Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. H na eller egget

1. Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. H�na eller egget? � Kropp og selvf�lelse 26. April �07 Overlege �yvind R� PhD Modum Bad

2. Hva er personlighet: Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50 ulike definisjoner av personlighet �Personligheten er v�r typiske m�te � tenke, f�le og handle p� i ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.�

3. Personlighetsmodeller: Innen normalpsykologien pr�vd � identifisere noen f� dimensjoner som kan forklare personlighetsvariasjon Statistiske modeller, faktoranalyser

4. Hierarkisk organisering av personligheten

5. Ulike modeller: Trefaktor-modell (Eysenck & Eysenck 1985) Fem-faktormodell (�Big Five�) (Costa & McCrae 1988) Circumplex modell (Leary 1957) Cloningers psykobiologiske modell

7. Arv eller milj�? Omtrent 50% av en persons personlighetstrekk kan forklares ut fra arv. (Bouchard & Loehlin, 2001)

8. Er personligheten stabil? Avhengig av hvilke sider ved personlighet som unders�kes Personligheten vanligvis relativt stabil fra 20 �rene Patologiske personlighetstrekk kan endres over tid

9. Stabilitet ved personlighetstester: Personlighetstester gjentatt hos samme person ved ulike tidspunkter: (Fraley & Roberts 2004, Roberts & Delvecchio, 2000) ��ker med alder 0,41 barndommen 0,55 i 30 �rs alderen 0,70 mellom 50-70 �r

10. Personlighetsforstyrrelser � beskrives ut fra ulike teorier : Intrapsykiske/psykodynamiske teorier Interpersonlige teorier Kognitive teorier Nevrobiologiske teorier Gsdgftas hjfgujGsdgftas hjfguj

11. Personlighetsforstyrrelser: Vedvarende m�nster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur. Manglende fleksibilitet og m�nstret opptrer i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger. M�nstret f�rer til klinisk betydningsfulle ubehag eller funksjonssvikt. Debuten kan spores tilbake til ungdoms�rene eller tidlig voksen alder

12. Kategorielle diagnosesystemer International Classification of Diseases (ICD) ICD-10 er n�v�rende utgave Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) DSM-IV er n�v�rende utgave

13. DSM-III 1980 Akse inndeling Egen akse for personlighetsforstyrrelser � This separation ensures that consideration is given to the possible presence of disorders that are frequently overlooked when attention is directed to the usually more florid Axis I disorders� p. 23 Definert antall kriterier som m� oppfylles for en diagnose Personlighetsforstyrrelsene inndelt i tre Cluster: A,B og C

14. DSM-I (1952) til DSM-IV(1994) 21 ulike personlighetsforstyrrelser v�rt foresl�tt i denne tidsperioden 4 personlighetsforstyrrelser har v�rt relativt uendret (paranoid, schizoid, antisosial og tvangspreget) DSM-III-R (1987) til DSM-IV (1994) Kun 10 av 93 kriterier er helt identiske

15. P�fallende ustabilitet i de diagnostiske kriteriene p� personlighetsforstyrrelser. I kontrast til enighet om at personlighetsforstyrrelser i seg selv er stabile over tid.

16. De ulike personlighetsforstyrrelsene i DSM-IV Cluster A: �de eksentriske� Paraniod, schizoid, schizotyp Cluster B: �de dramatiske� Antisosial, borderline, histrionisk, narsissistisk Cluster C: �de engstelige� Unnvikende, tvangsmessig, avhengig

17. Hvordan diagnostisere? Klinisk vurdering Selvrapporteringsskjema Strukturerte intervjuer SCID-II intervju

18. Forekomst av personlighetsforstyrrelser(Torgersen et al., 2001) 13 % i den voksne norske befolkningen Ingen kj�nnsforskjeller H�yere forekomst i byene og blant lavere sosiale lag

19. Problemer med personlighetsforstyrrelses diagnosene: Mange har b�de en symptomlidelse og personlighetsforstyrrelse Mange har flere personlighetsforstyrrelsesdiagnoser Dimensjonelle versus kategorielle m�l

20. Samsykelighet: Hvis en person har en personlighetsforstyrrelse, 66% - 97% har ogs� en symptomlidelse (Dahl, 1987, Aln�s & Torgersen, 1988) Hvis en person har en symptomlidelse, 13% - 81% har ogs� en personlighetsforstyrrelse (Faberga et al. 1990, Aln�s & Torgersen, 1988)

21. Hvor mange har flere personlighetsforstyrrelser? Ca � av borderlinepas. hadde ogs� andre personlighetsforstyrrelser (Zanarini et al. 1998) Over 50% med personlighetsforstyrrelse hadde flere enn en personlighetsforstyrrelse (R� et al., 2005)

22. Stabilitet av personlighetsforstyrrelser: Etterunders�kelser viser stor variasjon (25 -78 %) i andel personer som fortsatt har personlighetsforstyrrelser (McDavid & Pilkonis, 1996)

23. Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelserMetodeproblemer: Hva er det som m�les? Symptomer eller personlighet (�State � trait�) Ved spiseforstyrrelser: Underern�ring Depresjon Bulimisk adferd

24. Spiseforstyrrelser og personlighet: Debut av spiseforstyrrelsen i ten�rene Ten�rene viktig for utvikling av personlighet : Identitet Mellommenneskelige og sosiale relasjoner Seksualitet Alvorlige spiseforstyrrelser kan p�virke den normale personlighetsutviklingen i ten�rene

25. Forekomst (%) av personlighetsforstyrrelser (PF) ved spiseforstyrrelser Rosenvinge et al. (2000) Metaanalyse 28 studier

26. Forekomst og forl�p av PF hos voksne pasienter innlagt Modum Bad for behandling av spiseforstyrrelser R� et al. (2005)

27. Forekomst av PF hos voksne pasienter med langvarige spiseforstyrrelser 

29. Hovedfunn spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser (PF): Lik frekvens av PF hos pasienter med anoreksi og bulimi Unnvikende PF hyppigst forekommende dernest borderline og tvangsmessig PF Borderline PF hyppigere hos pasienter med bulimi Tvangsmessig PF hyppigere hos pasienter med anoreksi

30.

31. Reduksjon p� 53% av antall personlighetsforstyrrelser over to �r: Start 101 Ett �r 75 To �r 54 inkludert 10 med �nye� pf.

32. Inn Ett �r To �r Cluster A Paraniod 20% 15% 3% Schizotypal 0 1% 0 Schizoid 4% 3% 0 Cluster B Histrionisk 5% 0 0 Narsissistisk 0 0 0 Borderline 22% 15% 17% Cluster C Unnvikende 51% 44% 42% Avhengig 10% 8% 3% Tvangsmessig 16% 16% 9%

33. SCID-II 3, p� topp ved start! Engster du deg ofte for � bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? (unnvikende) F�ler du deg ofte tom innvendig? (borderline) Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? (unnvikende)

34. SCID-II, 3 p� topp ved 2 �r! Engster du deg ofte for � bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? (unnvikende) Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? (unnvikende) Har du ofte gjort ting impulsivt? (borderline)

35. Effektst�rrelser for endring av Pf over to �r

36. Stabilitet av personlighetsforstyrrelser ved to �rs etterunders�kelse: Borderline PF. 71% Unnvikende PF. 68% Tvangspreget PF. 22% Paranoid PF. 13% Spiseforstyrrelser 74%

37. ES > 0.8 stor, 0.5� 0.8 moderat, 0.2-0.5 liten

38.

39. Resultater:*p<0.05, **p<0.01, ***p<0.001

40. Hovedfunn: Betydelig reduksjon av forekomst av PF over tid Samtidig reduksjon av symptomm�l og personlighetsm�l Symptomendringen kom f�r personlighetsendringen Personlighetspatologi delvis en komplikasjon til spiseforstyrrelsen

41. Stability and change in personality pathology: Revelations of three longitudinal studiesLee (2005) �DSM � diagnosed personality disorders is not as stable as the charteristic trait that underlie personality pathology. DSM PD are hybrids of more acute �Axis I-like� symptoms that resolve more quickly and longer lasting affective, cognitive and behavioral personality dysfunctons.�

42. P�virker PF forl�pet av SF? Noen studier viser negativ p�virkning av behandlingsforl�p: Anoreksi Tvangsmessig pf., engstelig pf., borderline pf. Bulimi En eller flere pf, borderline pf. BED, tvangsspisingslidelse En eller flere pf, borderline pf

43. Grilo (2003): PF henger sterkere sammen med langtidsforl�pet av generelle psykiatriske symptomer enn forl�pet av symptomer p� SF

44. Forl�psstudien Modum Bad:Hvordan p�virket personlighetsforstyrrelser forl�pet?

45. S�rbarhetsmodellen: PF SF Komplikasjonsmodellen: SF PF Interaksjonsmodellen: SF PF PF Felles �rsak modellen: X SF

46. S�rbarhetsmodellen: Perfeksjonisme AN (Stice, 2002) En nedsatt evne til � oppn� glede over prestasjoner fordi utf�ringen ikke var god nok Lav selvf�lese (Button et al., 1996) Knyttes til kroppsopplevelse Negative affekter (Stice et al. 2000) Impulsivitet (Stice, 2002)

47. Komplikasjonsmodellen: Under- eller feilern�ring medf�rer bl.a. depresjon og tvangsmessig tenkning (Keys et al. 1950) Bulimisymptomer fremmer en negativ selvopplevelse og kan �ke impulsatferd (Vitousek & Manke, 1994) Symptomreduksjon inntrer f�r personlighetsreduksjon (R� et al. 2005)

48. Interaksjonsmodellen H�yere niv� av PF og personlighetsproblemer i sykdomsfase (Garner et al. 1990)

49. Felles �rsak modellen Genetikk (Bulik et al. 2000) Traumatiske hendelser f�r debut av SF (Welch et al. 1997)

50. Behandlingsstrategi ved SF og PF: SF-symptomer forsterker PD Fokuser p� reduksjon av SF symptomer PD influerer p� relasjoner ogs� terapirelasjonen Fokuser p� hvordan personlighets patologien p�virker terapeutalliansen og hindrer endringsprosessen Personlighetstrekk p�virker den generelle tilpassingen Hjelp pasienten � endre/h�ndtere personlighetstrekk

52. Oppsummering Flere ulike modeller for � forst� forholdet mellom symptomlidelser, personlighet og personlighetsforstyrrelser For den enkelte pasient kan ulike kombinasjoner av disse modellene medvirke til de psykiske vanskene

53. Oppsummering: Enkelte personlighetstrekk gj�r en mer s�rbar for � utvikle spiseforstyrrelser Personer med spiseforstyrrelser har �kt forekomst av patologiske personlighetstrekk Patologiske personlighetstrekk er delvis en komplikasjon til spiseforstyrrelsen