Seksualitet som minoritet

1. Seksualitet som minoritet Referanser:Garnets, L. (2002). Sexual Orientations in Perspective. I: Cultural diversity and Ethnic Minority Psychology, 8(2), 115-129. Görlich, A & Kirkegaard, A. (1999) Historier om kærester og kærlighed. Konstruksjoner av heteroseksualitet. København: SpB.

2. Teoretisk bakteppe • Hvilken teori vi anvender (for å forstå betydninger av kjønn, etnisitet og seksuell orientering) blir avgjørende for forståelsen av fenomenet.

3. Teoretisk bakteppe • En sosial konstruksjonistisk tilnærming innebærer å flytte perspektivet fra kjønn, etnisitet og seksualitet som noe som eri personen, over mot språklige kategorier og situerende praksiser

4. Hva er en diskurs? • Praksiser som systematisk skaper objektene som vi snakker om (Foucault) • Utsagn som konstruerer et objekt (Hare-Mustin) • Utsagn og praksiser (Parker) • Meninger, metaforer, presentasjoner, forestillinger, historier, utsagn (Burr) • Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon)

5. Diskurser • Ikke en diskurs som blir knyttet til fenomener, men konkurrerende diskurser. Flere diskurser som gir ulike forståelser av fenomenet, ulike måter å representere fenomenet på

6. Diskurser - atferd • diskurser konstruerer forståelser av sosiale fenomen som igjen medfører ulike muligheter for handling

7. Teori: Sosial konstruksjonismeSentrale begreper • Posisjonering (Davies og Harrè,1990) • Forhandling

8. Sosiale kategorier • Homo/hetero • Heteronormativitet • Majoritetsperpektiv: heteroseksualitet som ’normal’ og ’vanlig’ seksualitet • Minoritetsperspektiv: homoseksualitet/biseksualitet som ’avvikende’ og ’unormal’ seksualitet

9. Betydninger av makt • Det kan verka märkligt att låta ordet “makt” beteckna den kraft och de processer som skapar vår sociala omvärld och gör den meningsfull för oss, men poängen är att begreppet makt understryker kontingensen i vår sociala omvärld. Det är makten som frambringar den kunskap vi har och våra identiteter och de relationer vi har till varandra som grupper eller individerJørgensen og Phillips, 1999

10. Interseksjonalitet • Betydningssystemer i samspill • Ikke ensidig fokus på hvilken betydning kjønn får for forståelsen av et fenomen, men hvordan betydninger av kjønn, klasse og etnisitet samlet får betydning

11. Fra å være kjønn til å gjøre kjønn- et teoretisk skift • Processes of doing • Forskyve fokus fra kjønn som noe som man er, mot kjønn som noe som man gjør • Utrykket ’å gjøre kjønn’ brukes som et begrep for å understreke hvordan kjønn er noe som aktivt blir produsert i hverdagen (West og Zimmerman, 1987)

12. Binære opposisjoner mann/kvinne hetero/homo Rasjonell/emosjonell Svart/hvit

13. Den heteroseksuelle overordningenMaktperspektiv Kjønn – alder – seksualitet’Pigene kikker opad og drengene kikker nedad’ Ikke heteroseksualitet i seg selv, men forståelser av ’den normale seksualiteten’ En seksuell relasjon mellom en kvinne på 70 år og en mann på 30 er en heteroseksuell relasjon, men bryter normene for den ’normale’ heteroseksuelle relasjonen

14. Minoritetsperspektiv • Brudd med praksiser som er etablert som ’normale’ Minoritetsposisjon

15. Perspektivforskyvning Seksualitet Seksuell orientering Seksualiteter Seksuelle orienteringer kontinuerlig og multidimensjonell konseptualisering

16. Endrede forståelser • Fra dikotome kategorier (homo/hetero) • Til seksuelle orienteringer som fleksible, komplekse og multifaseterte

17. Enhetlig sammenheng? • Seksuell identitet • Seksuell atferd • Seksuell lyst

18. Endrede forståelser Seksuell orientering ikke nødvendigvis konstant gjennom livet. Foranderlig over tid.

19. Garnets (2002):Forskning på genetikk og homoseksualitet har gitt begrenset vitenskaplig evidens. Mye av denne forskningen involverer kun menn

20. Endrede forståelser • Nye forståelser av seksualitet fokuserer ikke kun på den seksuelle atferden • Begrepet seksuell orientering inkluderer aspekter som seksualitet, erotikk, emosjoner og kjærlighet rettet mot personer av samme kjønn, motsatt kjønn eller begge kjønn

21. Sosialpsykologiske tilnærminger • Sosialpsykologien tar for seg ’romantiske relasjoner’ og knytter disse opp mot fysisk tiltrekning. Romantiske relasjoner kjennetegnes ved: • seksuell tiltrekning • ønske om å være nær den andre • høy kroppslig arousal • veksling mellom glede og fortvilelse • idealisering av den andre • ønske om å bli kjent med den andre og at han eller hun blir kjent med en selv

22. Cognitive emotion theory (Bersheid og Walster (1978) ‘Passionate love’ inkluderer to aspekter: • Fysiologisk arousal • Labelling denne arousal’en som kjærlighet

23. Teorien om likhet (equity) (Walster, Walster & Bersheid, 1978) • Foretrekker partner som er mest mulig attraktiv • Individer forstår at man ikke kan forvente mer enn man selv kan tilby og tilpasser derfor standardene ved evt. partner i forhold til sitt eget attraktivitetsnivå.

24. Rubin (1973): • Menn forelsker seg på en tidligere fase i relasjonen enn kvinner, og kvinner faller tidligere ut av kjærligheten enn hva menn gjør. Dette har ført til at menn kalles FILO’s (First in last out) og kvinner LIFO’s (Last in first out).

25. Gordon Alport (1954) • En minoritet er enhver gruppe som lider under urettmessige negative (re)aksjoner fra den dominante gruppen

26. 1970: Den homofile frigjøring

27. Michel Foucault:Seksualitetens historie (3 bind)

28. Hvilket grunnlag har Foucault for å hevde at seksualitet er noe kulturelt konstruert?

29. Hvordan studere ’betydninger av kjønn, etnisitet og seksualitet’? • ’Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier’ • Professor Hanne Haavind, UiOFørsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen, HiO

30. Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier • 32 barn fra samme skole på østlandsområdet • Halvparten av barna etnisk minoritetsbakgrunn • Variert sosioøkonomisk bakgrunn

31. For jenter: • Kjønn • Alder • Seksualitet

32. For gutter: • Aktivitet (trening) • Data • Få kjæreste (organisert av jentene)

33. Paradokser knyttet til kjønn og seksualitet • Å koble kjønn til seksualitet • Hore • Homo • Den heteronormative ordningen

34. Diskursanalyse • fokuserer på hvordan samfunnet muliggjør eller hindrer forståelsene av ulike fenomener • Hvilke forståelser av kjønn, seksualitet og etnisitet ligger implisitt i tekst/bilde? • Hva er det ’normale’/’unormale’?