Det norske institusjonslandskapet

1. Det norske institusjonslandskapet Svein Kyvik NIFU STEP

2. Gangen i presentasjonen • Et evolusjonært perspektiv på utviklingen av høyere utdanningssystemer • Det norske systemet i et internasjonalt perspektiv • Et kritisk blikk på akkrediterings-ordningen (dvs. muligheten for opprykk til universitet)

3. Typologi - utdanningssystemer • Universitetsdominerte systemer • Todelte systemer • Binære systemer • Enhetlige systemer • Hierarkiske systemer

4. Universitetsdominerte systemer • Bare universiteter og vitenskapelige høyskoler gir høyere utdanning • Korte profesjonsutdanninger (lærer-, ingeniør- og sykepleierutdanning) blir ikke regnet som høyere utdanning • Den normale modellen før 1960

5. Todelte systemer • Korte profesjonsutdanninger er oppgradert til høyere utdanning • Høyskolesektoren består av små og spesialiserte institusjoner basert på et funksjonelt organisasjonsprinsipp • Dvs. at hver enkelt utdanning har egne høyskoler

6. Binære systemer • Formelt skille mellom universiteter og høyskoler • Fusjoner i høyskolesektoren resulterer i flerfaglige institusjoner basert på et geografisk organisasjonsprinsipp • Først etablert i Storbritannia på 1960-tallet

7. Enhetlige systemer De fleste institusjoner har universitetsstatus, enten ved at: • Høgskoler får universitetsstatus • Sammenslåing av universiteter og høyskoler

8. Hierarkiske systemer • Pyramideform av utdanningsinstitusjoner som i USA • Et fåtall eliteuniversiteter på toppen; mange community colleges på bunnen • Muliggjør større grad av differensiering mellom institusjoner mht formål, kvalitet, finansieringsstruktur, og personalets kvalifikasjoner

10. Det store spørsmålet: • Vil den binære modellen bestå i de fleste land? • Vil alle land før eller siden ende opp med enhetlige systemer med et hierarki av universiteter basert på omfanget og kvaliteten på forskningen? • Eller vil det utvikles hierarkiske systemer etter modell av USA?

11. Hvorfor ble den binære modellen oppgitt i Storbritannia? • Polytechnics hadde utviklet mastergrads- og doktorgradsprogrammer • Et politisk inndelt og planlagt system i to sektorer ble vanskelig å forsvare i en tid med stor vekt på markedstenkning • Alt vett er ikke samlet i departementet • Et binært system legger lokk på lokalt initiativ og entreprenørskap

12. Kan den binære modellen forsvares i Norge? Nei, sa Stjernø-utvalget: ”…utviklingen i Norge … har løpt fra et binært system med et politisk bestemt skille mellom to institusjonstyper med klart adskilte oppgaver, der den ene er universitet og den andre ikke er det.” (s. 76)

13. Stjernø-utvalgets forslag • Eksisterende høyskoler bør slås sammen med det nærliggende universitet (8-10 universiteter) • Utvalget gikk med andre ord inn for et enhetlig system • Forslaget bryter med internasjonale strømninger – som synes å gå i retning av et hierarkisk (mangfoldig) system

14. Carnegie-klassifiseringen i USA • Doctorate-granting universities (UiO, UiB, NTNU, UiT, UMB) • Master’s colleges and universities (UiS, UiA) • Baccalaureate colleges (statlige høyskoler) • Associates colleges (private høyskoler) • Special focus institutions (vit. høyskoler) • Tribal colleges (Samisk høyskole)

15. Et europeisk klassifiseringssystem? • Det arbeides med å utvikle en europeisk versjon av Carnegie-klassifiseringen • Vil bli basert på et stort antall ulike indikatorer for å få fram variasjonen i universitets- og høyskolesystemene • Et forsøk på å komme bort fra det binære systemet for å synliggjøre mangfoldet (men vil legge grunnen for rangering)

16. Klassifisering og rangering • Klassifisering av utdanningsinstitusjoner (for å synliggjøre mangfold) er ikke det samme som rangering av institusjoner • Rangering innenfor ulike kategorier (forskningsuniversiteter og handelshøyskoler i dag) • Klassifisering og rangering vil påvirke det norske systemet (men hvordan?)

17. Norge: Et binært eller et hierarkisk system? • Tre tradisjonelle univ. (UiO, UiB, NTNU) • Ett hybriduniversitet (UiTø) • Profesjonsuniversiteter (UMB, UiS, UiA) • Vitenskapelige høyskoler • Statlige høyskoler • Private høyskoler • Fagskoler

18. Hvordan påvirker ordningen med inst. akkreditering dynamikken i sektoren? • Opprinnelig et politisk grep for å gi HiA og HiS universitetsstatus • Har ført til nye initiativ hos høyskolene for å oppnå universitetsstatus • Får vi ”kunstige” nye universiteter basert på ”luftige” konstruksjoner? • Nye universiteter uten tilførsel av flere ressurser?

19. Er ordningen med institusjons-akkreditering kvalitetsdrivende? • Hva menes med kvalitet? (Akademisk? Yrkesrelevanse?) • Akademisk ? (personalets formelle status, antall publiseringspoeng, mastergrads- og doktorgradsproduksjon) Ja, men fare for smale mastergrads- og PhD-utdanninger • Yrkesrelevanse ? (blir profesjonsutdanningene godt nok ivaretatt?)

20. Gir departementet / politikerne fra seg mulighetene for styring av sektoren? • Definitivt ja • Initiativet er overlatt til institusjonene i sektoren og fylkespolitikere (og akkrediteringen til NOKUT) • Hvor er visjonene for en videre utvikling av et godt og relevant høyere utdanningssystem? • Har departementet ingen selvstendig mening i dette spørsmålet utover henstillingen om mer SAK? (Og fordeling av SAK-midler?)