1 / 4

Informasjon til pasient og pårørende

Dysfagi Spise-/svelgevansker. Informasjon til pasient og pårørende. Utarbeidet av dysfagiteamet ved Slagenheten, Skien - mars 2008. tilpasses maten slik at det er lettere for pasienten å svelge. Enkelte pasienter trenger i tillegg hjelp og tilsyn under spising. Hva kan hjelpe?

nedra
Download Presentation

Informasjon til pasient og pårørende

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Dysfagi Spise-/svelgevansker Informasjon til pasient og pårørende Utarbeidet av dysfagiteamet ved Slagenheten, Skien - mars 2008

  2. tilpasses maten slik at det er lettere for pasienten å svelge. Enkelte pasienter trenger i tillegg hjelp og tilsyn under spising. • Hva kan hjelpe? • - God sittestilling • - Ta små biter og slurker • - Svelge ned alt før man • tar mer i munnen • Forberedende tiltak som • ansikts- og • munnstimulering • Unngå tutekopp og • sugerør • Noen har nytte av å: • Bruke • fortykningsmiddel • i tynn drikke • - Spise grøt i stedet for • brødskiver • - Spise brødskiver med • pålegg som ”binder” • smuler • Få maten finmoset • Ikke blande forskjellige • konsistenser på maten • På Slagenheten har vi følgende inndeling for pasienter med dysfagi: • 0 po Pasienten • kan ikke få • noen form for • mat eller • drikke • gjennom munn ”Fokus på dysfagi for å forebygge komplikasjoner som lungebetennelse og for å sikre tilstrekkelig og riktig ernæring tilpasset pasientens svelgfunksjon.” Dysfagi betyr spise-/svelgvansker, og kan oppstå som følge av skader i musklene i munn, tunge eller svelg, eller i nerveforsyningene til disse. Dysfagi rammer 50-60 % av alle slagpasienter. Ved Slagenheten har vi spesialopplært personale med kompetanse til å identifisere dysfagi. Ved mistanke om dysfagi testes pasientens svelgfunksjon. Tegn på dysfagi: - Mat/drikke faller ut av munnen - Drikke kommer ut gjennom nesen - Sikling - Hosting/kremting under eller etter måltid - Grøtete/uren stemme etter spising - Økt slimproduksjon - Følelse av at maten sitter fast i halsen - Endring av pustemønster - Lungebetennelse Ved normalt svelg er 28 muskler og 5 hjerne-nerver involvert. Svelgprosessen er en kombinasjon av viljestyrte bevegelser og reflekser. Når vi spiser bearbeides maten i munnen og formes til en klump. Da opplever vi matens smak, konsistens og temperatur. Bakerst i munnen utløses svelgrefleksen slik at den bløte gane og strupehodet løftes – og strupehodet lukker for luftveiene. Maten blir så rytmisk presset ned i det muskulære spiserøret og videre ned i magesekken. Ved dysfagi kan en eller flere av fasene i den normale svelgprosessen være rammet. Fordi pasienten ikke kan svelge normalt kan feilsvelging av mat og drikke føre til lungebetennelse. Derfor

  3. supplerende til det pasienten får i seg av mat og drikke. Dersom behovet for sondemat ser ut til å bli langvarig legges en sonde direkte inn i magesekken fra utsiden av magen. Dette gjøres som et lite inngrep enten i lokalbedøvelse eller narkose, og kalles PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi). Ved permanent behov byttes ofte PEG med en mindre utgave som kalles Mic-Key. skjermer pasienten fra forstyrrende omgivelser. Men målet er at pasienten skal få en positiv opplevelse av mat og drikke igjen, og at det blir en naturlig del i ulike sosiale settinger. Dersom matinntaket ikke dekker dagsbehovet for kalorier og væske, eller dersom pasienten går ned i vekt, må andre tiltak igangsettes: - Små, hyppige måltider - Supplere med ernæringsdrikker - Varsle behov for alternativ ernæring (sonde/PEG) For å sikre tilstrekkelig ernæring må det i mange tilfeller legges sonde til magesekken via nesen, der det gis sondemat. Sondematen kan dekke det totale dagsbehovet eller benyttes Nivå 1 Tynn grøt eller tykk suppe (glatt konsistens) Nivå 2 Moset mat Nivå 3 Mat som kan knuses med gaffel/som er lett å tygge Nivå 4 Tilnærmet normalkost med enkelte restriksjoner Å få i seg tilstrekkelig mat og drikke er viktig for god livskvalitet. Ved dysfagi kan både gleden over og evnen til å få i seg et godt måltid være sterkt redusert. Dette kan utvikle seg til underernæring og dehydrering, samt sosial isolasjon og depresjon. For å bryte denne sirkelen er det nødvendig at andre reagerer og hjelper til å endre fokus. På Slagenheten gjør vi ofte matsituasjonen til en form for trening av svelgfunksjonen, og Maten bør ha utseende som stimulerer appetitten ! Beregning av energi- og væskebehov: Kaloribehov 30-35 kcal x kg ønskelig vekt/dag Væskebehov 30 ml x kg kroppsvekt/dag (min. 1500 ml)

  4. Egne notater:______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________Dysfagiteamet ved Slagenheten:sykepleier Carina Abrahamsensykepleier Kristin Abrahamsen ergoterapeut Mette Hornsletten fysioterapeut Nina McNeillfysioterapeut Ragnhild Murstadtelefon 35 00 55 70Fagansvarlig:logoped Rolf Borge

More Related