320 likes | 575 Views
Status for interkommunalt samarbeid og samarbeidsmodeller i Sør-Trøndelag. Vårkonferanse Ørland 10-11-juni 2009 Av Geir Vinsand og Magne Langset. Tre temaer. Utfordringer og drivkrefter Status for interkommunalt samarbeid Alternative løsningsstrategier. Utfordringer og drivkrefter.
E N D
Status for interkommunalt samarbeid og samarbeidsmodeller i Sør-Trøndelag Vårkonferanse Ørland 10-11-juni 2009 Av Geir Vinsand og Magne Langset
Tre temaer • Utfordringer og drivkrefter • Status for interkommunalt samarbeid • Alternative løsningsstrategier
Utfordringer og drivkrefter • Strukturelle endringer • Eldrebølgen rammer alle • Vekst og tilbakegang i folketall • Konsentrasjon av bosettingsmønster • Bedre kommunikasjonsmuligheter og økt pendling • Dynamikk i oppgaver og økte forventninger til kommunene • Innbyggere og næringsliv krever både likhet og skreddersøm • Nasjonalt reformtrykk, NAV, samhandlingsreform helse, skoleutvikling, klima/miljø, sterkere 1.linje for næringsutvikling etc. • Krav til horisontal, vertikal og sektoriell samordning • Behov for kompetanse for å sikre likhet, rettssikkerhet, kvalitet og effektiv ressursbruk • Nasjonen og innbyggerne forutsetter at kommunene opptrer profesjonelt og har nødvendige fagmiljøer
Utakt ifht sentrale mål? • Likeverdig tjenestetilbud => voksende forskjeller styrt av kompetanse • Rettssikkerhet => ulik kompetanse og systemkvalitet skaper forskjeller • Påvirkningskraft => mer samfunnsbygging i regi av staten og private? • Demokratisk styring => trend i retning fragmentering, sentralisering og avpolitisering • Effektivitet => dagens kommunestruktur i kombinasjon med manglende samarbeid skaper ineffektivitet • Generalistkommunesystemet => sektor- og spesialforvaltning på frammarsj, det territorielle samordningsprinsipp taper, voksende ubalanser mellom lokale ressurser og lovpålagte oppgaver
Akkurat nå • Samhandlingsreformen • Baktung forvalting • Mer behandling og forebygging i kommunene • Kommunalt medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester • NAV • Statlig regionaliseringsbølge kommer? • Kommunale restfunksjoner • Avpolitisering av sosialpolitikken? • Omsorgsplan 2015 – en haug av ambisjoner • Ny planlov – alle må ha plankompetanse og plansystem, mer samordning • Klimaløft i kommunene – mer enn et prosjekt? • Og bibliotekkommuner!
Grunnleggende spørsmål • Hva er kommunens framtidige rolle i velferdspolitikken og regionalpolitikken? • Skal staten overta mer av oppgavene? • Skal vi ha sterke generalistkommuner eller et spesialkommunesystem? • Differensiert kommunesystem?
Kommunenes svar Dagens kommuner + interkommunalt samarbeid
Hva er status for samarbeidet? • Hva er omfanget? • Hva samarbeides det om? • Hva er status for regionrådene? • Er framdriften god? • Gode resultater? • Tilpasset utfordringene? • En hovedstrategi for oppgaveløsning?
Hva er kartlagt? • Interkommunalt samarbeid uten organisatorisk overbygning i form av avtalebasert samarbeid • Kjøp og salg fra vertskommuner • Administrativt vertskommunesamarbeid KL §28b • Interkommunalt samarbeid med organisatorisk overbygning, herunder følgende samarbeidsformer: • Styre etter KL §27 • Vertskommunesamarbeid etter KL §28c • Evt. forsøk etter i forsøksloven • Interkommunale selskap (IKS) • Askjeselskaper (AS) • Stiftelser
Utenfor definisjonen • Fagnettverk og uformelle diskusjonsfora • Prosjektorganisert eller annen midlertidig aktivitet i kommunene • Medlemsbaserte samarbeider og foreninger • Samarbeidsordninger der staten eller private aktører er dominerende deltakere • Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc.
Konkretisering • Revisjon og kontrollutvalgssekretariat dekkes av store selskaper (IKS) • Trondheimsregionen og Orkdalsregionen fyller neppe vanlig definisjon på regionråd • Flere regionrådsliknende organer: Samarbeidsforum for Hitra, Frøya og Snillfjord, Trøndelagsrådet, BliLyst, Kysten er klar, Byer i Midt-Norge • 7 registrerte renovasjonsselskaper, 1 AS og 6 IKS • 7 ulike legevaktsordninger • 2 regionale innkjøpsordninger • 10 interkommunale brannordninger, 2 helhetlige løsninger
Konkretisering • 6 interkommunale skatteoppkrevere • 3 ordninger for arbeidsgiverkontroll • 6 samarbeid om sosialtjeneste opp mot NAV • 3 kartsamarbeid • 2 regionale IKT-ordninger • 4 felles barneverntjenester • 2 felles regnskapsfunksjoner • 2 felles lønnsfunksjoner
Konkretisering • 1 distriktsmedisinsk senter • 2 felles landbrukskontor + 1 felles landbruks- og skogbrukssjef • 1 samarbeid om museumsdrift • 1 felles vannverk + 1 kjøp og salgsavtale • 1 kjøp og salg av voksenopplæring • 1 felles utviklingsselskap/formelt næringssamarbeid • 1 felles jordmortjeneste + 1 kjøp av tjeneste • 1 formelt samarbeid om arealplanlegging • 1 bilateralt legesamarbeid • 1 kjøpsavtale smittevern/folkehelse • 1 felles personalfunksjon • 1 kjøp av grunnskoleplasser
Dagens helsesamarbeid • 7 legevaktsordninger • 1 DMS • 2 Jordmorsamarbeid • 1 Legesamarbeid • 1 Smittevern, MRHV, folkehelse (kjøp) Et næringsmiddeltilsyn og en HMS-tjeneste
Nord-Trøndelag • 100% deltakelse i fullverdige regionråd, hvorav 2 har tatt helhetlige styringsgrep • Dobbelt så mange tiltak på RR-nivå • 100% samarbeid om IKT, flere digitalt fusjonerte (44% i ST) • Mer utbredt samarbeid om PPT, barnevern, jordmor, kommuneoverlege, landbruk, oppmåling og byggesak • Mer formalisert samarbeid om næring => Mer utbredt samarbeid om sosialtjeneste og skatteinnkreving i ST
Bruk av juridiske tilknytningsformer • 14 AS • 21 IKS • Øvrig er enten avtalebasert samarbeid, administrativt VK-samarbeid eller samarbeid med styre etter KL §27 • Ingen KL §28c VK med politisk nemnd • Ingen pågående forsøk 25%, 16% i NT
Foreløpige inntrykk av dagens samarbeid • Pragmatikk, frivillighet og veto preger dagens samarbeid i alle deler av fylket • Høye prosesskostnader og svak framdrift • Mange ordninger, men begrenset omfang, ordningene under Fosen regionråd utgjør i dag 2.2% av brutto driftsbudsjett og ca 4% av sysselsettingen • Faste geografiske samarbeidsområder mangler • Ingen har tatt et samlet styringsgrep i det interkommunale rom • Hvem har langsiktige og helhetlige strategier, forankret i kommunestyrene? • De regionale aktørene gir ulike styringssignaler til kommunene og arbeider etter motstridende modeller
Kritisk blikk på regionrådene • 1-2 regionråd arbeider ut fra helhetlige perspektiver og har en bred oppgavetilnærming (Fosen og Værnesregionen) • Styringsproblemer, tvil om deltakelse og lokale strukturprosesser framstår som viktige utfordringer på Fosen • Værnesregionen hemmes av vippekommuner og ulik deltakelse i samarbeidet • Trondheimsregionen og Orkdalsregionen mangler tjenesteperspektiv, svak forpliktelse og forankring? • BliLyst og Kysten er klar gir ingen svar på velferdsutfordringene, bryter med regionrådsstrukturen og bidrar til et mer komplisert forvaltningsbilde
Mulighetsrom for løsninger • Staten overtar • Strukturveien • Konsolideringsalternativet • Regionkommunealternativet • Samarbeidsveien • Tradisjonelt samarbeid • Overføring av oppgaver til vertskommuner • Helhetlig regionalt samarbeid gjennom samkommune • Offentlig samforvaltning • Kommune – stat • Kommune - fylkeskommune
Det framtidige helsesamarbeidet • Reformen tilsier utvidet ansvar for tjenesteproduksjon (mer behandling og mer forebygging) • Medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester • Delvis svært kompetansekrevende funksjoner • Krever prioritering og politisk styring • Må ha fast geografi, ikke bare kjøp og salg av tjenester • I større landskaper, ikke bare nabokommuner • Berører alle deler av kommunehelsetjenesten • Krever interkommunal myndighetsutøvelse og vedtaksføre organer • Må være juridisk og økonomisk forpliktende • Samme struktur for helse og sosial/nav vil være en fordel • Interkommunal avtalepart ifht statlig helseforetak
Skrekksenario: både interkommunal helsekommune og bastardløsning med staten Interkommunale helsekommuner? Felles kommunal og statlig forvalting Ren kommuneforvalting Ren statsforvaltning Kommuneforvaltningen Statsforvaltningen
Hovedmodell i pilot: Samkommunefunksjoner med spesialisert kommunehelsetilbud mellom kommune og foretak Helseforetaket 2. linjetjenesten Oppgaver, personell og ressurser Samhandling Stat Kommune Samkommunen Overhalla Namsos Namdalseid Fosnes
Foreløpige konklusjoner • Dagens samarbeid i ST framstår i dag ikke som en hovedstrategi for kommunal oppgaveløsing • Dagens samarbeid er svakt utviklet ifht kommende reformer og viktige utfordringer for kommunene • Et samlet styringsgrep må til innenfor faste geografiske områder • Alternativet er statlig overtakelse av tjenesteproduksjon eller strukturreform • Behov for å utvikle kommunale styringsprinsipper og organisasjonsmodeller ifht. a)staten og b)fylkeskommunen