140 likes | 338 Views
Sosiologi i barnehagen. Konfliktperspektivet og det symbolske perspektiv Ronald Nolet. Konfliktperspektivet. Harmoni er unntak heller enn regel Det er mer fruktbart å se på barnehagen hvor ulike personer har ulike interesser og verdier
E N D
Sosiologi i barnehagen Konfliktperspektivet og det symbolske perspektiv Ronald Nolet
Konfliktperspektivet • Harmoni er unntak heller enn regel • Det er mer fruktbart å se på barnehagen hvor ulike personer har ulike interesser og verdier • På grunn av ulike interesser og verdier vil det oppstå konflikt • Hvem som får gjennomslag for sine interesser og verdier avhenger av hvilke plassering en har i maktfordelingen • Makt begrepet er derfor svært viktig innen dette perspektivet
Konflikt er ikke bare negativt – den har også sine positive sider • For øvrig er det lite formålstjenlig å snakke om negative eller positive sider • Poenget er nemlig å forstå at konflikt er en del av alle sosiale systemer • De bør anerkjennes som naturlige • Konflikt kan gi utvikling og vekst i alle ledd i samfunnet (individ, gruppe, organisasjon, stat osv.)
Barnehagen trenger både harmoni og konflikt (disharmoni) • Forholdet harmoni og disharmoni kan ses på som en prosess • Aktørene vil styre konfliktene slik at man kan oppnå harmoni • Ensidig harmoni eller konflikt er ikke et gode • Ensidighet skaper stagnasjon (stillstand)
Funksjonelle og dysfunksjonelle konflikter • Vi skiller mellom to typer konflikter: • Produktive (funksjonelle) og uproduktive (dysfunskonelle) • Til de funksjonelle regnes interesse- og verdikonflikter og er produktive • Dårlig kommunikasjon (relasjonskonflikter) og uenighet om de faktiske forhold er uproduktive
Produktive konflikter • Konflikter skaper ofte utvikling (et behov for endring) • Konflikter kan styrke det indre samholdet • Dette gjelder særlig der konflikt grunnlaget kommer utenfra (nedskjæringer osv….)
Årsaksfaktorer for konflikt • Konflikter i barnehagen kan skrive seg fra forhold i samfunnet • Eksempel: Rammene for barnehagene bestemmes av kommune og stat • Er rammebetingelsene mangelfulle vil dette påvirke den daglige driften • Barn kommer fra ulike sosiale og kulturelle miljøer • Å gjøre alle foreldre til lags, kan være vanskelig
Konfliktperspektivet behandler også konflikter i barnehagen • Det kan være uenighet om hvordan virksomheten er organisert, turnusordningen osv • Og det kan oppstå konflikt om innholdet i virksomheten • Hva skal profileres og hvordan osv?
Konfliktbegrepet • Konfliktbegrepet er ikke uproblematisk • Er en konflikt en tendens eller en prosess? • Hva handler konflikten egentlig om? • Hvem står i motsetning til hverandre, og om hva? • Altså: hvilket nivå utspiller konflikten seg på? • Hvem tjener eller taper på konflikten?
Konflikthåndtering • Når en konflikt oppstår i en barnehage, er det nødvendig å stille en rekke vesentlige spørsmål: • Hvilke aktører står i motsetning mot hverandre? • Hva handler konflikten om? • Hvordan handler aktørene og hva mener de om konflikten? • Hvorfor oppstod den? • Hvilke maktressurser rår aktørene over?
Konfliktanalyse • Galtung utviklet et trekantskjema for å analysere konflikter • Han trekker frem tre viktige analyse faktorer: • Innstilling og holdning • Atferd • konfliktinnhold
Konfliktløsning • Martinussen setter opp fire typer av konfliktløsning • Kutte relasjonene mellom de stridende partnere • Endre fellesskapet/situasjonen mellom partene • Justering av krav og jenke oppfatningene gjennom forhandlinger • Skape nye samhandlingsbetingelser – la en autoritet regulere disse
Det symbolske perspektiv • Mens de tre andre perspektivene er opptatte av å forklare, legger det symbolske perspektiv mer vekt på å forstå • I en barnehage bør barn behandles som subjekter ikke objekter (Weber) • Man bør trenge bak det barnet egentlig vil • M.a.o. vi må forstå barnets atferd • Dette krever at de som arbeider med barn må ha innsikt i sosiale og relasjonelle ferdigheter (les småbarns ped: Mead særlig)
Symboler • Blumer sier at symbolsk interaksjonisme bygger på tre forutsetninger: • Et menneske handler i forhold til objekter ut fra den meningen disse objektene har for dem • Miljøet barnet vokser opp i gir objektet mening – meningen barnet gir til objektet er m.a.o. et sosialt produkt • Meningen barnet gir objektet er ikke statisk