1 / 11

Redskapsintegrering i teknisk fagskole

Redskapsintegrering i teknisk fagskole. Lærerkonferansen på Gjøvik 2010. Bakgrunn for forslag. NOKUT: Faglig innhold i fagskolen inkl. allmennrelaterte emner skal ikke være repetisjon av videregående skole .

ogden
Download Presentation

Redskapsintegrering i teknisk fagskole

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010

  2. Bakgrunn for forslag • NOKUT: Faglig innhold i fagskolen inkl. allmennrelaterte emner skal ikke være repetisjon av videregående skole. • Redskapskompetansen skal søkerne formelt sett ha ervervet seg før opptak (men i realiteten er denne kompetansen ofte tynn). • Fagskolen skal tilby allmennfagstøtte som er praktisk og yrkesrettet og sette studentene i stand til å løse de faglige oppgavene/problemstillingene i studiet. • Nasjonalt utvalg understreker tydelig at redskapsemnene skal integreres i de tekniske modulene og at teknisk fagskole skal være en tertiærutdanning med klar yrkesprofil.

  3. Om modellen • NUTFs arbeidsutvalg har vurdert forskjellige modeller for integrering og vil her foreslå en modell som sikrer at tilbudet av redskapsemner er forankret i behovet innen hver enkelt modul gjennom studiet. • Tilbudet innen matematikk, fysikk og kommunikasjon, som tradisjonelt har vært bygget opp på allmennfagenes premisser, vil dermed få basis i det reelle redskapsbehovet innen hver fordypning. • Studentene skal konsentrere sin innsats om å bli gode på områder som vil komme til direkte og konkret anvendelse.

  4. Konkret • I denne modellen bygges redskapsbasisen opp gjennom to redskapsmoduler: • En modul i yrkesrettede realfagemner (M1). • En modul i yrkesrettet kommunikasjon (M2). • Disse modulene vurderes med karakter som de andre modulene.

  5. Modul 3 M3 LØM-modulen 14 FSP Emne 1 Økonomi Emne 2 Org. Emne 3 Markedsf. Modul 1 M1 Yrkesrettede realfagsemner 10 FSP Emne 1: Behov i M3 Emne 2: Behov i M4 Emne 3: Behov i M5 Emne 4: Behov i M6 Emne 5: Behov i M7 Emne 6: Behov i M8 Modul 2 M2 Yrkesrettet kommunikasjon 12 FSP inkl. hovedpr. Emne 1: Behov i M3 Emne 2: Behov i M4 Emne 3: Behov i M5 Emne 4: Behov i M6 Emne 5: Behov i M7 Emne 6: Behov i M8 Modul 8 M8 El.mask og omform. 11 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Emne 5 Modul 4 M4 Elektroteknikk 10 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Emne 5 Emne 6 Modul 5 M5 Elektroniske systemer 10 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Modul 6 M6 Tegning og dokum. 5 FSP Emne 1 Emne 2 Modul 7 M7 Energiprod. og dist. 10 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Modellskisse (eksempel fra Elkraft):

  6. Om redskapsmodulene • Disse modulene vil ikke bli identiske for alle fagretninger og fordypninger. For å få overstående prinsipp til å fungere, kreves tett, dypt og forpliktende lærersamarbeid mellom yrkesfaglige spesialister og dem som skal kjøre modulene. (En vil ikke komme i mål ved kun å flikke på de planene for redskapsfag som brukes i dag.) • Disse to redskapsmodulene blir langt på vei ferdighetsmoduler som emnemessig bør legges i forkant av de påfølgende tekniske modulene. De nasjonale planene bør imidlertid ikke gi føringer for hvordan den enkelte skole legger disse modulene ut over studiet.

  7. Omstilling: • Arbeidsutvalget er klar over at modellen vil medføre krav til omstilling hos undervisningspersonell som har sin bakgrunn i tradisjonelle allmennfag, men er overbevist om at oppgavene vil bli løst på en god måte i tett og kreativt samarbeid med de yrkesfaglige spesialistene.

  8. Læringsutbytte: • M1 Yrkesrettede realfagsemner. Etter fullført og bestått modul har studenten tilegnet seg grunnlag i matematikk og fysikk som skal være tilstrekkelig til å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og andre regnetekniske oppgaver i den aktuelle fordypningen. • M2 Yrkesrettet kommunikasjon. Etter fullført og bestått modul har studenten tilegnet seg nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å vurdere, beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i den aktuelle fordypningen på en tydelig og forståelig måte. De skal også ha kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv. • Etter at disse to modulene (helt eller delvis) er fullført, sitter studentene med to mapper som vil være ypperlige verktøyer i det videre studiet.

  9. Videre til høyskoler • En gruppe av fagskolestudentene ønsker etter avsluttet fagskoleutdanning å gå videre på høyskoler og universiteter. Disse vil ha behov for tilleggskompetanse i allmennfag ut over det som fagskolen vil dekke. • Det er imidlertid verken tid eller behov for å legge inn R1+R2 og Fysikk 1 for alle fagskolestudentene. Det er en begrenset studentgruppe som ønsker å gjøre seg bruk av høyskolelovens §3.5 og fortsette til bachelorgrad. • Det er imidlertid svært viktig at denne "§3.5-døren" står åpen for de som ønsker denne videreutdanningen, og disse studentene må fortelles uttrykkelig nødvendigheten av å kvalifisere seg. • Arbeidsutvalget er av den oppfatning at yrkesretting og integrering, når vi måtte få dette til å fungere i fullt mon, vil styrke studentenes forståelse for den mer abstrakte matematikken/fysikken de blir eksponert for i ingeniørutdanningen.

  10. Gruppeoppgave 1 Fagskolestudenter er kjent for å komme fram til konkrete svar (med ”to streker under”) og èn løsning på problemet. Næringene ønsker at studentene i større grad skal kunne finne frem til alternative løsninger og foreta kritiske vurderinger. • Hvordan kan studentene best settes i stand til å møte denne utfordringen?

  11. Gruppeoppgave 2 Næringen mener at samarbeidsevner og sosial kompetanse stadig blir en viktigere egenskap hos ledere. • Hvilke læringsmetoder kan best bidra til å fremme denne egenskapen hos studentene våre?

More Related