Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane”

1. Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane” Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Institutt for planlegging og administrasjon 2006

2. Dei store linene i utviklinga – busetjing og arbeidsplassar • Situasjon • Utfordringar • Framtid

4. KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING

5. Juvkam 2002

7. Vestlandet

8. ØRSTA - 10448

9. Vestlandet befolkning 2005 (1192000) Florø; Høyanger; 15731 9515 Sogndal/Årdal; 26402 1291 Bergen; Førde; 27600 361966 Nordfjord; 28840 1194 Jæren; 42736 Sunnhordland; 55390 1591 Molde; 61107 1192 1593 Ålesund; Stavanger/Sand 85232 nes; 229738 1193 Haugesund; 96602

10. Florø Førde

12. Arbeidsregionar med Kristiansund meir enn 10.000 Molde arbeidsplassar i Ålesund 2001 Førde Bergen Arbeidsregion Stord 1960 Haugesund 2001 Stavanger • TRE OMRÅDE: • Storbyområdet i sør • Småbyområdet i nord • Småsamfunna i midten og fjorden • TRE STRATEGIAR: • Vekst utanfrå • Eigenutvikling – dynamikk • Spreiing av vekst - regionforstørring

13. BYVEKST

16. Vestlandet og resten av Norge (-V)

17. Sogn og Fjordane

18. SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN

20. Sysselsettingsendring 2000 S&F

21. Tabell 1. Sysselsetting utvalde næringar, fordeling i 2004. Kilde: SSB – Arbeidskraftundersøking.

22. Tabell 2. Sysselsettingsendring frå 1997 til 2004, utvalde næringar. 1997 = 100%. Kilde: SSB – Arbeidskraftundersøking.

24. Tabell 3. Sysselsetting, fordeling og endring 2003 – økonomiske regionar. Kjelde: SSB ”Kriseperiode i maritim industri”

25. Sysselsetting Sogn og Fjordane 2000 til 2005 Offentleg service Transport 53951 Vare 55315 2000 – 2005: - 2% Industri Primærnæring

26. STORBYREGIONAR: ¾ AV SYSSELSETTINGA I SERVICE

28. REGIONAR UTAN STADER: < 2/3 I SERVICE (59%)

29. ÅRDAL 2000 – 2005: - 11% (Høyanger -12%, Bremanger – 10%, Vågsøy -11%) 2005 2000

30. Førde 2000 – 2005: + 6% (Sogndal + 2%, Gulen, Luster, Eid, Gloppen + 1%) 2005 2000

31. Områdegranskingane Regionalforskingsprogrammet * Off. lønn + Jordbruksoverføring + Folketrygd

34. Situasjon og utfordringar – generelt: • Ekstrem urbanisering – konsentrasjon spesielt til Stor-Oslo – Sør-Vestlandet • Mangfald og variasjon – mellom område men også innan område. • Historie og kultur betyr mykje – mange ulike historier innan makrohistoria – evne til tilpassing og omstilling – nytte sjansar ”Krisesituasjon -forståing” • Institusjonar og normar – sivilitet og egalitet • Konsentrasjon – klynger – næringskultur – kollektive verdiar: • Regiondivergent – lav tilknytning • Regionkonvergent – høg tilknytning og samarbeid • Lav lokal næringsavhengigheit i mange distrikt – overføringssamfunnet • Kampen om den velutdanna ungdomen

35. 35-åringar

36. REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER

37. SAMFUNNSKAPITAL Sosial - institusjonell Finansiell Fysisk

38. UTVIKLING - FORBETRING • Ovanfrå – allokering – government – forvaltningsregime – funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. • Nedanfrå – sjølvhjelp - mobilisering – governance – utviklingsregime – identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap.

39. ARBEIDSLIV I FRAMTIDA Rutinisert produksjon og tenester Storskala internasjonal masseproduksjon Fleksibel spesialisering, nisje, høg kompetanse Persontenester og omsorg Blanding offentleg og privat - hushaldbasert Symbolanalytiske tenester - informasjonshandtering Dei internasjonale - konsulentane - styring - internett - spesialkompetanse

41. SMÅSAMFUNN • 4/5 av arealet til Vestlandet • Liten vekstkraft med unntak • Sterkt fragmentert av fjord og fjell • Regionutviding vanskeleg – avstandar, hinder, lite folk • Regionsamanknyting vanskeleg – lange avstandar - kostbart Småsamfunn – område utan skravur

42. REGIONUTVIKLING 70.000 25.000 18.000 15.000 15.000

43. STADER PÅ VESTLANDET URBANE ARBEIDSMARKNADER I FRAMTIDA?

44. Den femte fase: frytting frå urbane til rurale samfunn: – når kjem den i Noreg – og kvar? SAMFUNNSSIKKERHEIT?

46. 21600 (Høg mob 21200) 15700

47. Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam ..) • Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar ”Silicon Valley” – foretak/FoU …. • Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt • Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem ”hemmeleg”, avgrensande, ”framandfrykt” … • Lukka samfunn - hierarki og kontroll - ”Jantelov” – vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonar- eigeninteressefremmande politikarar m.m.

48. Behageleg stad å leve og arbeide – godt klima Vakkert landskap Nærleik til urbane område – 1-2 timar til skjeldne butikkar, restaurantar, kulturaktivitetar Tryggleik – åpne og tette sosiale relasjonar Friluftsaktivitetar året rundt – golf, hest, … Variert næringsliv – arbeid for alle grupper Aktivt sivilt samfunn God offentleg og privat service Gode kommunikasjonar Gode bustadområde Varierte bustadtilbod Attraktivt livsmiljø ”Det perfekte lokalsamfunnet”

49. Nettverkssamfunnet • Samfunnsentreprenørar så vel som privatentreprenørar • Frå permanente organisasjonar til ad hoc og lause nettverk – ARENAER som samlar og gir mandat – utvikle meining i lag • Prosjektorganisering – målretta handling • Utvikling av positiv sosial kapital svært viktig • Finne nye organisasjons- og samarbeidsformer – gjere ting på nye måtar • Kvifor ikkje ein lokalt eigd bygdeskule – oppveksts- og omsorgsenter - mangesysleri? • Kvifor ikkje næringssamdrift? • Er det noko feil med mangesysleri og kombinasjonar – kvifor så sterkt fokus på det ”monomane”?