Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h. 2010

1. Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h. 2010 Førsteamanuensis Marit Allern, ILP, HSL-FAK

2. Undervisningsstrategi for SV-fakultetet 2006-2010 • Overordnede mål • Delmål: læringsaktiviteter og vurdering, IKT som infrastruktur og læringsverktøy, undervisningspersonalet, evaluering av undervisning (herunder: evaluering av studentenes kompetansemål og læringsutbytte i forhold til innsats skal utvikles)

3. Implementering av undervisningsstrategien på SV-FAK Utsagn • Folk var veldig lei endring… • En strategi uten midler blir skjøvet ut på sidelinja… • Folk oppfatter forskning som hovedoppgaven når de blir ansatt og et kriterium for å bli ansatt • Jeg ser at strategien har vært et redskap for styring fra fakultetet

4. Revisjon av program- og emneplaner. I hvilken grad og på hvilken måte fører dette til endringer av undervisning og vurdering? Undersøkelse på HSL-FAK våren 2010 Datagrunnlag • 4 ulike emner på bachelor med til sammen 6 lærere • Intervju av lærerne ved semesterstart og –slutt • Observasjon av undervisning i februar-mars • Logg fra lærerne • Sammenligning av gamle og reviderte program- og emneplaner

5. Aktuell litteratur • Prøitz, T. S. (2010). Learning outcomes: What are they? Who defines them? When and where are they defined? Educational Assessment Evaluation and Accountability, 2010(22), 119-137. doi:10.1007/s11092-010-9097-8 • O'Neill, G. (2010). Initiating curriculum revision: exploring the practice of educational developers. International Journal for Academic Development, 15(|), 61-71. Retrieved from doi:10.1080/13601440903529927

6. Eksempler på etablerte definisjoner • A learning outcome is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of a module/course unit, or qualification Adam 2004 • In outcome-based education, the outcomes agreed for in the curriculum guide what is taught and what is assessed Harden et al. 1999

7. Vitenskapelig personale – deltakere i revisjonsprosessen? • På institutt med få ansatte ser de fleste ut til å ha deltatt i revisjonsprosessen • Regelen er at faglig ansatte har kommentert forslag laget av administrativt ansatte • ”Vi fikk ingen overordnet begrunnelse” – vs ”vi var litt slappe til å diskutere” • ”Revisjonen ble satt ut på anbud” • ”Det var bare en ny MAL” • ”Det var et forsøk på å lage enhetlige planer”

8. Sammenligning av gamle og reviderte programplaner • Generelt en tydeligere beskrivelse av studiet, inkludert hva en BA kan brukes til • Generiske ferdigheter til en viss grad formulert: kunne arbeid selvstendig og som deltaker i en gruppe, kunne formidle informasjon om eget fagområde skriftlig og muntlig, kunne kommunisere om faglige tema med andre med bakgrunn innenfor fagområdet • Ny trend: tillatt å skrive på skandinaviske språk og mulig å søke om å få bruke engelsk som eksamensspråk

9. Sammenligning av gamle og reviderte emneplaner • Mål og forventet læringsresultat er formulert • Eksamen endret for noen emner, andre har ingen endringer – få innslag av formative vurderingsmåter • For noen emner større vekt på seminar og såkalte ”studentaktive læringsmåter” • Vektlegging av generiske ferdigheter er begrenset • Arbeidskrav med tidsfrister for noen emner • Obligatorisk deltakelse – nesten totalt fraværende • Begrenset vektlegging av generiske ferdigheter

10. God undervisning – lærernes definisjoner • Studentene må klare å se relevansen i det de lærer • Studentene må klare å arbeide selvstendig. Læreren er en ressursperson som er tydelig når det gjelder roller og hva som forventes av studentene • Å utvikle aktive studenter som evner å delta i fruktbare diskusjoner ”Det er et privilegium å undervise på UiT. Vi kan sitte rundt et bord og snakke med studentene.”

11. Variasjon i lærernes syn på egen rolle – metaforer om undervisning • Lærerfokusert • Student/lærer interaksjon • Studentfokusert

12. Utfordringer for UiT • De vitenskapelig ansatte er lei reformer • Lærerne nøler med å presentere seg selv som gode lærere • Flere lærere ønsker mer vekt på studentaktive læringsmåter, men stor motstand mot obligatorisk deltakelse • Lærerne ønsker mer samarbeid, de vil lære av andres erfaringer og gi videre positive erfaringer. Undervisning debatteres generelt bare uformelt og lite systematisk • ”Lærerne er alene i sin undervisning på Universitetet i Tromsø”