1 / 36

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid. Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesyke ph@lhl.no. Disposisjon. Bakgrunn Faglighet – ulike former, felles krav Tverrfaglighetens utspring og nødvendighet Helhetsperspektivet og funksjonshemning Tverrfaglighet – et økende behov i alle fag

sukey
Download Presentation

Tverrfaglig samarbeid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tverrfaglig samarbeid Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesykeph@lhl.no Peter Hjort

  2. Disposisjon • Bakgrunn • Faglighet – ulike former, felles krav • Tverrfaglighetens utspring og nødvendighet • Helhetsperspektivet og funksjonshemning • Tverrfaglighet – et økende behov i alle fag • Tverrfaglighetens tre utfordringer • Farene ved tverrfaglighet • Indikasjoner på behovet for tverrfaglighet Peter Hjort

  3. Enfaglig - flerfaglig - tverrfaglig • Enfaglighet kan forstås som et arbeid gjort av en person med ståsted i én faglig utdannelse og tradisjon. • Flerfaglighet kan forstås som et samvirke av enfaglig arbeid der den enkelte fagperson tar ansvar for sin deloppgave. • Tverrfaglighet kan ses som et krav om at man i tillegg må ta ansvar for sluttresultatet og for å samhandle med de andre som skal bidra til dette. Peter Hjort

  4. Krav til all faglighet • At etikken i og kvaliteten på de råd som gis og de handlinger som iverksettes, er høyverdig. • At valg av tilnærmingsmåter og metoder er hensiktsmessig for å finne den best mulige løsning. • At samspill med andre blir etablert og gir resultater hvis løsningen forutsetter og krever det. Peter Hjort

  5. Tverrfaglighetens utspring og nødvendighet ”I et moderne samfunn er tverrfaglighet en nødvendighet.”Lauvås K, Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid. 1994. Peter Hjort

  6. Spesialisering og tverrfaglighet Spesialisering Tverrfaglighet Peter Hjort

  7. Fagenes felles problem … ”Det er komplet umulig, at der deraf kan give sig et menneskesyn, en menneskeopfattelse. Een ting er, at ingen enkelt hjerne kan rumme den viden. En anden ting er, og det er væsentligere, at det er ugørligt at samarbejde deres resultater, til trods for at det er den samme menneskelige natur og dens udfoldelse, som de har med at gøre.” Løgstrup KE. Ideologi som fristelse. 1977. … mangelen på et helhetlig menneskesyn Peter Hjort

  8. Funksjonshemning er … ... en konflikt mellom individets forutsetningerog miljøets og samfunnets krav til funksjonpå områder som er vesentligefor etablering og opprettholdelse avmenneskers selvstendighet og sosiale tilværelse.Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø, samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet.Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Peter Hjort

  9. Tverrfaglighetens tre utfordringer • Verdier • Ledelse • Samhandling Peter Hjort

  10. Menneskerettstradisjonen • Autonomiprinsippet • Integritetsprinsippet • Samtykkeprinsippet Peter Hjort

  11. Helhet er mangfold, variasjon og omgivelser Peter Hjort

  12. Ledelse basert på … … likhet … dialog … konsensus Peter Hjort

  13. Samarbeid  Samhandling  Samspill • Samarbeid = at alle gjør sin del av jobben • Samhandling = at alle gjør sin del av jobben og gjør de andre bedre • Samspill = at alle gjør sin del av jobben, gjør de andre bedre og tar ansvar for sluttresultatet Kjennetegn på samhandlingskompetanse • Å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke • Å være seg bevisst at det viktigste ikke er at jeg sier det, men at det blir sagt • Å være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning • Å vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon • Å evne å ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan jeg virker i samspill med andre • Å være i stand til å stå i en vedvarende prosess • Å evne å bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre Peter Hjort

  14. Viktigst er det lyse sinn … Peter Hjort

  15. Farene ved tverrfaglighet • Tverrfaglighet kan være tidkrevende • Tverrfaglighet kan fremme faglig middelmådighet • Tverrfaglighet kan forsterke faglig motvilje Peter Hjort

  16. Kriterier for valg av tverrfaglige arbeidsformer • Jo mindre selvsagt målet er, jo mer sannsynlig er det at prosessen krever tverrfaglighet • Jo mindre selvinnlysende og jo mer sammensatt valget av virkemidler er, jo sterkere står tverrfagligheten som den sannsynlig beste veien å gå Peter Hjort

  17. Brukermedvirkning Peter Hjort Landsforeningen for hjerte- og lungesykeph@lhl.no Peter Hjort

  18. Brukermedvirkningens begrunnelse … som menneskerettighet … som utvidelse av demokratiet … som kvalitetssikring av tjenester Peter Hjort

  19. Brukermedvirkningens begrunnelse • Kvalitetshensyn gjør medvirkning til et middel, mens menneskerettighetene gjør medvirkning til et mål i seg selv. • Demokratihensyn gjør medvirkning til et gode, mens menneskerettighetene gjør medvirkning til en rettighet. • Individuell brukermedvirkning er forankret og begrunnet i menneskerettighetene. Peter Hjort

  20. Menneskerettighetenes grunnlag:Åpningsordene i Verdenserklæringen om menneskerettigheter 1948 Whereas recognition of the inherent dignity and of the equal and inalienable rights of all members of the human family is the foundation of freedom, justice and peace in the world, … Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunn-laget for frihet, rettferdighet og fred i verden, … … like og uavhendelige rettigheter … … for alle medlemmer av menneskeslekten … Peter Hjort

  21. Menneskerettighetenes grunnlag:Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter 1948 All human beings are born free and equal in dignity and rights. Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.  iboende verdighet født fri  like rettigheter like ≠ samme Likheten mellom menneskene er forskjellene! Peter Hjort

  22. Helsinkideklarasjonen • Autonomiprinsippet handler om personens rett til å få innfridd sin rett til å være beslutningsdyktig. • Integritetsprinsippet handler tradisjonelt om personens rett til å motsette seg uønskede inngrep i egen kropp. • Samtykkeprinsippet handler om personens rett til å samtykke før helsehjelp gis og om retten til å trekke samtykke tilbake. Peter Hjort

  23. FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemningMedvirkning og regel 3 om rehabilitering Statene bør sikre at mennesker med funksjonshemning får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne. 1. Statene bør utvikle nasjonale rehabiliteringstiltak for alle grupper funksjonshemmede. Slike tiltak bør baseres på den enkeltes behov og på prinsippet om full deltaking og likestilling. 2. Slike programmer bør omfatte en lang rekke aktiviteter, som f eks trening av grunnleggende ferdigheter for å forbedre eller kompensere for en nedsatt funksjon, rådgiving for funksjonshemmede og deres familier, utvikling av selvhjulpenhet og særskilte tilbud, som f eks vurdering og veiledning. 3. Alle funksjonshemmede som trenger rehabilitering, bør få tilgang til det. Dette gjelder også personer med alvorlige og/eller sammensatte funksjonshemninger. 4. Funksjonshemmede og deres familier bør få delta i utformingen og organiseringen av rehabiliterings-opplegg som angår dem selv. 5. Alle rehabiliteringstilbud bør være tilgjengelige i nærmiljøet der den funksjonshemmede bor. I noen tilfeller kan imidlertid spesielle rehabiliteringskurs av begrenset varighet eventuelt organiseres på en institusjon for å gjennomføre et bestemt mål i treningen. 6. Funksjonshemmede og deres familier bør oppmuntres til å engasjere seg i rehabilitering, f eks som utdannede lærere, instruktører eller rådgivere. 7. Statene bør dra nytte av den ekspertisen funksjonshemmedes organisasjoner sitter inne med, når de skal utforme og evaluere rehabiliteringsprogrammer. Statene bør sikre at mennesker med funksjonshemning får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne. 1. Statene bør utvikle nasjonale rehabiliteringstiltak for alle grupper funksjonshemmede. Slike tiltak bør baseres på den enkeltes behov og på prinsippet om full deltaking og likestilling. 2. Slike programmer bør omfatte en lang rekke aktiviteter, som f eks trening av grunnleggende ferdigheter for å forbedre eller kompensere for en nedsatt funksjon, rådgiving for funksjonshemmede og deres familier, utvikling av selvhjulpenhet og særskilte tilbud, som f eks vurdering og veiledning. 3. Alle funksjonshemmede som trenger rehabilitering, bør få tilgang til det. Dette gjelder også personer med alvorlige og/eller sammensatte funksjonshemninger. 4. Funksjonshemmede og deres familier bør få delta i utformingen og organiseringen av rehabiliterings-opplegg som angår dem selv. 5. Alle rehabiliteringstilbud bør være tilgjengelige i nærmiljøet der den funksjonshemmede bor. I noen tilfeller kan imidlertid spesielle rehabiliteringskurs av begrenset varighet eventuelt organiseres på en institusjon for å gjennomføre et bestemt mål i treningen. 6. Funksjonshemmede og deres familier bør oppmuntres til å engasjere seg i rehabilitering, f eks som utdannede lærere, instruktører eller rådgivere. 7. Statene bør dra nytte av den ekspertisen funksjonshemmedes organisasjoner sitter inne med, når de skal utforme og evaluere rehabiliteringsprogrammer. Peter Hjort

  24. Medvirkningens utfordringer • Lært hjelpeløshet • Mestring som mulighet • Roller og innflytelse Peter Hjort

  25. Lært hjelpeløshet • Det at andre tar over og gjør tingene for oss. • Det at vi tvinges til å gjøre ting vi ikke kan. • Det at vi mangler oversikt og kontroll over situasjonen. Lært hjelpeløshet er overbevisningen om at dine handlinger er nytteløse. Seligman M E P. Learned optimism. New York: Pocket Books 1998. Peter Hjort

  26. Lært hjelpeløshet … … er kanskje den alvorligste hindringen for brukermedvirkning … læres fort, ofte skal det ikke mer enn noen få erfaringer til … innebærer å hindre eller frata individet kontroll over de nære ting og påføre individet målbare skader på psykisk og fysisk helse … unngås ikke ved god vilje alene, brukeren må sitte i ”førersetet” Peter Hjort

  27. Hilchen Sommerschild (1998)Mestringens vilkår Tilhørighet Dyadenminst én nær fortrolig Familienforutsigbarhet, bekreftelse, tilhørighet Nettverketfellesskap i verdier, sosial støtte Kompetanse kunne noe være til nytte få og ta ansvar utfolde nestekjærlighet møte og mestre motgang Mestring handler om å kunne møte livets utfordringer med motstandskraft. Styrk desterke sidene ! Egenverd Motstandskraft Peter Hjort

  28. Asymmetriske roller ”En årtusen gammel paternalistisk medisinsk praksis med røtter tilbake til Hippokrates’ legeed er altså gradvis blitt erstattet av et lege/pasientforhold med større vekt på likeverdighet mellom pasient og behandler.” Aslak Syse. Pasientrettighetsloven. Gyldendal 2001. Peter Hjort

  29. Verdisirkelen Holdningeroperasjonaliserte verdier ? Følelser Perspektiv Kunnskapbearbeidet erfaring Erfaringerdirekte og indirekte Verdieretikk og normer Peter Hjort

  30. Perspektiv Perspektivet Er doktoren sjuk? Nei, jeg bytter bare perspektiv en stund … Peter Hjort

  31. Brukermedvirkning – en klargjøring Brukerperspektiv Brukerdialog Brukerstyring Brukermedvirkning Umyndiggjøring formynderi Myndiggjøring”empowerment” Brukermedvirkning kan måles etter graden av brukerinnflytelse: • Brukerperspektiv: Å se saken fra brukerens side. Brukerens innflytelse er indirekte. • Brukerdialog: Å utvikle samtalen som samhandlings- og beslutningsform. Brukerens innflytelse er direkte, men begrenset. • Brukerstyring: Å gi brukeren beslutningskontroll. Brukerens innflytelse er direkte og bare begrenset av ansvar for egne handlinger og andres reaksjoner på disse. Peter Hjort

  32. … vi er hverandres liv og skjebne …Knud Eilert Løgstrup ”Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender.” Knud Eilert Løgstrup. Den etiske fordring. 1956. Peter Hjort

  33. … man skaper skjebne …Jens Bjørnebo ”Et menneske eksisterer bare i forhold til andre mennesker, og det finnes ingen virkelig uavhengighet. Alt man gjør overfor andre – også om man hjelper dem, er forpliktende og skaper skjebne. Man sitter i garnet.” Jens Bjørneboe: Haiene. 1974. Peter Hjort

  34. … den Taalmodigste …Søren Kierkegaard ”Men all sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse. Hjælperen maa først ydmyge seg under den Han vil hjælpe og derved forstaa, at det at hjælpe IKKE er at være den Hærskesygeste, men den Taalmodigste. At det at hjælpe er Villighed til, indtil videre at finde seg i at have uret naar du ikke forstaar det din Næste forstaar.” Søren Kierkegaard. Synspunktet for min forfattervirksomhed. 1859. Peter Hjort

  35. Gi meg ikke din styrkeBjørn Eidsvåg Gi meg ikke din styrkemen vær sterkså jeg kan finne minGi meg ikke din visdomMen fortell hvor den har kilden sin Gi meg ikke ditt livmen levså jeg kan leve mittGi meg ikke din kjærlighetMen elsk mitt hjerte fritt Gi meg ikke din gledemen vær gladså jeg kan finne minTa gjerne fra meg min smerteMen gjør den ikke helt til din Gi meg ikke ditt livmen levså jeg kan leve mittGi meg ikke din kjærlighetMen elsk mitt hjerte fritt Peter Hjort

  36. Tverrfaglighet + Brukermedvirkning Tverrbrukerfaglig Peter Hjort

More Related