250 likes | 451 Views
”Pårørende,- en ressurs”. Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013. 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus på: Rollen pårørende spiller
E N D
”Pårørende,- en ressurs” Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013
2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
Realiteter: • Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer • Lite fokus på: • Rollen pårørende spiller • Deres betydning for behandling av den syke • Hvilke belastninger pårørende opplever • Pårørendes egne behov • Rapporter viser: • Pårørende ivaretas ikke godt nok • Arbeid med pårørende er ofte tilfeldig • eller personavhengig
Sitat: ” Å se sitt barn gå fra å være frisk og vellykket til lidende og hjelpetrengende er en smertefull prosess.” Fra boken ”Blåmann”, Nina Berg 2002
Visjoner: • Pårørende sees som en viktig ressurs i behandling av mennesker med psykiske lidelser • Pårørende får nødvendig veiledning og støtte til å fylle den rollen de innehar • Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende
Involvering av pårørende kan: • Redusere tilbakefall • Føre til færre symptomer • Bedre sosial fungering • Økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende
Pårørendes ulike roller: • Som kunnskapskilde • Som omsorgsperson • Som del av pasientens nærmiljø • Pasientens representant • Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering
De juridiske vurderingene i forhold til pårørende har vært spesielt etterspurt og er omtalt i et eget kapittel: «Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen». (Kap.3) Utgangspunktet for en slik rettslig regulering er at pårørende skal være med å bidra til å ivareta pasientens interesser i kontakten med helsevesenet. Dialogen skal også gi grunnlag for medvirkning ved utforming og gjennomføring av helsehjelp og for samtykke til helsehjelp.
Pårørende og nærmeste pårørende • Pårørendes rett til informasjon • Alle pårørende som henvender seg til helsevesenet skal få: • • Generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, mulighet for opplæring og faglig informasjon om psykiske lidelser og vanlig behandling. • • Sykehusene skal gi opplæring til pasienter og pårørende
Taushetsplikt: • Nødvendig for å bevare pasientens integritet • Kan være vanskelig å forholde seg til • Kan oppleves som avvisning
Konkret informasjon om pasientens helsetilstand, helsehjelp og andre opplysninger om personlige forhold er som hovedregel underlagt taushetsplikt. • Opplysninger kan likevel formidles når: • • pasienten samtykker til slik videreformidling • • det er gjort unntak fra taushetsplikten i lovgivningen feks: når • det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som • vanligvis er samtykkekompetent, og det er grunn til å anta at • pasienten ville ha samtykket. • mindreårige pasienter
Viktig med god informasjon til både pasient og pårørende • Tidsbegrenset? • Hvilken informasjon? • Behandlingen, min helsetilstand, planer for utredning og behandling, annet? • Dette må pasienten selv vurdere sammen med sin behandler.
Pårørendes rett og mulighet til medvirkning • Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse har nærmeste pårørende rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helsehjelpen sammen med pasienten • • I den grad pasienten ønsker det, og så langt det er mulig, skal det gis anledning til at andre personer kan være til stede når helsehjelp gis. • Individuell plan (IP) • • Nærmeste pårørende kan trekkes inn i utforming og gjennomføring av IP i den utstrekning pasient og pårørende ønsker det. • • Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse har nærmeste pårørende en selvstendig rett til å medvirke sammen med pasienten i utarbeidelsen av den individuell planen, så sant pasienten ikke motsetter seg det.
Pårørendes ulike roller: • Som kunnskapskilde • Som omsorgsperson • Som del av pasientens nærmiljø • Pasientens representant • Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering
Når en i familien har en rusmiddelavhengighet • Bekymring. • Usikkerhet og utrygghet. • Manglende kunnskap om rusavhengighetens kompleksitet. • Manglende kunnskap om behandlingstilbud. • Frustrasjon over systemenes sendrektighet. • Vanskelig å ta sine bekymringer opp med den som ruser seg. • Mye fokus på den som ruser seg, lite fokus på egne behov eller andre i familien sine behov.
Visjon:Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende • Hvor skal jeg henvende meg? • Hvem kan jeg ha tillit til? • Hvem kan jeg dele dette med? • Hvorfor måtte det bli slik i vårt forhold , i vår familie?
Om å få være i sentrum av egne tanker og følelser • Lette på et indre trykk. • Å få normalisert egne følelser, tanker og handlinger. • Å oppleve et fellesskap med andre som har en liknende livssituasjon. • Å motta veiledning.
Spesialisthelsetjenesten (2. linjetjenesten) Floen Kollektivet Kalfaret Behandlingssenter Stiftelsen Bergensklinikkene: • - tilbud til mindreårige barn av rusavhengige • - tilbud til voksne barn av rusavhengige • - tilbud til samlivspartnere • - tilbud til foreldre av barn med rusmiddelavhengighet • - individuelt korttidstilbud til pårørende • - seminar og kurs • - grønt nummer 800 89550
Kommunale tilbud ( 1. linjetjenesten) NAV/ Sosialtjenesten: Rådgivning, støttesamtaler Livskrisehjelpen v/ Bergen Legevakt Tilbyr opp til 3 samtaler (gratis)
Private foretaks tilbud: • KOMPASSET ; Terapi og rådgivning for unge og barn av foreldre med alkoholproblemer, Blå Kors • Terapi og rådgivning, 14-35 år, TV-aksjonmidler, • gratis lavterskeltilbud. • Landsforbundet mot stoffmisbruk • Kurs tilbud med fokus på innsikt, kunnskap og mestring • Al-Anon Bergen, AA: • Pårørendegruppe hver mandag kl.19.00 – 20.15. • Human-Etisk Forbund: • Pårørende gruppen i LISA, torsdag fra kl.19.00 -21.00.
Kirkens Bymisjon i Bergen: • Prosjekt Optra- oppsøkende tjenester ved rusavhengighet • Feltsykepleier , Kirkens Bymisjon • Gatejuristen i Bergen • Ungdomstiltaket V13 (grupper, åpen helg mm) • Home-Start Familiekontakten : • frivillig familiestøtteprogram • verdensomspennende tilbud, 22 land • i Bergen drives det av Kirkens Bymisjon • i Fjell drives det av Fjell KFUK-KFUM
Pårørendegruppen i LISA • LISA => Livssynsnøytrale Samtalegrupper i regi av Human - Etisk Forbund. Ledes av erfarne fagpersoner. • Fokus på - Selvivaretakelse - Muligheter - Egne ressurser og mulighet til å mestre hverdagen. - Økt kunnskap og innsikt i egen situasjon. - At enhver finner sin måte å håndtere sin pårørenderolle på, med fellesskapets støtte.
Landsforbundet mot stoffmisbruk LMS • Bergen lokallag i Vestre Strømkai 7 • Klokken 12 - 15.00. • 93031913 / 90073211 - Sosialt fellesskap - Kurs og konferanser- Telefonkurs - Grensesetting - Å leve med uvissheten - Egenomsorg - Kunnskap og mestring etc.
Viktig for pårørende å vite om ulike oppfølgingstiltak etter behandling for den rusavhengige; Re innleggelser i institusjon. Poliklinisk oppfølging. Oppfølging fra Sosialtjenesten Individuelt / Grupper ETTERVERNTELEFON 94503900 - Prosjekt overgang. Støttegrupper; AA - 91342191 / NA – 93037246 Trappen Motiveringssenter 55902092 / 95232339 Albatrossen Ettervernssenter (LAR) 55201500 LISA i regi av Human - Etisk Forbund 93836714 (mannsgrupper) og 45866945 (kvinnegrupper). Døråpner – Røde Kors 95238272 Bolig med oppfølging § 11.2 - Bo oppfølgings tjenesten - Psykiatri tjenesten Treningskontakt ordningen. Organiseres gj. sosial tjenesten. Vernete bo tilbud ; Nubbebakken, Bjørnsonsgt., Botreningssenteret på Gyldenpris 55513350 Med mer.