230 likes | 477 Views
Ny markedsordning for storfekjøtt- erfaringer til nå, og arbeidsdeling mellom avtalepartene og markedsregulator. Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Ledermøte Østfold/Rogaland 13.og 14. november 2009. Litt repetisjon…. Hvorfor trengte vi en ny markedsordning
E N D
Ny markedsordning for storfekjøtt- erfaringer til nå, og arbeidsdeling mellom avtalepartene og markedsregulator Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Ledermøte Østfold/Rogaland 13.og 14. november 2009
Litt repetisjon…. • Hvorfor trengte vi en ny markedsordning • Hva er forskjell på volummodellen og målprismodellen • Hvilke utfordringer ser vi med ny modell • Eventuelle erfaringer • Arbeidsdelinga
Hvorfor gjør vi dette? • Det er Norges forpliktelser fra Uruguayrunden som nå innhenter oss, altså gjeldene WTO avtale • Maksimalt tillatt nivå på AMS ble bundet for hvert enkelt medlemsland, der støttenivå ble kvantifisert etter fastsatte regler • Referanseprisen skal være basert på verdensmarkedsprisene i årene 1986-1988, forpliktelsen inflasjonsjusteres ikke
Hva har markedsordningene og målpris med dette å gjøre? • Hovedideen bak markedsreguleringen er å balansere tilbud og etterspørsel av landbruksråvarer gjennom ulike tiltak i den hensikt å gjøre det mulig å oppnå de priser som er avtalt mellom staten og jordbruket i jordbruksavtalen
Markedsregulators rettigheter og plikter • Nortura er markedsregulator (MR) på kjøtt og egg • Overordna mål for MR er å søke å ta ut avtalte målpriser • For å oppnå dette skal MR sette i verk tiltak for å bidra til å oppnå markedsbalanse • MR rollen innebærer videre plikter i form av mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt
Virkemidler i markedsreguleringen • avsetningstiltak: • Reguleringseksport (fryselager) • Lagring • Produksjonsregulering (førtidsslakting, lave vekter) • Opplysningsvirksomhet • Faglige tiltak
volummodellen • En ordning helt uten administrert pris for internstøtte formål • Øvre prisgrense opprettholdes som en del av tollforvaltningen • Avvikler reguleringstiltakene lagring ut over sesonglagring og reguleringseksport som normalt ikke benyttes • Sesonglagringen defineres som en årskvote
Volummodellen • Nortura fortsetter som markedsregulator • Nortura får retten til å lage en prisløype med informasjonsplikt • Nortura får lov til å være en dominerende aktør • Mottaksplikten og forsyningsplikten opprettholdes
Forslag: ”Volummodellen” • Målprisen i jordbruksavtalen avvikles • Nortura: markedsregulator • Mottaksplikt, forsyningsplikt, informasjonsplikt, prisnotering • Sesonglagring, begrenset til forhåndsdefinert volum. • Reguleringseksport skal normalt ikke benyttes. • Produksjonsregulering, videreføres • Kan bli økt behov for produksjonsregulerende tiltak • Import: • Stabilitet i forsyning (suppleringsimport) , videreføres • Tollsatser generelt omfattes ikke av endringer. • Øvre prisgrense kun for tolladministrasjon. • Omsetningsrådet , omsetningsavgift : videreføres • Jordbruksforhandlinger, videreføres
Mottaksplikt • Nortura pålegges mottaksplikt for leveranser fra bonden • Mottaksplikt er svært viktig for landbruk i hele landet • Ingen mottaksplikt: etablering kun nært slakterier (kylling) • Må kombineres med fraktordninger for å hindre konkurransevridning og gjøre mottaksplikten reell for bonden. Gjelder også med målpris. Bruke omleggingen aktivt for å sikre fraktordninger. • Kan ikke pålegge Nortura mottaksplikt uten anledning til tiltak/avlastning: lagring, eksport. Felles finansiert (oms.avg)
Øvre prisgrense • Forbrukervernet • Fastsettes av avtalepartene (% sats etc) • Eksisterer kun for tolladministrasjon (tollnedsettelse) • I dag 10% over målpris. • Kan legges 10% over gjennomsnittlig noteringspris for foregående avtaleår. • Ved prisreduksjon pga markedsoverskudd: Reduksjon i øvre prisgrense tilsvarende reduksjon i noteringspris minus et bunnfradrag på for eksempel 10%. Eksempel: 12% prisreduksjon gir 2% reduksjon i øvre prisgrense. Innebærer vesentlig forskjell fra situasjonen for kylling.
Dagens markedsordning Målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (ikke volumbegrensing) Reguleringslagring også ved overskudd Eksportavlastning – løpende(WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Målpris i jordbruksavtalen og beslutninger i Omsetningsrådet Ny markedsordning, volumbasert Ikke målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Ikke reguleringslager ut over dette (normalt) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (ikke løpende) (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet DAGENS MODELL OG FORSLAG
Ny markedsordning, volumbasert Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet Avikle markedsregulering (Kylling) Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet Ny markedsordning vs avvikling
Konsekvenser for bonden? • Mer bruk av pris for å balansere markedet • Større prisvariasjoner. • Mulighet for prisøkninger framover • men ikke lenger samme drahjelp fra jordbruksforhandlingene • Nortura blir enda viktigere for bonden for å sikre pris i markedet • Beholder vesentlige reguleringsmekanismer for å hindre prisfall. • Bondelaget blir enda viktigere for bonden for å sikre andre tiltak enn pris (for eksempel fraktordninger og andre tiltak i jordbruksavtalen, produksjonsregulering etc)
Skal alt ut av markedsreguleringen • 5,5 mrd kr minus brukt beløp til regulering og prisnedskriving • Svin 1,8 mrd kr • Storfe 2,6 mrd kr • Sau/lam 750 mill kr • Egg 400 mill kr Overstiger med 700 – 1200 mill kr Hvor mye rom trenger vi i gul boks???
Ny markedsordning for storfekjøtt – erfaringer til nå • Ordningen trådde i kraft 1. juli i år, m.a.o ingen konkrete erfaringer • Spennende framover og over jul, det kan tyde på overproduksjon av storfekjøtt framover pga sviktende salg • Overproduksjon vil sette volummodellen på sin første prøve og da kan en begynne å høste erfaringer.
Estimert lagerbeholdning – reg.lager Fremskrivning av lager for ukene 42-52
Import av MUL kjøtt øker og presser prisnivået kraftig • Storfekjøtt kvoten på 3500 tonn er allerede tatt inn. • Tilsvarer ca 5000 tonn helt slakt • Hele kvantum går inn til den private kjøttindustrien – ingen innrømmer at den blir brukt… • Tilsvarer om lag 15-20% av det totale råvareforbruket hos den private kjøttindustrien • Ser nå også en kraftig vekst innen lammekjøtt • Finnes ikke noe øvre tak på volum
Arbeidsdeling mellom partene – Rådet for pris og produksjonsregulering Inntil 1. januar 2010* (?): • Rådet ble etablert i 1950 gjennom Hovedavtalen for jordbruket • Forum for å gi faglige råd i forkant av jordbruksforhandlingene og ved spesielle hendelser knyttet til marked og jordbruksavtalen • Består av prisforhandlerne og de økonomiske organisasjonene • Nortura SA • Tine BA • Norske Felleskjøp • Gartnerhallen** • Norsk Bonde- og Småbrukarlag • Norges Bondelag
Hvorfor viktig? • Jordbruket har ansvaret for prisuttaket i markedet, faglagene har derfor behov for: • Informasjon om markeds- og produkssjonssituasjon • Råd om prisendringer • Råd om endringer i tilskudd og regelverk • Råd om endringer knyttet til ikke avtalebestemege priser eks. for storfe. • Landbruket har behov for: • Samordnet og sterk opptreden ift. politiske og økonomiske markedet • Arenaer for å etablere felles oppfatninger av hvordan rettigheter og forpliktelser skal forvaltes. • Avtalt samhandlingsmønster mellom faglaga og de økonomiske organisasjonene.
Endringer som nå er foreslått i ny avtale: • Opprettes et råd for jordbruksavtalespørsmål • Skal sikre partene innflytelse, samordning og samhandling • De omsetningsorganisasjonene som var med i Rådet for pris- og produksjonsregulering skal fortsatt være med (=markedsregulatorene) + Norsk Landbrukssamvirke som observatør • Min.2 møter, et før og et etter jordbruksforhandlingene • Gjensidig informasjonsplikt under jordbruks-forhandlingene om saker av betydelig eller spesiell interesse. • Kan lages tilleggsavtaler mellom faglagene og den enkelte markedsregulator