grad av m�loppn�else Eleven nytter et enkelt og ordfattig spr�k. I tillegg beg�s det en rekke formalfeil.

44. Hva mener UDIR?

45. S� tenk selv � v�r kritisk, men v�r profesjonell!

46. Hvordan skape en vurderingskultur? God vurderingspraksis og vurderingskultur kan ikke vedtas. Derfor er det viktig at et klart regelverk og mer kompetanse f�lges opp av systematisk arbeid med vurdering i skoler og l�rebedrifter og blant skoleeiere. En lik vurderingspraksis er avgj�rende for at elevene skal f� faglig relevante, motiverende, og ikke minst rettferdige tilbakemeldinger b�de underveis i oppl�ringen og til slutt.

47. Hva er en god vurderingskultur Professor Kari Smith definerer vurderingskultur som: En forst�else i organisasjonen og blant deltakerne at vurdering er n�dvendig for � ivareta og bedre kvaliteten p� aktiviteten En kontinuerlig prosess, ikke en engangsaktivitet En prosess som finner sted p� alle organisasjonens niv�er En prosess som er helhetlig, gruppevis og individuell En prosess som best�r av ekstern-, intern- med- og egenvurdering En prosess der informasjonen blir brukt til endring og planlegging

48. Utdanningsdirektoratets definisjon av vurderingskultur Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

49. Hva er vurdering? Assessment (som regel oversatt med vurdering) � innsamlingsprosessen av dokumentasjon og �bevis� Evaluation (ogs� ofte oversatt med vurdering) � prosessen som legger verdi til dokumentasjonen dvs. gi en bed�mming Grading (karaktersetting) � � oversette bed�mmelsen til en bokstav eller et tall

50. Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og l�rlingen st�r i forhold til kompetansem�lene) I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) p� at av hensyn til konkurranseaspektet ved s�king til utdanning p� h�yere niv� eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen sl�r fast (s. 40) at n�r nye l�replaner med m�l for elevenes kompetanse er innf�rt, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene

51. Norm-/gruppebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det sier ikke noe om kvaliteten p� kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?

52. Standard-/kriteriebasert vurdering

53. Vurdering av kompetanse Vurdering av oppn�dd kompetanse uttrykkes som det man gj�r og f�r til i m�te med utfordringen Eksamen m� s� langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som l�replanm�lene uttrykker M�l for fagkompetanse som skal kunne n�s, men med ulik m�loppn�else Ikke lenger vurdering av elevenes �helhetlige kompetanse� Hva skal kjennetegn p� ulik grad av oppn�dd kompetanse v�re?

54. Nye karakterbeskrivelser Positiv beskrivelse av kompetanse - ikke mangel p� kompetanse � ogs� p� de laveste karakterene Beskrivelsene m� v�re i tr�d med kompetansebegrepet i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet, dvs beskrive mestring av fagkompetanse � ikke egenskaper ved eleven/l�rlingen Prioriteringer, valg, definisjonsmakt��� Hva kan en elev som f�r karakteren 1? Gir f�ringer - Tolkningsfellesskap n�dvendig M�let er mer likeverdig og rettferdig vurdering J�rgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige: Prioriteringer, valg, definisjonsmakt��� Hva kan en elev som f�r karakteren 1? Gir f�ringer - Tolkningsfellesskap n�dvendig M�let er mer likeverdig og rettferdig vurdering J�rgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige:

55. Kjennetegn p� m�loppn�else � noen r�d Lag kjennetegn til hele kompetansem�l � verb og innhold samlet

56. Ikke lag kjennetegn til alle kompetansem�lene p� alle niv� � da �d�r du� � sl� sammen relaterte m�l I samfunnsfag er det 35 kompetansem�l etter Vg1. I hvert av disse er det minst to �bestillingsverb� Dersom dette skal deles inn i kriterier i 6 niv�er f�r vi til sammen minst 35 x 2 x 6 = 420 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til � gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?

57. Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansem�lene betyr L�ringsutbyttet er forskjellen mellom forventet INPUT og m�lt OUTPUT Forventet l�ringsutbytte m� ses i sammenheng med den tidsressursen en har til r�dighet Husk at karakteren skal gjenspeile oppn�dd kompetanse

58. Og husk � dette er en prosess�.

59. Selv kompetansemilj�ene er kanskje ikke gode nok? To kompetansem�l fra matematikk 4. trinn : �utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal b�de i hovudet og p� papiret� �bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomf�re multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar�

60. Kommuniserer dette med m�lgruppen?

61. Et fors�k p� et system Eksempel (fra �konomistyring): f�re og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta �rsoppgj�rs-disposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk

62. Et fors�k p� en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer? Eksempel (fra �konomistyring): f�re og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta �rsoppgj�rsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk

63. Eller er dette bedre? Eksempel (fra �konomistyring): f�re og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta �rsoppgj�rsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk

64. Et eksempel fra byggfag i Hordaland

65. Eks. p� beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave Klasse: 2STUSPa Fag: Entrepren�rskap og bedriftsutvikling 1 Oppgave: Utarbeid en markedsstrategi for Smieprodukter AS og lag en presentasjon a denne til styret. Presentasjonen skal inneholde notater. Dere kan jobbe enkeltvis eller i grupper. Dere skal presentere for klassen fredag 25.11 i 3 til 5. time. Tilbakemelding og rettledning og vil skje muntlig umiddelbart etter presentasjonen. Frist: Fredag 25.11, kl. 0955. Levering og presentasjon etter fristen godtas kun ved sykdom med sykemelding. Kompetansem�l: - utarbeide en markedsstrategi for en virksomhet

66. Eks. p� beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts. Beskrivelse: Markedsstrategien er en del av markedsplanen til en virksomhet (se figuren). � utarbeide en markedsstrategi inneb�rer en rekke aktiviteter. I arbeidet vil en v�re innom mange andre omr�der og kompetansem�l i programfaget.

67. Eks. p� beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts.

68. Et forslag til en �kokebok� i hvordan jobbe med vurdering Les form�let med faget og tolk i lys av form�lsparagrafen i oppl�ringsloven (� 1-2)�og din egen fagkompetanse Les kompetansem�lene og lag et forslag til beskrivelse av kjennetegn p� m�loppn�else p� 3 niv�, 2, 3-4 og 5-6. Sl� gjerne sammen m�l. Gi de ulike�kompetansem�lene/-grupper av kompetansem�l vekt ut fra din faglige forst�else av m�lene�og ut fra din tolking av form�let med faget. � Ta med forslaget i klassen og dr�ft det med elevene. Foreta evt. justeringer og avtal "endelige" kjennetegn p� m�loppn�else med klassen. Bruk kjennetegnene n�r du gir karakter p� pr�ver, arbeid mv. Det kan v�re lurt � dr�fte kjennetegnene flere ganger i l�pet av skole�ret og evt. justere teksten, ambisjonsniv�et mv.

69. Et forslag til en �kokebok� forts. Avtal hvordan vurdering vil foreg� i ditt fag med klassen. I tilfelle det i ditt fag er vanskelig � teste alle kompetansem�lene i slutten av terminen eller �ret, m� du avtale n�r p� �ret de ulike m�lene blir vurdert. NB! For at en slik praksis ikke skal stride mot �� 4-6 og 4-7 forskriften, M� du fortelle elevene at har mulighet til � vise kompetansen sin�i de m�lene som har blitt testet/vurdert i i l�pet av �ret ved slutten av oppl�ringen dersom de mener at de har en h�yere kompetanse enn p� tidspunktet for testingen. Samtidig m� elevene f� klar beskjed om at dersom de ved slutten av oppl�ringen viser en lavere kompetanse enn p� det tidspunktet de ble testet/vurdert, s� vil det medf�re en lavere karakter i disse kompetansem�lene. Det vil dermed alltid v�re en viss risiko ved � be om en vurdering p� slutten i m�l som etter avtale har blitt vurdert tidligere.

70. Et forslag til en �kokebok� forts. Presiser for klassen at frav�r fra en avtalt vurderingssituasjon (pr�ve, test, presentasjon, samtale mv.) vil medf�re at en sannsynligvis ikke vil kunne oppn� karakteren 6 i faget fordi en da vil st� igjen med vurdering i f.eks. 30 av 40 kompetansem�l. Dersom disse 30 m�lene er gitt 60 % vekt, vil en elev som f�r 6�i 30 av 40 m�l, men som�ikke har f�tt vurdering i de resterende 10 m�lene maksimalt kunne f� 6 x 60 % = 3,6 det vil si 4�i standpunktkarakter med mindre eleven krever � f� vise kompetansen sin p� slutten og da viser kompetanse til 6 i de 10 m�lene vedkommende mangler vurdering i.Det er videre viktig � presisere at manglende deltakelse p� en pr�ve uten grunn er et brudd p�ordensreglene og p� oppl�ringslovens � 3-4, 2. ledd, og vil dermed kunne f�re til nedsatt ordenskarakter.� Bruk ordens- og evt. atferdskarakterene mer aktivt. Ordensreglementet er til for � f�lges. F�lg opp i SkoleArena. Les reglene i � 4-9 i forskriften, slik at du er trygg p� du ikke g�r ut over disse.

71. Husk! Vurdering betyr mye for eleven! Maktmiddel Bygge opp/�delegge Selvbilde Utvalg til h�yere studier

72. Eksamen L�replan for Kunnskapsl�ftet fastsetter eksamenstype Forskrift til oppl�ringslova setter rammer for hvordan eksamen skal v�re To hovedtyper eksamen: Sentralt gitt eksamen Lokalt gitt eksamen

73. Rollefordelingen i forskriften Skolen

74. Hvordan skal eksamen v�re? Eksamen � 4-15. Generelle f�resegner �� Eksamen skal vere i samsvar med L�replanverket for Kunnskapsl�ftet. L�replanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt n�r i oppl�ringsl�pet det skal vere eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkjast for elevar, om eksamensforma er skriftleg, munnleg eller praktisk eller kombinasjonar av desse formene, og om eksamen skal vere lokal eller sentral. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere p� kvart �rstrinn innanfor kvart utdanningsprogram eller programomr�de. �� Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan f� vist b�de breidd og djupn i kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram p� eksamen. ��.

75. Hjelpemidler � 4-23. Hjelpemiddel til eksamen ����Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast. Tillatne hjelpemiddel m� vere form�lstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for � vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse.

77. Eks-Kunnskapsministeren uttalte

78. Brev fra KD til UDIR 26. april 2007 Innen november 2007 � utarbeide og sende ut eksempeloppgaver som ogs� pr�ver digitale kunnskaper Gjennomf�re eksamen i grunnskolen og i videreg�ende oppl�ring i Kunnskapsl�ftet som m�ler digital kompetanse med bruk av digitale verkt�y allerede fra v�ren 2008 i utvalgte fag. Hvilke fag dette dreier seg om offentliggj�res samtidig med uttrekket til eksamen. Til eksamen 2009 � utvide antall fag fra 2008 hvor digital kompetanse med bruk av digitale verkt�y skal m�les. Arbeidet med � l�se problemer forbundet med sikkerhet og "fusk" m� prioriteres.

79. Sentralt gitt eksamen i Kunnskapsl�ftet Modell 1 � alle hjelpemidler tillatt Modell 1 kan v�re b�de med og uten forberedelsestid.

80. Utfordringer ved valgt l�sning Stasjon�re PC-er Her vil ordningen v�re lett � gjennomf�re p� skolene B�rbare PC-er eid av skolen Her vil det v�re en del logistiske utfordringer i forbindelse med � stenge for tr�dl�s netttilgang og bl�tann B�rbare PC-er eid av elevene Utfordringene knytter seg her til manglende mulighet til � konfigurere PC-ene pga at skolen ikke automatisk har tilgang. Mulig l�sning: Logge trafikk og opplyse elevene om at fors�k p� kommunikasjon er � betrakte som fusk.

81. Andre utfordringer Hvordan m�le elevenes fagkompetanse? Ferdigheter (ikke minst digitale ferdigheter) Fagkompetanse (ogs� faglig digital kompetanse?) Taksonomi Formulering av oppgaver Hjelpemidler Alle hjelpemidler ->Hvordan hjelpe elevene til ikke � g� seg bort? Digital l�ringsbok? Infrastruktur og nett Forberedelsedel � bruk? Mapper?

82. Lokalt gitt eksamen � 4-19. Lokalt gitt eksamen Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomf�ringa av alle lokale eksamenar. Fagl�raren har plikt til � utarbeide forslag til eksamensoppg�ver. Eksamen kan organiserast i to delar, der f�rste delen er ei f�rebuing og andre delen er sj�lve eksamen. F�rebuingsdelen kan vere p� inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inng� i vurderingsgrunnlaget. Fylkeskommunen kan likevel bestemme at eksamen skal organiserast slik at den f�rste delen blir vurdert og inng�r i karakteren til eksamen. Dersom det er tvil om karakteren, skal ein leggje mest vekt p� den andre delen. Rammene for eksamen eksamensdagen skal vere a) skriftleg eksamen - inntil 5 timar b) munnleg eksamen - inntil 30 minutt pr. elev eller privatist c) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt pr. elev eller privatist d) praktisk eksamen - inntil 5 timar

83. Vurdering av eksamensbesvarelser Eksamenskarakteren skal alts� i f�lge forskriften �gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram p� eksamen� If�lge OPL og forskrift til OPL og L�replanverket for Kunnskapsl�ftet skal eleven ikke bare v�re kjent med grunnlaget for vurdering p� forh�nd, men ogs� ha deltatt og bidratt til � beskrive kjennetegnene p� m�loppn�else som skal legges til grunn for vurderingen

84. LK06 inneb�rer derfor en endring av eksamen fra��

86. Kravene fra skoleeier I god tid f�r eksamen skal fagl�rer dr�fte med elevene hvilken eksamensform som velges (individuell eksamen, par- eller gruppeeksamen). Eksamen skal ha tilknytning til temaet/oppgaven som elevene har jobbet med under forberedelsesdelen. Arbeidet eleven gj�r i forberedelsestiden skal v�re elevstyrt og problembasert. Eleven skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil l�se oppgaven som er gitt og hvilket kompetanseniv� han eller hun har ambisjoner om � n�. Det er viktig at elevene forholder seg kritisk og reflektert b�de til oppgaven og kompetansen de har tilegnet seg gjennom oppl�ringa i faget, slik at de p� best mulig m�te f�r vist hva de kan.

87. Kravene fra skoleeier forts. Uavhengig av lengde p� forberedelsestid m� eksamensoppgaven utformes slik at alle elevene f�r mulighet til � vise hva de kan. Det er en forutsetning at oppgaven utfordrer elevens kompetanse til � bruke kunnskaper og vise forst�else og selvstendighet i behandlingen av stoffet og ikke bare pr�ver elevenes evne til � reprodusere kunnskap. Det er derfor s�rlig viktig at oppgaven �pner for en problematiserende og dr�ftende tiln�rming.

88. Kravene fra skoleeier forts. Vurderingskriterier skal oppgis i eksamensoppgaver ved alle muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener. Kriteriene m� v�re tydelige og relatert til det som blir pr�vd ved eksamen. Faglig krav m� ses i sammenheng med lengde p� forberedelsestid, bruk av hjelpemiddel og utforming av oppgaven.

89. Kravene fra skoleeier forts. Eksaminator og sensor har et ansvar for � skape en s� positiv atmosf�re som mulig under pr�ven. Dette er viktig for � sikre at eleven f�r vist sin kompetanse. Ved lang forberedelsesdel til muntlig eller muntlig-praktisk eksamen vil det v�re naturlig � legge opp til en todelt eksamen, der elevene f�r en fastsatt tid til en presentasjon etterfulgt av en faglig samtale mellom elevene, fagl�rer og sensor. Elevene skal p� forh�nd vite hvor lang tid de har til r�dighet til presentasjon, og de b�r ikke bli avbrutt under presentasjonen. Elevens presentasjon p� eksamen b�r ikke ta mer enn halve eksamenstiden, slik at det er tid til en faglig samtale etterp�. Form�let med samtalen er � sikre at karakteren blir satt p� basis av den individuelle kompetansen til hver elev slik den kommer frem p� eksamen. Elevene skal p� forh�nd vite hvordan eksamen er tenkt organisert.

90. Kravene fra skoleeier forts. Hvis skolene �nsker � utarbeide egen mal for fagrapport m� disse omr�dene v�re med i rapporten: l�replanens kompetansem�l tema/emner l�restoff arbeidsm�ter vurderingsformer vurderingskriterier

91. 48 t forberedelse � handlingsrom, muligheter og utfordringer Gir 48 timers forberedelse mulighet for � teste �evnen til � mestre en kompleks utfordring eller utf�re en kompleks aktivitet eller oppgave�? Eller blir tiden p� eksamensdagen for liten? Hvordan sikre at elevene f�r vist �breidd og djupn� i kompetansen? Er �case� l�sningen? Hvordan sikre at det elevenes �individuelle kompetanse� som testes? Hvordan hindre at ekstern sensor �rir kjepphester� p� eksamensdagen

92. Lykke til!

93. Lenker til omtalte sider og programmer Johs Totland sin ressursside i N�ringslivs�konomi BEDIN.NO - bedriftsinformasjon i Norge PROFF.NO � regnskaper fra norske bedrifter PUREHELP.NO � regnskaper fra norske bedrifter VITALT.NO � mye bra stoff om �konomi SANAKO study 500 � styring av det digitale klasserommet Forhandlere: METIS kompetanse Mikrodaisy