140 likes | 373 Views
A-BUP. Barne- og Familieteamet. 1. og 2. linjetjeneste i Arendal. Fagtorg Sarpsborg 17. og 18. mars 2011. Barne- og familieteamet:. Kommunens psykiske helsetjeneste for barn, ungdom, deres familier, gravide og øvrige nettverk Tverrfaglig team Lett tilgjengelig. BARNE- OG FAMILIETEAMET.
E N D
A-BUP Barne- og Familieteamet 1. og 2. linjetjeneste i Arendal Fagtorg Sarpsborg 17. og 18. mars 2011
Barne- og familieteamet: • Kommunens psykiske helsetjeneste for barn, ungdom, deres familier, gravide og øvrige nettverk • Tverrfaglig team • Lett tilgjengelig
BARNE- OG FAMILIETEAMET Vi arbeider ut fra tanken om: • Det er bra å snakke med noen om det som er vanskelig, jo før jo bedre! • Mange ganger skal det ikke så mye til.. • Mye kan skje når vi snakker sammen.. • Når noen i en familie sliter, berører det resten av familien og nettverket
Bakgrunn for og behov for samarbeid. • Hva var bakgrunnen for samarbeidet? • Hvem hadde behov for samarbeidet? • Hvor var det forsøkt å etablere samarbeid?
Strukturelle forskjeller • ABUP • Henvisning • Psykiske lidelser • Mellom 1. og 3. linje Barne- og Familieteamet • Ingen henvisning • Psykiske vansker • Mellom områdene i kommunen og 2. linje Samme faggrupper
Kjerneoppgavene ved poliklinikken er: Barne- og familieteamets oppgaver: Sorteringssamtaler/ vise vei til andre tjenester Samtaler: familiesamtaler m.m. Grupper for foresatte og/ eller barn ICDP –foreldreveiledning Veiledning til nøkkelpersonell i kommunen Nye tilbud opprettes etter behov • Utredning/diagnostikk og behandling • Utdanning av helsepersonell • Forskning • Opplæring av pasienter og pårørende • Veiledning overfor kommunehelsetjenesten
Noen anbefalinger for poliklinikkenes samarbeid med kommunene fra Veilederen: • Poliklinikkene formidler tydelig spesialisthelsetjenestens tilbud • Poliklinikkene gir ved behov tilbud om konsultasjon før henvisning • Poliklinikkene har gode tilbakemeldingsrutiner til både brukere og samarbeidsinstanser. • Behandlere deltar i ansvarsgrupper når poliklinikken har behandlingsansvaret.
Forts.. • Behandler tar ansvar for å initiere og delta i utarbeidelse av individuell plan • Geografisk organisering fører til at enkelte medarbeidere lettere kan samarbeide med kommunale tjenester • Noen behandlere legger deler av sin arbeidstid til kommunale tjenester • Samarbeid på kommunens premisser
Hvordan kom vi i gang? • Etablering av kontakt med BFT • Samarbeidsmøter med kommunens ledelse • Veiledning og oppfølging internt i avdeling • NN-konsultasjoner og ABUPs datasystem • Starte opp, rett og slett! • De første sakene
Praktisk • 2 medarbeidere fra ABUP kommer annenhver torsdag til Barne- og Familieteamet, ½ dag hver • Inntil 3 NN-konsultasjoner • Ingen henvisning • Ingen ventetid • Behandlingen foregår i kommunene, nær barnet etter LEON-prinsippet • Veiledning til kommunene blir gitt parallelt, i tråd med Veilederen for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge
ET CASE • Jente 11 år kommer til samtale med BFT • ABUP blir koblet inn etter et par samtaler • ABUP gjør en vurdering, lager en behandlingsplan sammen med BFT, konklusjon • Jenta fortsetter med behandling i BFT • ABUP er med på å vurdere behandlingsplanen underveis i behandlingsperioden • Behandlingen fortsetter i BFT • Abup kommer til slutt inn ved avslutning av saken for å oppsummere og avslutte sammen med BFT
Hva er positivt med dette samarbeidet.? • Skaper større forståelse for hverandres arbeid • Færre henvisninger til ABUP • fordi barn blir behandlet i kommunen • fordi vi sammen styrker kompetansen i kommunene • Terskelen til anonyme drøftinger er lavere • Arbeidet blir mer helhetlig når flere ulike instanser bidrar med sin kompetanse
Eksempler på tema: • Hvem tar ansvar for hva? • Hvordan gi de ulike aktørene en ”plass” i samarbeidet? • NN- samtaler i praksis. • Hva når det er en sak som skal videre til A-bup?