Traumatisert seksualitet

1. Traumatisert seksualitet Hvordan kommer man videre? Marts 2013

2. Hvem er jeg? • Rikke Pristed • Aut. Cand. Psych. • Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) • Tidl. Ansatt i Jysk Sexologisk Klinikk • Nu ansatt ved Agder Universitet • Sexologisk praksis i Århus (Danmark)

3. Hva er seksualitet? • «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker». • (WHO, 1986)

4. Hva kan traumatisere seksualitet? Seksuelt betonede grenseoverskridelser (kan være subjektivt), fysiske så vel som verbale/følelsesmessige, som påvirker; • Personlighet/identitet • Tanker • Følelser • Handlinger • Samspill med andre mennesker

5. Det vil sige: • Direkte seksuelle overgrep • Indirekte seksuelle overgrep • Sekundær traumatisering

6. Hva er hva? • Direkte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at der siges eller gjøres noe som er direkte rettet mod individet • Indirekte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at individet er vitne til noe som overskrider de seksuelle grenser, eller traumatiseres via skam/skyll • Sekundær traumatisering vil sige at individet overtager/smittes med en nærstående persons reaksjoner, uten selv at have vært utsatt for overgrep

7. Hvem kan blive utsatt for overgrep? • Kvinner • Menn • Transer • Barn/unge/voksne/gamle • Heterofile/homofile/bifile • Edru/påvirkede • Nakne/påklædde • Prostituerte • ALLE!

8. Hva er traumatisert seksualitet? • Manglende frihet til at føle og oppleve seksuell lyst og nytelse (angst og avsky). • Internalisert selvhat (skam og skyll) i forhold til seksualitet. • Demonisering av seksualitet generelt. • Tvil om hva som er «normal» seksualitet. • Manglende evne til at være til stede fysisk/mentalt i seksuelle situasjoner (dissosiasjon).

9. Forskjellige reaksjoner • Hemmet seksualitet -begrenset lyst -aversjon • Grenseløs seksualitet -seksualitet diktert av andres lyst/behov • Seksuell likegyldighet -manglende interesse • Seksuell avhengighets adferd -tvangspreget seksualitet

10. En forsømt/tabuisert sannhet? • Kroppen kan reagere med «lyst» under et overgrep – dvs reisning, lubrikasjon m.m. • Kroppen kan få orgasme under et overgrep • Det betyr IKKE at man «liker» det.

11. Det er blant annet derfor seksualiteten bliver vanskelig: • Hvis jeg «likte» det, var det da min skyll? • Hvis jeg «likte» det, var det kanskje ikke et overgrep? • Jeg kan ikke stole på kroppen min. • Det er noe feil på mig, og ingen må vite det. • Jeg skammer mig over min lyst.

12. Provokation fra David Schnarch: • Han mener, at vi ofte er alt for forsiktige i behandlingen av klienter med overgrepsproblematik, og går i en stor bue uten om seksualiteten. • «we let themoffeasy» (Workshop, Gøteborg 2009) • Har han ret???

13. Overordnet holdning blant behandlere: • «Du skal ikke gjøre noe som du ikke har lyst til». • Dette er en god grunnholdning! Men i mange tilfelle kan det være klokt at undersøke hvorfor man ikke har lyst. • Er det fordi en handling er grenseoverskridende, eller er fordi lyst og nytelse er angstprovoserende?

14. Case 1 • Kvinne, 32 år, kommer med sin mann i seksualterapi. Hun har ikke lyst til sex. Hun forteller, at hun var utsatt for seksuelle overgrep fra hun var 9-12. Det var en eldre mann i nabolaget. Hun fortalte det til slut, og mannen blev dømt. • Hun har vært innlagt i psykiatrien i flere år pga svær depresjon. • Hun synes sex er urent og motbydelig.

15. Hva blev sentralt i terapien? • Angst for egen lyst (både fysisk og mental lyst), fordi den minnet henne om følelser fra overgrepene, og derfor stengte hun av når hun kjente lyst, og unngikk orgasme. • Skyll og skam; hvorfor mig? Utstråler jeg noe særlig seksuelt? • Skam over alt som gikk ut over misjonærstillingen, men som hun egentlig hadde lyst på, blant annet analsex.

16. Hvordan arbeide med dette? • Normalisere lystfølelse • Normalisere fantasier • Adskille overgrepssituationen fra aktuell situasjon • Gradvis tilvenning til egen lyst • Fokus på preferanser • Fokus på sanser

17. Case 2 • Mann, 28 år, henvender sig på grund av reisningsproblemer. • Han kan få reisning, men den faller efter ca. 10 sekunder, også under onani. • Som 6-årig var han utsatt for overgrep av en mann som tvang ham til oralsex. • Fortalte det først mye senere til foreldrene sine, det blev ingen konsekvens av dette. • Generalisert angst siden.

18. Hva blev sentralt i terapien? • Skyldfølelser; kunne jeg have gjort mere for å slippe unna? • Hvorfor tog han mig? Er det noe feil på mig? • Skam over egen fysisk reaksjon under overgrepet. • Skam over sin mannlige seksualitet; er jeg også sånn?

19. Hvordan arbeide med dette? • Normalisere fysiske reaksjoner. • Arbeide med skyll og skam. • Arbeide med forholdet til mannlig (egen) seksualitet - rollemodeller • Fokus på nytelse, og legalisering av dette.

20. Case 3 • Kvinne, 41, kommer i terapi. Hun er henvist fra gynekologisk ambulatorium, der de ikke kan foreta en underlivsundersøkelse på henne. Hun er flykting, og legen mistenker at hun har blitt voldtatt under krigen i sitt hjemland. • Hun er nå skilt fra sin mann, og har ikke hatt sex i flere år, forteller hun.

21. Hva blev sentralt i terapien? • Hun var ikke utsatt for overgrep på grund av krigen, men av sin mann igjennom mange år, både fysisk og psykisk. • Hun hadde et dissosiert forhold til sin kropp, og kunne stort sett ikke tåle berøring, verken fra sig selv eller andre. • Hun hadde ikke tillit til egen dømmekraft, og følte at hun hadde mistet sin seksualitet.

22. Hvordan arbeide med dette? • Sansearbeid: registrere med alle sanser hvilke ting hun liker/foretrekker. • Gradvis øve sig i at berøre egen kropp (bad, creme, onani). • Berøring fra andre (massasje av profesjonell massør). • Arbeid med fantasier. • Adskille overgrepssituasjonen fra aktuell situasjon.

23. Case 4 • Kvinne, 45, kommer i seksualterapi fordi hun ikke har debutert seksuelt. • Hun forteller, at en gynekologisk undersøkelse som helt ung, foretatt av en ven til foreldrene som var lege, opplevdes som et overgrep. • Hun utviklede vaginisme efter dette, og har bare forsøkt samleie én gang, uten at lykkes. Siden har hun unngått sex og intimitet.

24. Hva blev sentralt i terapien? • Angsten for seksualitet/intimitet, og å bli avsløret som «jomfru». • Sorgen over å føle at hun hadde mistet noe verdifullt i livet. • Sorgen/usikkerheten over å føle sig «annerledes». • Uvitenhet i forhold til basal seksuell funksjon.

25. Hvordan arbeide med dette? • Utvikle egen seksualitet; kroppsbevisthet, onani, fantasier, preferanser. • Behandle vaginismen via fysioterapeut og bruk av Hegar staver. • Fokus på ressurser og muligheter. • Massasje hos profesjonell massør. • Hvordan presentere sin seksuelle historie for eventuell partner?

26. Fantasier og overgrep • «Overgrepsfantasier» når man har vært utsatt for overgrep? • Hvorfor? • Tenningsmønster/copingstrategier

27. Religion og traumatisert seksualitet • Religiøst betinget overføring af skam og skyll i forhold til seksualitet er også en traumatisering av seksualitet. • Religiøst betinget omskjæring av BÅDE menn og kvinner kan traumatisere seksualitet. • Religiøst betinget dikotomisering af riktig/feil, hore/madonna, ren/uren kan også traumatisere seksualitet.

28. Helsevesenet og traumatisert seksualitet • Helsepersonale kan både traumatisere og retraumatisere via undersøkelse og behandling. • Veldig viktig at undersøke overgrepshistorie hos gravide, og forberede fødsel. • Gjentagende underlivsundersøkelser (f.eks. ved fertilitetsbehandling, sykdom) kan virke fremmedgjørende for individet.

29. Forslag til fokusområder: • Hvordan var seksualiteten evt. innen overgrepet? • Kartlegging av triggere (Handlinger? Ord? Duft? Steder? Følelser? Berøringer?) • Tidligere behandling? Er selve traumet behandlet? • Fokus på ressurser – hva er mulig?

30. Hva krever det av terapeuten? • Seksualpositivitet • Fortrolighet med seksualitet • Trygghet i forhold til ordvalg • Viten om basal seksualitet/seksuell funksjon • Fortrolighet med seksuelle uttrykk • Fokus på ressurser • Kreativitet • Humor

31. God arbeidslyst 