290 likes | 476 Views
Evaluering av ”Jakten på den trygge base”!. Erfaringer fra Familieenheten på Hov, Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet. Monica Søfferud, Enhetsleder Jim Skarli, prosjektleder Erfaringskonferansen 21.- 22.sept 2011. Familieenheten på Hov i Land.
E N D
Evaluering av ”Jakten på den trygge base”! Erfaringer fra Familieenheten på Hov, Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet. Monica Søfferud, Enhetsleder Jim Skarli, prosjektleder Erfaringskonferansen 21.- 22.sept 2011
Familieenheten på Hov i Land Målgruppe: Voksne med rusavhengighet, som har omsorg for små barn. Barna legges inn sammen med foreldrene. Behandling: Mentaliseringsbasert, gitt i en dynamisk vekselvirkning mellom gruppeterapi og individualterapi Kapasitet: 10 familier. Familiene bor i egne boliger på institusjonsområdet. Barnehagetilbud Det kan gis et tilpasset skoletilbud på videregående nivå. Regionalt opptaksområde Kontakt oss på tlf 61129200 Besøksadresse: Sentrumsveien 17 2860 Hov Familieenheten- ”connecting minds”
Familieenhetens rammer • Behandlingstiden kan variere fra 3 til 12 mnd. • Behandlingspersonalet er organisert i to tverrfaglige behandlings- team. • Egen barnehage for pasientenes barn. Omsorgskompetanse arbeid. • Videregående skole gir et tilbud til våre pasienter • Det opprettes ansvarsgrupper bestående av sosialtjeneste, barnevern, og andre aktører rundt hver familie. Følger behandlingen, med tanke på å sette kommunen i stand til å videreføre behandlingen etter utskriving.
Familieenheten på Hov i Land • Psykisk helse • Rusmestring • Omsorgsevne Mentaliseringsbasert behandling i en dynamisk vekselvirkning mellom grupper og individualterapi. Familieenheten- ”connecting minds”.
Behandlingsblomsten Foreldre- gruppe Småbarns- gruppe Spebarns- gruppe Stor- gruppe Familien Samspills- Veil. Eksplisitt mentaliserings- gruppe Helse Rusmestring Omsorg Mamma Pappa Små- gruppe Individual- samtaler Tilknytningsteori Team Miljøterapi Pasienten Bhg. Ukeslutt- gruppe Mentalisringsbasert behandling
Mentalisering • Forstå seg selv utenfra og andre innenfra • Tenke om følelser, og føle om tanker • Gi følelser og opplevelser et språk • ”Minding the baby” Refleksjon, undring, speiling, nysgjerrighet
Jakten på den trygge baseBakgrunn • Ytre endringspress- helseforetaksreformen • Behov for samkjøring av de ulike tiltakene og en felles grunnforståelse
Visjon • Å bli en spydspiss innenfor spesialisert behandling av rusmisbrukere som har barna sine med seg i behandlingen.
Prosjektperiode 2007- 2010 2007 Forberedelse til prosjektet • Innføring i teori og metode. Begynnende endringer i behandlingsprosessen 2009 Fordypning i teori og metode • Konsolidering. Utvikling av vedlikeholdsprogram. Overføring av kunnskap til samarbeidende tjenester; kommunale o.a.
Prosjektperiode2007-2010 • Avtale med Mentalisering.no. • Professor og psykiater Finn Skårderud og psykolog Bente Sommerfeldt har stått for undervisning og veiledning på 17 fagdager i prosjektperioden. • 4 fagdager med Kjerstin Søderstrøm
Metoder i gjennomføringen • Ekstern undervisning • Ekstern veiledning • Gjennomgang av videoopptak • Rollespill • Intern veiledning • Intern undervisning
”Etter hvert, når vi kom gjennom det, så hadde vi jo med eget klinisk materiale i veiledningen. Det kunne være videomateriale fra gruppeterapi, individualterapi, behandlingsmøter, andre typer møter.” Ansatt Familieenheten
Terapeutiske endringer • Spesialpsykolog tillagt veiledningsansvar. • Implementert endringer i gruppestruktur. • 3- årig høyskoleutdannet personale fikk individualterapiansvar. • Fokusområder: Rus- Psykiatri- Foreldrekompetanse
Evaluering The pure and simple truth is rarely pure and never simple! Oscar Wilde
Formål • Å evaluere graden av måloppnåelse i Jakten på den trygge base • Å gjennomføre en vurdering av kvaliteten på prosjektetstyringen.
Problemstillinger 1. I hvilken grad har en lykkes med og implementere en mentaliseringsbasert behandlingsmodell i Familieenheten? 2. Hvor god har prosjektstyringen i ”Jakten på den trygge base” vært?
Metode og datagrunnlag • Case studie • Kvalitativ metode • 10 semistrukturerte intervjuer • Dokumentanalyse • Observasjon/deltagelse
Ihvilken grad har en lykkes med å utvikle og implementere en mentaliseringsbasert behandlingsmodell i Familieenheten?
Prosjektet er på mange måter vellykket da en har nådd en rekke sentrale målsetninger, f.eks i f.h.t kompetanseøkning. • Samtidig foreligger det forbedringspotensial på noen områder. De som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt. Albert Einstein
Implementeringen av en mentaliseringsbasert behandlingsform må forstås som en dynamisk og vedvarende prosess. • Prosjektperioden må forstås som et grunnleggende fundament for å videreutvikle en slik behandlingsform.
Observerte effekter • Økt fagkompetanse • En helhetlig tilnærming til pasientbehandlingen og et enhetlig fagspråk i personalgruppen. • En svært positiv effekt på arbeidsmiljøet i enheten. Min oppfatning er at det er veldig vellykket fordi vi har fått en felles behandlingstenkning, felles måte å tilnærme hos pasienter på. Prosjektleder Jakten på den trygge base
Kritisk faktor • Å opprettholde og videreutvikle kompetansen på mentalisering, i etterkant av den formelle prosjektperioden.
Anbefalte tiltak. • Implementering av strukturelle endringer i samsvar med faktiske endringer i organisasjonen. • En helhetlig gjennomgang av behandlingsgrupper for slik igjennom å spisse strukturen i forhold til mentalisering som behandlingsform.
Anbefalte tiltak • En gjennomgang av tiltak for pårørendearbeid og informasjon til denne gruppen. Jeg tenker at vi kunne ha gjort det mer systematisk, eller reflektert rundt hvordan skal vi jobbe med pårørende. Ansatt ved Familieenheten
Anbefalte tiltak • Det bør utarbeides tiltak for å sikre at kompetanse opprettholdes, videreutvikles og overføres nyansatte og slik igjennom implementeres og utvikles i organisasjonen.
Suksessfaktorer • Et sterkt ytre endringspress (Helseforetaksreformen). • En indre erkjennelse og aksept for nødvendigheten av endring
Suksessfaktorer • Relevant fagkompetanse internt i enheten. • Evne til å knytte kontakter med sterke eksterne fagmiljøer. • Inkludering av hele personalgruppen i prosjektet.
Suksessfaktorer • Et undervisnings- og veiledningsopplegg som oppfattes som hensiktsmessig og utviklende av personalet. • Sterkt engasjement og risikovilje hos prosjektledere og sentrale fagpersoner.