740 likes | 918 Views
Barn som pårørende - for helsepersonell. Hva skal vi gjøre?. Introduksjon; hvem er barna, hva trenger de og hvordan kan vi bistå dem? I tråd med lovbestemmelsene Et forløp i fire deler Historien om Line – Barneperspektivet Vi skal jobbe sammen. Del 1 – Om barna.
E N D
Hva skal vi gjøre? Introduksjon; hvem er barna, hva trenger de og hvordan kan vi bistå dem? I tråd med lovbestemmelsene Et forløp i fire deler Historien om Line – Barneperspektivet Vi skal jobbe sammen
Del 1 – Om barna • Hvem er barn som pårørende? • Hvordan har de det? • Hva er god hjelp? • Lovbestemmelsene om barn som pårørende
Når er barn pårørende? • Barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk skade eller sykdom. • Vid forståelse av foreldrebegrepet; både biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre • Vid forståelsen av familien; søsken, nær familie og nære relasjoner • Barn er ikke pårørende slik voksne er pårørende
Hvordan er det å være barn som pårørende? • Barn er utsatte og sårbare når de pårørende • Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet • Redd og alene • Barns historier ligner hverandre • Det enkelte barn - barneperspektivet
Vanlige reaksjoner • Angst, uro, bekymring, skam og skyld • Sinne, irritasjon og utagering • Skoleproblemer og konsentrasjonsproblemer • Tristhet og tretthet • Klengete og uselvstendig • Søvnproblemer, hodepine magesmerter • For store omsorgsoppgaver i familien
Risiko og beskyttelse • Alle barn lever med risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer • Mye risiko og lite beskyttelse – økt sannsynlighet, ikke prediksjon • Bredde og dybde; perspektiver og temaer • Barnet selv, familien, oppvekstmiljøet
Risiko • Utrygg, reservert og sårbar • Kontaktbrudd mellom foreldre og barn • Vold og rusmisbruk i hjemmet • Negativt samspill i familien • Lite støtte i barnehage/skole og nettverk
Beskyttelse • Trygg, tillitsfull og verdsatt • Stabil og varm omsorg • Trygg og åpen kommunikasjon • Gode venner • Inkluderende barnehage/skole og nettverk • Gode ressurspersoner
Hva er god hjelp til barna? • Interesse og omsorg for det enkelte barn og den enkelte familie • Bli sett, regnet med og bety noe – selvverd • Tiltak er avhengig av kjennskap • Beskyttelse og omsorg når noe er overveldende og skremmende • Hjelp skal alltid ta utgangspunkt i barns egne forutsetninger og forvetninger
Lovbestemmelsene – vår plikt • Helsepersonelloven § 10a – plikt til å bidra • Informasjon og nødvendig oppfølging • Kartlegge behov – informasjon til barna og omsorgspersoner – samtykke • Formålet er å forebygge problemer gjennom: • Sikre barn og unge tidlig hjelp • Hjelp barn og foreldre og mestre hverdagen • Samarbeid – helsepersonelloven § 25, tredje ledd
Barneansvarlig helsepersonell • Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a • Helseforetak, private sykehus og institusjoner • Fremme og koordinere oppfølging av barna • Veilede og delta i arbeidet rundt en familie • Informere og oppdatere helsepersonell • Kunnskap og informasjon • Gode tiltak • Samarbeid og hjelpeinstanser
Snakk sammen! • Hvilke barn har dere møtt? • Tenk gjerne ut fra alder, kjønn, familie og etnisitet • Hvilke reaksjoner har dere lagt merke til hos barn når de er pårørende? • Hva tenker dere barn som pårørende har behov for i møte med deg og din arbeidsplass?
Del 2 – Første kontakt • Hvordan kan helsepersonell ivareta barn som pårørende? • Tre oppgaver og tre premisser • Taushetsplikt og samtykke • Vurdering og dokumentasjon
Hvordan ivareta barn som pårørende? 3 oppgaver & 3 premisser
Tre oppgaver • Avklare om pasienten har barn – den akutte kartleggingen • Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging • Tiltak – informasjon og oppfølging
Tre premisser • Barn som pårørende skal ivaretas i samråd og i samarbeid med foreldrene • Helsepersonell skal søke samarbeid både internt og eksternt slik at barns hjelp oppleves sammenhengende, helhetlig og meningsfull (Helsepersonelloven § 25 tredje ledd) • Arbeidet skal skje innenfor rammene av taushetsplikten
Oppgave 1Avklare om pasienten har barn- Den akutte kartleggingen • Så tidlig som mulig i kontakten med pasienten • Ivaretakelse av barn i en akutt situasjon • Inkludere barnas situasjon • Avhengig av gode rutiner og ansvarsfordeling
Oppgave 1: Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Akutt kartlegging • Avklaring av om pasienten har barn: • Spørre pasienten eller eventuell ledsager • Søke i pasientens journal, epikriser eller annen dokumentasjon • Undersøke i Folkeregisteret
Oppgave 1: Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Akutt kartlegging Forhold som bør kartlegges: • Barnas navn, kjønn og alder • Pasientens foreldreansvar • Den andre forelderens navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar • Hvordan barna er ivaretatt når pasienten er innlagt eller får behandling • Om barna har informasjon om at pasienten mottar helsehjelp
Oppgave 1: Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Akutte tiltak • Sikre at barna er ivaretatt • Avklaringer i samarbeid med omsorgspersoner: • Gi informasjon om hva som har skjedd • Hvem bør informere barna? • Hvem tar ansvar for å ivareta barna akkurat nå? • Bekymring for barnas situasjon • Barneverntjenesten • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111
Taushetsplikt og samtykke • Avhengig samtykke fra pasienten • Samarbeid med pasienten og familien • Et gyldig samtykke • Hva hvis pasienten ikke samtykker? • I utgangspunktet bundet av taushetsplikten • Generell informasjon til barna og andre omsorgspersoner • Informasjon til den andre forelderen • Presumert samtykke • Opplysningsplikt
Oppgave 1: Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Vurdering og dokumentasjon • Selvstendig plikt til å vurdere barns situasjon • Er barna godt nok ivaretatt? • Samarbeid om vurderingen – gode rutiner • Arbeidet med barna skal dokumenteres i pasientens journal • Ansvaret ligger hos behandlingsansvarlig
Oppgave 1: Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Hva bør dokumenteres? • Om pasienten har barn eller omsorg for barn. • Barnas navn, kjønn, alder og bosted • Den andre foresattes navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar • Eventuelle andre nære omsorgspersoner • Barnas aktuelle omsorgssituasjon når pasienten er innlagt/til behandling • Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging • Eventuelt samtykke • Eventuelle akutte tiltak • Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov
Snakk sammen! • Hvordan tenker dere om å ivareta pasientens barn på din arbeidsplass? • Hvilke rutiner og prosedyrer gjelder barn som pårørende der du jobber? • Hva mener du er det viktigste dere kan gjøre for barna når foreldre kommer i kontakt med din arbeidsplass?
Del 3 - Behandling • Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging • Tiltak – informasjon og oppfølging • Når omsorgen ikke er god nok
Oppgave 2Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging • Gjennomføre egen kartlegging • Involvere oss – bli kjent • Et dialogisk samarbeid med foreldre og barn • Søke både bredde og dybde i informasjonen • God kartlegging gir gode tiltak
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Kartleggingssamtalen • Egne kartleggingssamtaler med pasienten • Samarbeid etableres gjennom samtaler • Ivaretakende og tydelig grunnholdning • Bytt ut pasientbegrepet med en mamma eller pappa
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Hvordan komme i gang? • Forberedelse av samtalen • Forklar formålet med samtalen • Innholdet i samtalen - forutsigbarhet • Bytt ut pasientbegrepet med en mamma eller pappa.
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Viktige perspektiver og temaer • Informer om barns behov ved foreldres sykdom • Snakker med alle foreldre om barna • Være åpen og spørrende til det pasienten forteller. • Fortell om barn reaksjoner • Spør om det enkelte barns reaksjoner • Bli kjent med det enkelte barns behov
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Samarbeid og samtykke • Finn frem til gode ressurspersoner • Hva kan ressurspersonene hjelpe med? • Snakk om hvem som har behov for å vite og hvordan vi skal informere dem - snakke om samtykke til å informere barn og voksne
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Planlegging og avslutning • Ta ansvar for å oppsummere og avslutte samtalen • Hva har dere snakket om? • Planlegg ivaretakelsen av barna
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging ”Komme i gang-spørsmål” Om barnet – det enkelte barn: • Kan du fortelle om barnet ditt? • Hva tror du barnet vet om sykdommen? • Hva gjør barnet for å takle situasjonen?
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging ”Komme i gang-spørsmål” Om familien – foreldre, søsken, nær familie: • Kan du fortelle om familien din? • Hvordan takler dere vanskelige situasjoner? • Hvordan tror du din tilstand påvirker barna?
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging ”Komme i gang-spørsmål” Om oppvektsmiljøet – venner, omsorgspersoner, nærmiljø, bhg/skole, fritid, hjelpeinstanser: • Har barnet ditt gode venner der dere bor? • Hvordan kan bhg/skolen hjelpe barna? • Hva gjør barna på fritiden? • Hvem kan være viktige voksne for barna ? • Har dere kontakt med andre hjelpere?
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Inkludere andre i kartleggingen • Søke en helhetlig forståelse • Gevinster på flere plan • Gi informasjon • Få informasjon • Utløse ressurser rundt barna • Starten på et nødvendig samarbeid rundt barna
Oppgave 2: Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Vurdering og dokumentasjon • Om kartleggingssamtale er gjennomført • Spesielle opplevelser og hendelser i forbindelse med sykdom, skade eller rusbruk hos foreldre • Aktuell familiesituasjon • Nettverk og viktige ressurspersoner • Planlagte tiltak • Kontakt med eksterne aktører/instanser • Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging • Eventuelt samtykke • Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov
Oppgave 3Tiltak – informasjon og oppfølging • Plikt til å bistå med tiltak • Egne tiltak, andre hjelpeinstanser, familien selv • Kombinasjon av flere tiltak på ulike arenaer har best effekt
Oppgave 3: Tiltak – informasjon og oppfølging Mål for tiltakene • Barna kjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer • Får hjelp til å forstå det som skjer • Mestrer livet i hverdagen
Oppgave 3: Tiltak – informasjon og oppfølging Prinsipper for gode tiltak • Tilpasset barnas forutsetning; alder, utviklingsnivå og familiekultur • Samarbeid med foreldre og barn om valg og planlegging av tiltak • Planlegg sammen med de som skal gjennomføre tiltakene • Tenk systematikk og konsistens i tiltakene
Oppgave 3: Tiltak – informasjon og oppfølging Tre gode tiltak 1. Barn på besøk – kontakt med foreldre: • ivareta kontakten mellom foreldre og barn • la barn og unge se selv • planlegg besøk sammen med foreldrene • se og ta i mot barna når de kommer • besøksrom, bøker, spill og leker
Oppgave 3: Tiltak – informasjon og oppfølging Tre gode tiltak 2. Samtaler med barn: • Snakk med barna sammen med foreldrene • Ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd • Hva har barna fått med seg fra samtalen?