1 / 39

Valg av vegdekke

Valg av vegdekke . 29. mai 2007 . Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst. Asfalt består av. steinmaterialer. bitumen. ca 5 % 95%. Steinmaterialene .

pearlie
Download Presentation

Valg av vegdekke

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Valg av vegdekke 29. mai 2007 Geir Refsdal Dekkeprosjektet Veg- og trafikkavdelingen, Region øst

  2. Asfalt består av steinmaterialer bitumen ca5 % 95%

  3. Steinmaterialene Steinmaterialene er gjerne ikke større enn 16 mm, men det er ofte også mye fint materiale, helt ned til 1 mm og mindre Ved nybygging brukes ofte 16 mm maks steinstørrelse – i dekkevedlikeholdet 11 mm

  4. Bindemiddel (1) Det er mange ulike bindemiddeltyper, alle er basert på bitumen: Bitumen (B) Mykbitumen (MB) Bitumenløsning (BL) Vegolje (V) Bitumenemulsjon (BE) Skumbitumen (SB) Polymermodifisert bitumen (PmB) Polymermodifisert bitumenemulsjon (PmBE)

  5. Bindemiddel (2) Bitumen er en destillat-rest fra jordolje – etter at bensin, petroleum, white spirit og fyringsolje er tatt ut.

  6. Bindemiddelets egenskaper Penetrasjon - hvor langt ned en 100g nål trenger ned i en bitumenprøve eksempel: 1 cm = penetrasjon 100 100 g Viskositet - er tiden i sekunder bitumenen tar på å renne gjennom et tynt rør Mykningspunkt - er den temperaturen en bitumenprøve må varmes opp til for at en stålkule skal falle gjennom prøven

  7. Hvordan får vi et bestemt bindemiddel? B60 B180 = + B250 mykner B60 B180 + =

  8. I asfaltfabrikken : 8-11 mm 0-8 mm MB1500 B70-100

  9. Vegdekke = slitelag og bindlag slitelag bindlag bærelag forsterkningslag

  10. Vanlige dekketyper (varme) Ska (skjelettasfalt)egnet for høy trafikk – med mye grov stein og mye mørtel. Høyt bindemiddel, som stabiliseres med cellulsosefiber for at det ikke skal renne av Ab (asfaltbetong) - for ÅDT > 1500 / hardere bindemiddel enn Agb / steinkravene øker med økende ÅDT Agb (asfaltgrusbetong) ”standard dekketype” – egnet for ÅDT > 1000 - 3000 Ma (mykasfalt) ligner Agb, men har mykbitumen som bindemiddel Ag(asfaltert grus” er en Agb med slakkere krav til grensekurver, men den er mest egnet til bærelag

  11. Overflatebehandliger Overflatebehandlinger produseres på vegen: 2 1 1 – 1,5 l/m2 Ottadekker: (1965 – 1990) – steinmaterialet er ”gradert grus” Nå: Eo (enkel overflatebehandling) – med knuste steinmaterialer, for eksempel 4 – 8 mm

  12. Bindemiddelmengder 4% 5% 6% 7% Ska Ab Agb Ma

  13. Litt uvanlige dekketyper Gjenbruksasfalt (Gja) inneholder asfaltmasser fra fresing eller knuste asfaltflak. Når gammel asfalt tilsettes skal sluttproduktet oppfylle de samme krav som under produksjon av den ordinære massen, for eksempel en Ab. Når gjenbruken ikke skjer på en slik måte at det er relevant å bruke spesifikasjonene for de standardiserte massetypene, betegnes massen som gjenbruksasfalt (Gja) Emulsjonsgrus(Eg) kanskje ikke så sært, men det brukes lite nå. Ligner på Ma, men legges ut kaldt. Bindemiddelet erbitumenemulsjon Støpeasfalt brukes som vanntett slitelag på noen broer og gater med stor trafikk. Inneholder mye filler og bindemiddel. ”Hulromsfri”. Harde bindemidler. Må avstrøs med finpukk for å sikre friksjonen. Drensasfalt (Da) inneholder mye finpukk og lite mørtel (bindemiddel, finsand og filler). Høyt hulrom som har evnen til å drenere bort overflatevann. Egnet som støyvennlig dekke, men har svakheter mht levetiden. Steinslipp og hulldannelse er vanlige skader på slike dekker

  14. Måter å legge asfalten på i vedlikeholdet Oppretting + dekke Fresing + dekke Sporfylling med forvarming Sporlegging (”track paving”)

  15. Hvor tykke dekker legger vi? Mellom 50 kg/m2(2 cm) og 100 kg/m2(4 cm) Vi har utløsende sporkrav på 25 mm, det vil si at et dekke egentlig bør være på minst 60-70 kg/m2 (25 -30 mm) dersom vi skal unngå ”sørgerender”

  16. Hva legger vi på g/s-veger? Vi legger som standard: 2,5 cm Agb 3,5 cm Agb Alternativt: 4,0 cm Agb

  17. Krav til steinmaterialer (1) Forvitringsbestandighet < 0,5 % magnetkis Korngradering Flisighetsindeks (krav 35 – 25) Los Angeles-verdi (”tombolatrommel”) (krav 15 – 35) Mølleverdi (krav 7 – 14)

  18. Krav til steinmaterialer som vi sjekker på vegen Komprimering (dvs hulromskontroll) minimum 2-3 %, maksimum 5-10 % Temperatur

  19. Kontroll av dekkekvaliteten Entreprenøren utfører driftskontrollen. Vi utfører stikkprøvekontroll, som vi kan rette mot partier der vi har mistanke om at kvaliteten er dårligst (for eksempel når det er synlig) En god nok stikkprøvekontroll ville nesten alltid ha avslørt mangler som hadde ført til reklamasjon – i lastbyttesoner blir det ofte kvalitetsavvik

  20. EksempelMaterialkrav for Ab

  21. Krav til friksjon Generelt krav: µ = 0,4 På nytt dekke kontrolleres friksjon ”ved mistanke” Friksjon er sjelden et problem på nylagte dekker, men på høytrafikkerte veger kan vi få en uheldig polering av steinene, som kan gi lav friksjon sommerstid µ Vår sommer høst

  22. Kontraktstyper Reseptbaserte kontrakter Funksjonskontrakter

  23. Siden 1990 ….. … har vi i Norge registrert tilstanden på alle rv og fv i landet. Det vil si at vi har en meget god oversikt over tilstandshistorien til våre vegdekker • spor • ujevnheter • tverrprofil • tekstur • bilder

  24. Dekkestrategi Kunnskap om asfaltpriser Beste dekkeløsning Kunnskap om dekkelevetider

  25. Dekkestrategi 2007 – Region øst

  26. Det norske riksvegnettetUtviklingen i dekkelevetiden

  27. Dekkelevetider i Region øst Region øst har gjennomført en studie av oppnådde dekkelevetider i 2005. Vi kjenner nå meget godt til sammenhengen mellom dekketype og ÅDT eksempler: gjennomsnitt (rv) 13,5 år ÅDT 300 – 1500 Eo 14 år Ma 13,5 år Agb 15,5 år ÅDT 3000 – 5000 Agb 12 år Ab 12,5 år Ska 15 år ÅDT 1500 – 3000 Ma 13 år Agb 15,5 år Ab 15 år ÅDT 5000 – 10000 Ab 11 år Ska 12,5 år

  28. Dekkelevetider i Region øst (2005)

  29. Prisutvikling asfalt – Region øst

  30. Massepriser Rø (2003 – 2006) NB! Rene massepriser uten moms, klebing og transport

  31. Dekkestrategi - katalogÅDT 1500 – 3000 - eksempel

  32. Hovedstrategi • Vegdekke skal velges med utgangspunkt i beregnede årskostnader • Budsjettsituasjonen skal ikke påvirke valg av dekketiltak • Tiltak som vektlegger gjenbruk av asfalt skal prioriteres • ”Unyttig asfalt” skal unngås

  33. Hovedstrategi 5. Overflatebehandlinger bør foretrekkes ved ÅDT > 1500 6. Flatelapping skal ikke bruke ved ÅDT > 5000 7. Veger med 8 tonn tillatt aksellast skal ikke dekkefornyes med mindre vegen samtidig kan bringes opp i 10 tonn

  34. Hovedstrategi 8. Polymermodifiserte bindemidler skal bevisst utprøves og følges opp 9. I byer og tettsteder med stor trafikk skal dekker som gir høye dekkelevetider prioriteres, selv om årskostnadene ligger noe over ”beste valg” 10. Normalt skal vegskulderen asfalteres helt ut, og kantlinjen legges 0,5 m fra vegkanten

  35. Spesielle forhold • Dekker • Materialvalg • Annet

  36. Spesielle forhold A Dekker • 1. Ska-dekker • 2. Remix, remix pluss og repaving • 3. Sporfylling med forvarming (full bredde) • 4. Sporlegging (”track paving”) • 5. Flatelapping • 6. Dekkelegging på vegkanter • 7. Lyse vegdekker • 8. Støysvake dekker • 9. Dekker i tunneler • 10. Dekker i rundkjøringer, kryss, busslommer, bomstasjoner mv • 11. Gang- og sykkelveger

  37. Spesielle forhold B. Materialvalg • 1. Valg av bindemiddel • 2. Valg av steinstørrelse

  38. Spesielle forhold C. Annet • 1. Fresing som forarbeid og dypstabilisering • 2. Armering • 3. Drenering • 4. Friksjon • 5. Gjenbruk • 6. Fylkesveger med 8 tonn tillatt aksellast - hvordan tenke? • 7. Trange budsjetter

  39. Hva med Betongdekker ? Belegningsstein av betong ? Grusdekker ?

More Related