Fjernvarmeprisen – juridiske spørsmål

1. Fjernvarmeprisen – juridiske spørsmål Fjernvarmedagene 2012 – Clarion Hotel Oslo Airport advokat Frode Støle

2. Temaet • Plan A: • Gjennomgang av Olje- og energidepartementets vedtak i prinsipielle klagesaker om fjernvarmepris • Viktige avklaringer for bransjen • Hvor står vi nå? • Plan B: • Gjennomgang av hva OEDs prinsippvedtak bør gå ut på, når de kommer • Vedtakene kommer forhåpentligvis før jul 2012

3. To klagesaker • Fredrikstad Fjernvarme – Kråkeby barnehage • Handler om prising av effekt i fjernvarmetariffen • Prinsipielt viktig, stor økonomisk betydning • NVEs vedtak i fjernvarmebransjens disfavør – OED må endre det! • Vedtaket er basert på uriktige faktiske forutsetninger og uriktig lovtolkning • Hafslund Varme – Strålfors • Handler om hvorvidt redusert forbruksavgift på elektrisk kraft også gir redusert maksimalpris på fjernvarme • NVEs vedtak i favør av Hafslund og bransjen

4. Effektpris – næringskunder • Fredrikstad Fjernvarme – Kråkeby barnehage • Barnehagen har effektavregning i nettleien • Også effektledd i fjernvarmeregningen (basert på bestilt effekt) • NVEs vedtak 5.10.2009: nettkostnadselementet i maksprisen er (kun) energileddet for husholdningskunder • NVEs vedtak ble påklaget av fjernvarmeselskapet • NVE fastholdt vedtaket i oversendelse til OED 4.10.2010

5. NVEs posisjon / lære: • NVEs veileder 3/2011 s. • Javel – betyr det lite at man ikke hensyntar effektledd?

6. NVEs oversendelse av Fredrikstad-saken til OED 4.10.10 • Utdypet begrunnelsen for å se bort fra effektledd i nettleien • Peker på at det er tre kategorier nettkunder i lavspentnettet: • a) Husholdning/hytte: Fastledd + energiledd • b) Næring: Fastledd + energiledd • c) Næring: Fastledd + energiledd + effektledd • NVE uttaler at ”det vanligvis knapt [vil] bli noen forskjell for kunden om tariffgruppe a), b) eller c) benyttes”.

7. Typisk fjernvarmekunde: 4000 timers brukstid (?!) • Resonnementet er basert på statistiske forutsetninger og gjennomsnittsbetraktninger:

8. Fjernvarmekunders brukstid i virkeligheten: • Kråkeby barnehage: Knapt 1000 timer. Hvis effektleddet ble hensyntatt, ville makspris fjernvarme økt med 29 ø/kWh (!) • ECON-rapport nr 2010-017, eksempler for å illustrere typiske variasjoner:

9. Fjernvarmekunders brukstid i virkeligheten (2): • Norsk Energi gjorde en studie for Enova i 2011 om energibruk i bygg med fjernvarmetilknytning. Fra hovedfunnene: • Skoler i Oslo og Kristiansand hadde i 2010 en brukstid på ca 2000 timer (Oslo) og 1000 timer (Kristiansand) • Lavenergiskole i Trondheim: 400 timer • Erichsen & Horgen m.fl., Varmeløsninger og deres dekningsgrader, 2011: • 3000 timer for gamle småhus, 1100 timer for kontorbygg som tilfredsstiller TEK 10 • Norsk Fjernvarme, uformell undersøkelse blant en del medlemmer: • Husholdningskunder typisk 1800-2000 timer • Store butikklokaler typisk drøyt 1000 timer • Kontorbygg typisk i underkant av 2000 timer

10. NVEs vedtak bygger på uriktige faktiske forutsetninger • NVEs forenkling er basert på en forutsetning om at forenklingen har liten praktisk/økonomisk betydning. • ECON, Norsk Energi, Erichsen & Horgen og Norsk Fjernvarmes funn viser entydig at det ikke er riktig at en typisk fjernvarmekunde har brukstid 4000 timer • Brukstiden er typisk langt lavere • Denne faktafeilen vil føre til at maksimal fjernvarmepris systematisk settes lavere enn kundenes reelle kostnader til elektrisk oppvarming • Forskjellene i nettleie mellom 750 t og 4000 timers brukstid er over 30 ø/kWh (Econ 2010-017 s. 10)

11. NVEs tolkning av energilovens prisbestemmelse • Energiloven § 5-5: ”Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde” • Lovteksten gir ikke alle svarene • NVEs tolkning: • Energileddet i husholdningstariffen legges til grunn overfor alle fjernvarmekunder. • Fordi det er enklere enn å legge til grunn faktiske nettariffer, differensiert på kundegrupper • NVEs tolkning er etter min vurdering i strid med loven

12. Rettskildene • Lovens ordlyd tilsier at maksimalpris fjernvarme er den faktiske prisen på elektrisk oppvarming • Gir nok rom for skjønn og en viss forenkling, men ikke en forenkling som gjør at makspris systematisk settes lavere enn reelle, faktiske kostnader til elektrisk oppvarming • Lovens formål og forarbeider • Kunder med tilknytningsplikt skal beskyttes mot høyere pris enn kostnaden ved elektrisk oppvarming. Ingen støtte til en praksis som fører til systematisk lavere fjernvarmepris. • Forarbeidene forutsetter at alle kunder har et individuelt vern. • Annen forvaltningspraksis: • Strålfors-saken: Målt effekt * effektledd tydeligvis OK for NVE • OEDs vedtak i Drammen-saken (Union Brygge)

13. Reelle hensyn: måloppnåelse, rimelighet, praktiserbarhet • ECON-rapport 2010-017 argumenterer godt for bruk av faktiske nettariffer • Peker på uheldige sider ved bruk av gjennomsnittsbaserte tariffer • Og at det ikke er så vanskelig å gjøre det ”riktig”

14. Konklusjon • NVEs linje er basert på uriktige faktaforutsetninger og uriktig juss • Vedtaket om Kråkeby barnehage er derfor ugyldig • Jeg har tro på at OED vil endre eller oppheve vedtaket

15. Effektpris – næringskunder: Hva er riktig? Netteiers effektledd x målt effekt Kun energi-ledd for husholdning Netteiers effektledd x bestilt effekt • Praksis i mange selskaper i dag • Prinsipielt OK, men pass opp for misforhold mellom bestilt effekt og reelt effektbehov • (OED, Drammen) • Identisk sats og identisk grunnlag med ”prisen for elektrisk oppvarming” • Kan ikke være i strid med energiloven • Reflekterer ikke reelle elkostnader for effektavregnede kunder • Prisen for elektrisk oppvarming er forskjellig for ulike kundegrupper innen et område • (OED synes å skille i Drammen-saken) Får ikke én enhetlig makspris uttrykt i ø/kWh

16. Ting vi ikke rakk å snakke om: • Volumveid gjennomsnitt av spotpris i stedet for aritmetisk gjennomsnitt • Tilsvarende sesongjustering av nettleiens energiledd • Ulik forbruksavgift for ulike kundegrupper • Endringer i forskrift om avgift til Energifondet (1-øringen) • osv • Takk for oppmerksomheten!