REALISMEN OG NATURALISMEN

1. REALISMEN OG NATURALISMEN Sigrun rev 2010

3. Realister fikk nok av romantikk… Realistene reagerte mot den romantiske periode, mot det uekte, overtroiske, overdrevne positivt framstilte bildet av livet, om kjærlighet, om den rike landsbygda, og om hvor trofaste og rettferdige folk var.

4. Realisme (1867-1880) • I realismen fikk man ny kunnskap og dermed en ny oppfatning av virkeligheten. Mer realistisk og derav navnet: Realismen. • Det er i denne perioden norsk litteratur får sitt gjennombrudd. Vi regner Bjørnson som den viktigste faktoren i innføringen av realismen i Norge.

5. Realismen kom som en reaksjon på romantikken. Mens man i romantikken skildret følelser, natur, fantasi og folkeliv, ble realismen en periode der man skildret virkeligheten slik den var. Viktige temaer som ble tatt opp er: Embetsmenn/de rike Borgerskapet Arbeiderklassens problemer Kvinnens stilling Barneoppdragelse Den offisielle kirke Reaksjon mot romantikken

6. Georg Brandes: ” Det, at en litteratur i dag lever, viser seg i at den setter problemer under debatt.”(1871)Problemer: Forholdet mellom de to kjønn, ekteskapet, religion, skole, samfunnsforhold. 1870-årene: Temaene var konfliktene og utfordringene i det moderne samfunnet: Det moderne gjennombrudd. Tendenslitteratur: Litterære tekster som vil oppnå politisk, sosial eller moralsk effekt ved å kritisere eller støtte bestemte synspunkter.

7. Det moderne gjennombrudd Uttrykket ”Det moderne gjennom- brudd” stammer fra dansken Georg Brandes (1842-1927). Han utga en bok om samtiden (1883) Det moderne gjennombrudds mænd. Brandes (jøde) var opptatt av utviklingslæren og positivismen. Ingen plass til Gud.

8. Kjente navn som formet tiden: Karl Marx: skrev Det kommunistiske manifest, og Das Kapital Staten skal ”eie” godene og fordele til folk. Ingen får eie mer enn andre. Charles Darwin: Artenes opprinnelse. Den sterkeste overlever, og verden kom til ved evolusjon. • Georg Brandes: Dansk litteraturkritiker. • Ville fortsette den franske revolusjon i alle land. • Sette problemer under debatt. Forbilde for Bjørnson bla. • Hevdet fritt livssyn og frie moralske valg. Kirken var motstander. • Preget av utviklingslæren og positivisme. • Søren Kierkegaard (Eksistensialismen) Spesielt viktig for Norden(!) • Emile Zola (fransk) skrev naturalistisk om sitt samfunn.

9. OM REALISMEN: troverdighet, sannhet, kan ses og forstås • Realistene er optimister. Personene har valgmuligheter. • Trodde at opplysning om urettferdighet kunne skape bedre forhold. • I konflikt mellom gammelt og nytt skildres det nye som positivt. • I sentrum står mennesker som søker sannhet og frihet og selvrealisering, men som møter stengsler og begrensninger fra samfunnet rundt. • Personene er typer, de er representanter for flere: en bestemt sosial gruppe eller en mennesketype der ett karaktertrekk dominerer. (Den hykleriske presten, den autoritære faren )

11. OM REALISMEN, fortsatt • Motiv:kvinner og menn fra borgerskapet – i familieliv, arbeidsliv og offentlig liv • Tema: Kampen for et friere og sannere liv, og for et sosialt mer rettferdig samfunn • Fortellerposisjon: Tredjepersonsfortellinger, utenforstående forteller med innsyn i en eller flere personer. • Komposisjon: Veksling mellom den utenforstående fortelleren som skildrer personer og miljø, og scenisk fremstilling, der personene selv fremtrer i dialog med hverandre. • Miljøskildring: De godt møblerte og varme stuene til borgerskapet, av og til satt i kontrast til hvordan fattigfolk lever. • Stil: Sparsomme skildringer, skildrer gjerne bare én typisk detalj som skal representere helheten ved et menneske eller et miljø. Stilisert (forenklet) talespråk i replikker.

12. DRAMATISK DIKTNING • Form: En illusjon av virkelighet. Gjenkjennelige konflikter. Klær, interiør m.m. Må være troverdig. Naturlig tale. ”Titteskapsteater”. Fyldige sceneanvisninger. Skal skape et realistisk miljø. Ibsens scenebilder har i tillegg alltid en symbolsk betydning. • Retrospektiv metode: Den avgjørende handlingen har skjedd før scenedramaet begynner. Fortiden blir avdekket gjennom dialoger i nåtiden, mellom personer som ikke har sett hverandre på lenge. Det som skjer på scenen, er konsekvenser av noe som har skjedd før. (Ibsen er kjent for denne metode).

13. FORFATTERE OG VERK - realisme • Bjørnsterne BjørnsonEn fallitt, Redaktøren, (1875)Magnhild(1877), Leonarda (1879), Over Evne 1 og 2 (1883 og 1895), Paul lange og Tora Parsberg (1898), • Henrik IbsenBrand, Peer Gynt 1867, Samfunnets støtter (1877)Et dukkehjem (1879 ), Gjengangere (1881), En folkefiende (1882), Vildanden (1884), Hedda Gabler (1890), Naar vi døde vaagner (1899). • Alexander KiellandNovelletter (1879), Nye Novelletter (1880),Garman & Worse (1880), Skipper Worse (1882), Gift (!883), Fortuna (1884), Sankt Hans Fest (1887). • Jonas LieLivsslaven (1883), Familien på Gilje (1883)

14. Bjørnstjerne Bjørnson (1828-1906) En samfunnsengasjert mann som produserte store mengder brev, taler, bøker og artikler. Tok et klart standpunkt for de små i samfunnet. En Fallit er et drama om hva økonomisk konkurranse kan gjøre med et menneske. Over ævne er et angrep mot kristendommen, mennesker strekker seg etter idealer som er for høye.

15. Henrik Ibsen: Emner i bøkene • Vildanden og Gjengangere (om fedrenes synder som forplanter seg til barn, fortielser, hykleri). Et dukkehjem: Om kvinnens stilling i ekteskapet. Brand: Kirken og konflikt mellom plikt og barmhjertighet, lov og nåde. Peer Gynt (bondesønnen er feig, løgnaktig, egoistisk, lat) er et oppgjør med nasjonalromantikken. Om å være ”seg selv nok.”

16. Alexander Lange Kielland (1849-1906) • Garman og Worse tar opp problemet med økonomisk endring. Skipper Worse er et angrep på sneversynte kristne miljøer, om overklassens levesett og arbeiderklassens fattigdom. Boka Arbeidsfolk er et angrep på folk i embetsverket (dovne, late – det gikk utover fattigfolk). Gift handler om et urettferdig skolesystem. Om den fattige eleven Marius som dør til slutt. Else er et angrep på de rike som utnytter fattige piker. • Kielland satte både skolen, kirken religionen, kvinnerollen, økonomisk virksomhet og klasseforskjeller under debatt i sitt forfatterskap.

17. Jonas Lie (1833-1908) • Losen og hans hustru tar opp sosiale klasseforskjeller i et sjømannsmiljø. Livsslaven foregår i et arbeidsmiljø, tar opp spenningen mellom arbeiderklassen og de øvrige sosiale klassene. Fattige Nicolai blir morder til slutt. Maktesløshet • Familien på Gilje tar for seg kvinneundertrykkelse og hemmende oppdragelse. Kommandørens døtre kjemper for kvinnesaken. • Nesten alle verkene handler om familien i overgang mellom det patriarkalske samfunn til en moderne kjernefamilie.

19. Pessimisme og skjebnebestemt framtid som ikke kunne endres • Tabuområder i klare ordelag( fattigdom, kjønnsliv, prostitusjon, sykdom, død). Lite direkte statskritikk. Ved beskrivelse skulle man selv trekke konklusjoner. De kommer ikke med noen forslag til løsning på problemene. Det er fattigfolk som beskrives, ikke borgerskapet så mye. Innslag av dialekt for å gi fortellingene troverdighet og virkelighetsnærhet. Ofte autoral (beskrivende) synsvinkel – folk skal selv trekke konklusjon.

20. Determinisme i naturalismen • Skjebnebestemt: Du er den du er, et produkt av arv fra dine foreldre. Du kan ikke endre noe – ikke forbedre noe i livet ditt. Du blir som dem .

21. Sammenligning realisme/naturalisme Realisme: Beskriver nesten fotografisk, detaljert slik ting er, unngår det ekle, man kan gjøre noe med situasjonen. Et individ kan gjøre opprør og endre sin egen livssituasjon og hele samfunnets. Dikternes oppgave var å registrere virkeligheten som en vitenskapsmann. De fleste skriver om borgerskapet. Bruker elitens språkbruk. Ofte Personal synsvinkel- skildrer en eller flere personers tanker og følelser. Naturalisme overdriver det negative, oppgitt, pessimistisk.

22. Naturalister: Arne Garborg Arne Garborg: Mennesker bukker under pga et ødelagt samfunn grunnlagt på økonomisk urettferdighet, klasseskille, sosial elendighet (Sult), og en kirke som styrker urettferdigheten. Boka Bondestudentar viser hvordan Daniel forakter sin egen klasse (bonde). Svikter seg selv og sine egne røtter for å komme fram i livet.

23. Amalie Skram Amalie Skram: Hennes romaner handler mest om kvinners stilling i ekteskapet. Hun kritiserte også det psykiatriske tilbud kvinner fikk. (Umyndiggjort og undertrykt av menn – lagt inn av sin mann, behandlet av en mann etc). Mest kjent for Hellemyrsfolket (4 bind) som beskriver en bonde- og småbrukerfamilies sosiale nedtur gjennom hele 1800-tallet. Constanse Ring strever i ekteskapet, og generelt med menns utroskap. Hun tar livet sitt til slutt.

24. Kunstnerne i realismen var opptatt av å male virkeligheten • De malte gjerne dagliglivet, og de fattige og undertrykte i samfunnet var ofte motivene for maleriene deres. Dette ser vi tydelig i bildet til den norske maleren Christian KroghKampen for tilværelsen.Her ser vi fattige med spann og kurver som sloss for å få mat. Et av hans andre malerier Hos politilegenviser prostituerte som er til helseundersøkelse. Mange reagerte på denne svært realistiske framstillingen og mente visse ting burde sensureres. En annen norsk kunstner som burde nevnes er Erik Werenskiold. Også andre steder i Europa finner vi lignende kunstnere som Jean-Francois Millet og Kathe Kollwitz.

25. Episk diktning i realismen: • De mest brukte sjangrene ved siden av dramaet er romanen og novellen. • Unge menn og kvinner var ofte talerør for tendensen i romanen eller novellen. De er enda ikke fullstendig integrert i samfunnet og ser på det med kritiske øyne. • Det blir ofte benyttet en utenforstående forteller som lett kan veksle mellom å skildre det ytre og det indre ved personene.

26. Lyrisk diktning: • Ble mer virkelighetsnær og kom nærmere folks hverdag i innhold, språk og uttrykksform.

27. Dramatisk diktning: • Titteskapteater: publikum fikk titte inn fordi de satt der den fjerde veggen i rommet skulle vært. • Scenebildet skulle skape et realistisk miljø for handlingen og omgivelsene gjenspeilet ofte stemningen i rommet og handlingen i stykket. Var det trist og dyster stemning kunne det understrekes med dunkel belysning og uvær ”utenfor” vinduene. • Naturlig tale var viktig i det realistiske dramaet. Utrop, pauser og småord gjorde samtalen mer virkelighetsnær.

28. Felles for all realistisk litteratur er at den hadde som mål å skape debatt • . Realistene skildret de mer dystre sidene av samfunnet fordi de håpet på en bedre framtid. De ville ha virkeligheten fram i lyset slik den var. Ingenting skulle pyntes på og romantiseres. De ville forandre samfunnet ved å gjøre folk oppmerksomme på de problemer som lenge hadde blitt oversett, men som faktisk var der. Denne litteraturen møtte stor motstand hos borgerskapet. De var vant til å dekke over sine ”synder” og holde en pen fasade utad i samfunnet. Når de nå gikk på teater eller leste en bok, kunne de oppleve å møte seg selv og bli kritisert. Dette var det mange som ikke likte.