Bioenergiens plass I det norske energibildet

1. Bioenergiensplass I detnorskeenergibildet Ås. 10. oktober 2013 Monica Havskjoldmonica.havskjold@statkraft.com Førsteamanuensis II (INA)Senioranalytikeri Statkraft AS

2. Innhold • Kort om bioenergi i Statkraft • Biomasse i dagens energisystem • Bioenergi i Norden 2050 • Utfordringer for bioenergi • Bioenergi i fremtidens energisystem

3. Bioenergiaktiviteter i Statkraft • Utvikler, eier og drifter fjernvarmeanlegg i Norge og Sverige • Trondheim fjernvarme det største anlegget (avfall som grunnlast) • Øvrige anlegg (inkl. Ås fjernvarme): Biomasse som grunnlast • Eget FoU-program for biomasse • Ny «exploration» aktivitet: Flytende biobrensel, fokus på fornybar spisslast for fjernvarme • Teknologianalyse, biomasse • Overvåker blant annet teknologier, råstoff, konkurransesituasjon, marked, miljøkrav og andre reguleringer (internasjonalt fokus)

4. Biomasse utgjør 7% av total energibruk i Norge • Biomasse benyttes til varme • Husholdninger: Bruk av ved • Treforedlings-industrien: Treavfall som brensel • Fjernvarme*): Flis, pellets, bioolje som brensel • El-produksjon: lite biomasse • Transport: Foreløpig lite bio *) Biomasse utgjorde i 2011 ca 21% av samlet varmeproduksjon i fjernvarme

5. En del bio til oppvarming – men synkende (?) • Husholdninger • Vedfyring er fortsatt utbredt (20% som hovedkilde) • Utfordres av luft-luft varmepumper • Tjenesteyting • Direkte bruk av bio (ved, pellets, biolje) utgjorde beskjedne 0,6% i 2011 • 25% oppgir å ha installert varmepumpe • Fjernvarme utgjorde ca. 18% av samlet energibruk • Industri • Papir og papirmasseindustri størst andel bio (47%) i fht total energibruk • Trelast ca 40 % Oppvarming i husholdningene (Kilde: SSB)

6. Vesentlig andel bio i fjernvarme • Utgjorde 21 % av total fjernvarmeproduksjon i 2011 • Økning fra 10% i 2001 • Vekst i fjernvarme usikker • Utfordrende lønnsomhet, blant annet pga lave el-priser • Varmepumper blir mer attraktive gitt at lave el-priser vedvarer GWh

7. Lite bio i el-produksjon i Norge • Norges el-produksjon dominert av vannkraft • 2011: Av 4,8 TWh varmekraft var kun 0,7 TWh basert på biomasse • Sverige: 16,6 TWh varmekraft*), hvorav 70% var bio/avfall/torv • mange og store fjernvarmeanlegg egnet for CHP (Combined Heat and power) • gode støtteordninger (historisk) *) Forbrenningsbasert

8. Bio: Lite anvendelse i transport foreløpig • Omsettere av drivstoff: minst 3,5 volumprosent av omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal bestå av biodrivstoff • EU • Krav om 10% fornybart i transportsektoren innen 2020 • El-biler en del av dette • Stilles strenge krav til «CO2-effektivitet»

9. Nordic total primaryenergysupply in theCarbon-Neutral Scenario (Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013) Biomass replaces oil, becomes the largest energy source

10. Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013

11. Sentrale aspekter, biomasse til energi • Forsyningssikkerhet • Globalt marked (tømmer, flis, pellets, biooljer,..) • Enkelte ressurser er lokale og kortreiste (f eks. GROT og landbruksavfalll) • Økonomi • Utfordrende avvirkning (terreng, effektivitet) • Lang transport/dårlige veier • Høye lønnskostnader i Norge • MILJØ • Det stilles spørsmål om skog/bio er helt CO2 nøytralt • Europeere skeptiske til flatehogst? • Livssyklusperspektiv Økonomi

12. Optimal utnyttelse av grønt karbon • Bærekraftig uttak → Hva kan dette bety for fremtidig utnyttelse? • Utnytte ressursene maksimalt • Holde karbonet bundet lengst mulig • Kaskade-prinsipp • Energi som «endestasjon» • Prioritere bruken til de formål den gjør mest «nytte» og der det er få andre alternativer • Transport, spesielt tyngre kjøretøy, skip og fly • Andre kjemikalier • Mindre til el- og varmeproduksjon på sikt?

13. Ikke alle mener at bioenergi er CO2-nøytralt • Skaper utfordringer i forhold til politiske virkemidler • Det skjer mye viktig i EU – vi må forholde oss til det. Eks: • Definisjoner på bærekraft (LCA-analyser) • Implementering av iLUC (indirect land usechange) • Vil f eks flatehogst og bruk av stammevirke være akseptabelt? • EU har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser med Norden i fht skogbruk • Usikkerhet rundt bærekraft uheldig i fht videre satsing på biomasse

14. Vil norsk skog være konkurransedyktig? • Bortfall av treforedling – hva skjer med tilliggende industri? Stopper uttaket opp? • Global handelsvare – import et alternativ for energisektoren • Høye lønnskostnader • Utfordrende terreng, dårligere veier, strengere krav • Har det siste året fått mer like betingelser som svenskene (vogntoglengder og vekt) • Mange små skogeiere, ikke avhengig av inntekten – vil de avvente? • Må bli konkurransedyktig med alternativene (f eks varmepumper) i fht videre utnyttelse i varmeproduksjon Kilde: Viken Skog

15. Bioenergi i fremtidens energisystem • Bruken av ved i husholdningene vil sannsynligvis reduseres • Varmepumpe vil sannsynligvis være mer attraktivt • Mer energieffektive bygninger • Fortsatt omfattende bruk i fjernvarme, både til grunnlast og spisslast • Viktig å utvikle produkter som kan fungere som spisslast (biooljer, pellets, ++) • MEN: Bildet kan endres ved vedvarende lave el-priser, varmepumper/el-kjeler som alternativ • Omfattende bruk i transportsektoren, spesielt der det ikke er alternativer • Avhengig av miljøeffektive produkter (2. gen) • Utfordres av el-biler for de lette kjøretøyene