Ulike komponenter i leseforståelse NOLES 29. mai 2008

1. Ulike komponenter i leseforståelseNOLES 29. mai 2008 Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo

2. Leseforståelse We define reading comprehension as the process of simultaneously extracting and constructing meaning through interaction and involvement with written language. (RAND Reading Study Group)

3. (RAND Reading Study Group)

4. ”Reader” • Ordavkoding • Forkunnskaper • Vokabular • Kunnskap om tekster • Metakognisjon • Motivasjon og interesse

5. En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjeldent komme for nære. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig trivelig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse. (Bransford & Johnson, 1972, s.722)

6. Skjemateori • Skjema gjør det mulig for oss å kjenne igjen innholdet i en tekst. • Skjemaet hjelper oss til å rette oppmerksomheten mot det som er viktig informasjon i en tekst. • Skjemaet hjelper oss til å trekke slutninger som skaper sammenheng i teksten. • Skjemaet kan bidra til å skape forventninger om hva som kommer i en tekst. • Når vi organiserer informasjon i et skjema, innebærer dette også at det blir lettere å gjenhente og å rekonstruere informasjon fra hukommelsen. (Anderson, 1984)

7. Vokabular • Tekster inneholder et større mangfold av ord enn både samtaler og andre medier. • Hayes & Ahrens (1988): • Flere uvanlige ord i trykte tekster enn i både TV-programmer og dagligdagse samtaler mellom voksne. • Barnebøker hadde 50% mer uvanlige ord enn populære TV-show for voksne.

8. Activity • Mange lærere fokuserer på hva elevene har lært fra en tekst og mindre på hvordan de har lært det. • Leseforståelsesstrategier: ”Mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg , organisere og utdype informasjon fra tekst, samt å overvåke og styre egen leseforståelse.” (Bråten, 2007)

9. Noen kategorier av strategier • Hukommelsesstrategier • Elaboreringsstrategier • Organiseringsstrategier • Overvåkningsstrategier

10. Undersøkelse i 10.kl.(Samuelstuen & Bråten, 2005) Sterkest sammenheng med leseforståelse (tekst i samfunnsfag): • Forkunnskaper • Overvåkningsstrategier • Ordavkoding • Organiseringsstrategier Også indikasjoner på at gode forkunnskaper og strategibruk delvis kan kompensere for problemer med ordavkoding.

11. Text • Sjanger • Sammenheng • Lesbarhet

12. Sociocultural context • Betydningen av leseoppgave • Betydningen av skole, klasserom og familie. • Betydningen av skriftspråket i den aktuelle kulturen: hvilken betydning ulike tekster har, hvordan man leser dem, hvordan man fortolker dem, hvordan de blir brukt i tale og handling.

13. Learning in a Knowledge Society: Constructing Meaning from Multiple Information Sources Ivar Bråten og Helge I. Strømsø, UiO Marit S. Samuelstuen, NTNU

14. Hva har betydning? • Forkunnskaper • Disiplin-/dokumentkunnskaper • Oppmerksomhet mot kildeinformasjon • Lesestrategier • Personlig epistemologi

15. Forskningsspørsmål Hvilken betydning kan personlig epistemologi ha for forståelsen av multiple tekster?

16. Deltakere • 285 3.kl. elever i vgs • 227 bachelor studenter i pedagogikk • 49 jusstudenter

17. Tekster Syv autentiske tekster om klimaendringer med hovedfokus på årsaker, konsekvenser og tiltak. Læreboktekst (naturfag vgs), CICERO, Apollon, Dagbladet, Aftenposten, SFT og Statoil.

18. Leseoppgaver Lese med henblikk på å skrive en kort tekst med vekt på: • Argumentere for egen oppfatning • Oppsummere innholdet i tekstene • Oppsummere innholdet i tekstene med vekt på årsaker, konsekvenser og mulige tiltak

19. Forkunnskaper Multiple choice test med fokus på sentrale begreper og informasjon om klimaendringer, slik temaet er presentert i de syv tekstene.

20. Fire dimensjoner av personlig epistemologi 1. Certainty: Hvor sikker er kunnskap om klimaendringer? ”Resultatene fra klimaforskning er foreløpige.” 2. Simplicity: Hvordan er sammenhengen i kunnskap om klimaendringer? ”Innenfor klimaforskning er nøyaktig detaljkunnskap det viktigste.”

21. Personlig epistemologi 3. Source: Bør leseren selv fortolke hva som er riktig eller bør en stole på ekspertisen? ”Når det gjelder klimaproblemer føler jeg meg på trygg grunn bare jeg finner en ekspertuttalelse.” 4. Justification: Hvordan bør påstander om klimaendringer bli begrunnet? På grunnlag av egne erfaringer og/eller oppfatninger, eller gjennom logisk tenkning og sammenlikning av ulike kilder? ”For å kunne stole på faglige påstander i tekster om klimaspørsmål, må man sjekke flere kunnskapskilder.”

22. Prøver på leseforståelse Deltakerne skal bekrefte eller avkrefte om et sett av påstander er i overensstemmelse med innholdet i tekstene. • Hukommelse for innholdet i hver enkelt tekst. • Dypere forståelse av innholdet i hver enkelt tekst. • Dypere forståelse av innholdet på tvers av alle tekstene – intertekstuell forståelse.

23. Studie 1 • Fokus på mulige sammenhenger mellom personlig epistemologi og leseforståelse • Inkluderte ped. studenter som leste med henblikk på en av de to første oppgavene: a) argumenterende og b) oppsummering • Kontrollerte for kjønn, ordavkoding, studieerfaring og forkunnskaper.

24. Resultater

25. Konklusjoner 1 • Studenter som oppfatter kunnskap om klimaendringer som teoretisk, sammenhengende og kompleks, gjorde det best på alle prøvene i leseforståelse. • Studenter som stoler for mye på egne fortolkninger av tekstene, gjør det dårligere på forståelsen av hver enkelt tekst.

26. Konklusjoner 2 3. Studenter som antar at kunnskap om klimaendringer er foreløpige og tentative skårer bedre på intertekstuell forståelse. 4. Studieerfaring og kjønn har betydning for intertekstuell forståelse.

27. Studie 2 • Fokus på betydningen av leseoppgave i forhold til intertekstuell forståelse. • Inkluderte grupper (ped studenter) med alle tre leseoppgaver. • Kontrollerte for kjønn, alder, ordavkoding og forkunnskaper.

28. Figure 1. Scores on the intertextual inference verification measure showing an interaction between task and certainty beliefs after adjustment by gender, age, word decoding and prior knowledge.

29. Figure 2. Scores on the intertextual inference verification measure for tasks and simplicity beliefs after adjustment by gender, age, word decoding and prior knowledge.

30. Konklusjoner • Intertekstuell forståelse varierer avhengig av hvilken leseoppgave studentene er tildelt. • Studenter som antar at kunnskap om klimaendringer er foreløpige og tentative gjør det bedre enn studenter som antar at kunnskap om klimaendringer er sikker – når de leser mhp å skrive en argumenterende tekst. • Studenter som oppfatter kunnskap om klimaendringer som teoretisk, sammenhengende og kompleks, gjorde det best på prøve i intertekstuell forståelse uavhengig av oppgave.

31. Oppsummering • Deltakernes oppfatninger av kunnskap om klimaendringer har betydning for leseforståelsen. • Studenter som oppfatter kunnskap om klimaendringer som teoretisk, sammenhengende og kompleks, gjorde det best på alle prøvene i leseforståelse. • Studenter som legger mer vekt på forfatterens budskap enn på egne fortolkninger, skårer høyere på prøve i leseforståelse.

32. Oppsummering • Studenter som ser på kunnskap om klimaendringer som tentativ og foreløpig, heller enn sikker og stabil, skårer høyere på intertekstuell forståelse – men ikke når oppgaven blir for kompleks og utfordrende.

33. Noen andre funn fra prosjektet 1 • Noviser som oppfatter kunnskap som teoretisk, kompleks og sammenhengende, og samtidig vektlegger forfatterens budskap, gjør det godt på prøve i intertekstuell forståelse. • Elever som vektlegger at påstander om klimaendringer begrunnes logisk og ved å sammenlikne ulike kilder, gjøre det best på alle prøvene.

34. Noen andre funn fra prosjektet 2 • Personlig epistemologi har betydning for hvordan deltakerne vurderer tekstenes troverdighet og for hvilke kriterier de vektlegger i vurderingsprosessen. • Deltakernes vurdering av tekstenes troverdighet har betydning resultatene på prøvene i leseforståelse. • Deltakernes oppmerksomhet mot kildeinformasjon har betydning for leseforståelsen.

35. Mulige implikasjoner • Oppfatninger om viten og kunnskap bør tematiseres i undervisningen – f eks. gjennom å vektlegge: • spørsmål som: Kan vi være sikker på dette og hvorfor? • sammenhenger og kompleksitet • hvordan vi kan begrunne påstander, og hvordan de blir begrunnet i tekster • forholdet mellom leser og tekst for ulike tekstsjangere

36. Forhold å ta hensyn til: • Alder • Kunnskapsnivå • Kunnskapsområde • Oppgaver • Tekstmateriale