Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan

1. Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Lysark påhttp://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/Norsk/HandoutsN

2. Oversikt • Kompetanser og læring • Grunnleggende ferdigheter i praksis • Delta gjennom bruk av sjangrer • 7. GrF og økt tidsklemme?

3. Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap • ”Kultur for læring” • Funksjonell kunnskap • Literacy-begrepet • Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger • Hvilke sammenhenger? Hvordan? • Tradisjonelt (i naturfag?) • Vekt på å forstå • Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?

4. Kompetansemål – faglige vs. grunnleggende ferdigheter • Kvalitetsutvalget kap 8: • Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. • Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse • Uklart? • Vi må tenke selv!

5. Grunnleggende ferdigheter • (= grunnleggende kompetanser!) • å kunne lese • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy … på fagenes premisser

6. Kompetanser og situasjoner • OECD-prosjektet DeSeCo • Kompetanse er knyttet til situasjoner • Integrerer teori og praksis • Vanskelig å undervise generelt først, så anvende • ”Grunnleggende kompetanser” en internasjonal trend • Ref. Knain 2005

7. Læring og bruk av kunnskap • Påstander fra sosio-kulturell læringsteori • Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært • Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende • Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, • Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken • Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger

8. Læringssyn og undervisning • Konklusjon • Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner • Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på! • Naturfag som allmenndanning: Kunne delta? Hvordan? • Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?

9. å kunne lese Hva skal elevene bli gode på? • … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster … • … hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese faglige tekster/sjangrer • Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? • Samt avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju?

12. Samt lese og vurdere naturfagligeargument i meningsytringer i reportasjer?

13. å kunne uttrykke seg skriftlig Hva skal elevene bli gode på? • Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … -> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer • Naturfag: Forklaring, rapport og utredning?

14. Delta gjennom å argumentere?

15. Kunne skrive forklaringer?

16. å kunne uttrykke seg muntlig Hva skal elevene bli gode på? • å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … • …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, … -> Kunne delta i muntlige faglige samtaler Naturfag: Kunne forklare, kunne utforske et tema samt argumentere for en faglig konklusjon eller vurdering

17. Kunne delta med forklaringer i samtaler?

18. Kunne delta med vurderinger?

20. Grunnleggende ”ferdighetsverb” i ny læreplan i naturfag • Muntlig • Samtale, fortelle, diskutere • Skriftlig • skrive logg og rapporter • forstå og/eller delta (skrive, muntlig) • Fortelle,forklare, beskrive, gjøre rede for • Digital danning • Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte • Lese? Regne? • Analysere verb brukt i dine fag!

21. Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”? • ”Regning” som verktøy i faglig kommunikasjon • Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. • ”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon • Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster • Digital danning: mer enn en ferdighet

22. å kunne regne Hva skal elevene bli gode på? • …kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller Hvordan tilrettelegge for læring? • Naturfag: Kommer aldri alene, men inngår når faglige sjangrer brukes

23. Skalering og propor-sjoner?

25. Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter?

26. Kunne lese matematiske modeller?

27. å kunne bruke digitale verktøy Hva skal elevene bli gode på? • …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. • …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. • …søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer -> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

28. Kunne vurdere informasjon

30. Finnes det evidens for påstanden?

31. Søke i databaser med artikler?For eksempel Medline?

33. Min hovedpåstand • Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer • Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen • Dette medfører: • Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangrer • Elever må arbeide med flere faglige sjangrer enn før? • Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?

34. Faglig kompetanse • Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser! • Eks forståelse og metodekunnskap • Men: • Faglig forståelse blir funksjonell når kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre: • Faglig kommunikasjon = bruke fagets sjangrer

35. Avsluttende kommentarer:7. GrF ogøkt tidsklemme?

36. Grunnleggende ferdigheter - som ”tillegg”? • Byggestensmodell • (kognitivt perspektiv) • Introdusere • Forstå • Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter • Praktiseringsmodell • (situert læringsperspektiv) • Introdusere • Lære gjennom å arbeide med sjangre

37. Skrive for å lære vs. lære å skrive • En kunstig motsetning? • Ref Erik Knain • I vitenskapsfagene • Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler • Underveisutkast for felles diskusjon • Skrive for å lære å skrive? • Sjangrer læres gjennom bruk: lese, muntlig skriving!

38. Lære å lære • Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. • Læringsstrategier defineres som • evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] • En 7. grunnleggende ferdighet? • Livslang læring gj. tilgang til sjangrer?

39. Oppsummering • Fra hovedvekt på å forstå • Til å delta i kommunikasjon gjennom bruk av fagets sjangrer • ’Bruk’ betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive • Samt bruke redskaper fra matematikk • Og IKT gjennom • Kritisk vurdering • Nye digitale sangre • IKT som artefakt • Økt vekt på å lære å lære!

40. Takk for oppmerksomheten! • Lysark påhttp://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/Norsk/HandoutsN

41. Referanser • Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 119 og 124 hhv. • Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1 • Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.