Forelesning 3: 5.9.2012

1. Forelesning 3: 5.9.2012 Mer om arbeidstilbud Humankapital

2. Kvinners arbeidstilbud

4. Årsaker til vekst i kvinners arbeidstilbud: • Økning i lønn • Færre barn • Mindre tidkrevende hjemmearbeid • Endring i preferanser • Økt omfang av offentlige omsorgstilbud • Økt etterspørsel etter kvinnelig arbeidskraft

5. Lønnselastisiteter

6. Eksempel: Kontantstøtten Kontantstøtten: Månedlig støtte til barn mellom 1-2 år som ikke går i barnehage Innført i 1998 for å gi familier større valgfrihet.

7. Hva sier økonomisk teori? Kontantstøtten • Øker den relative prisen på ekstern barnepass (barnehage) relativt til egen omsorg • Øker arbeidsfri inntekt Redusert arbeidstilbud for den personen som er mest involvert i barneomsorg

8. Eksempel 1: Mor yrkesaktiv og benytter barnehage Substitusjonseffekt: fritid blir relativt billigere Inntektseffekt: inntekten totalt sett øker mer fritid, mindre arbeid

9. Eksempel 2: Mor yrkesaktiv og benytter dagmamma

10. Eksempel 3: Mor ikke yrkesaktiv

11. Hva viser empiriske undersøkelser i Norge? • Kontantstøtten har redusert arbeidstilbudet for kvinner med små barn • Effekten på den ekstensive marginen er sterkere enn på den intensive marginen • Ingen effekter for far

12. Humankapital Investering i utdanning og kompetanse • Noen fakta om utdanning i Norge • Økonomisk teori om humankapital • Nåverdien av investering i utdanning • Forholdet mellom utdanning og lønn • Beslutningen om utdanningslengde • Forskjell i diskonteringsrate • Forskjell i evner • Utdanning som et signal • Investering i humankapital etter fullført utdanning • Empiriske undersøkelser av avkastningen av utdanning

14. Utdanning og arbeidsmarked

15. Lønnspremie per år med utdanning. Gjennomsnitt for menn 1980–1995 Note: De europeiske resultatene er nye beregninger foretatt i forbindelse med PuRE-prosjektet. (Se note 1 og note 5). De nord-amerikanske tallene er hentet fra Card (1999) og gjelder både menn og kvinner i 1995. Avkastning av utdanning i Norge og andre land

16. Humankapitalteori Gary Becker (1964): Utdanning betraktes som en investering Gevinst: Høyere inntekter Kostnad: To typer - direkte: semesteravgift, bøker, reise osv - indirekte: tapt arbeidsinntekt

17. ! Utdanning ingen egenverdi – kun verdi fordi det øker fremtidig inntekt

18. Nåverdi Neste år: Om t år:

19. Nåverdien av investering i utdanning Går på universitetet B Slutter etter videregående A 18 67 A: Kostnader ved utdanningsprosjektet B: Inntekter ved utdanningsprosjektet

20. Nåverdi av kun videregående utdanning: Nåverdi av høyere utdanning: Direkte kostnader Inntekter

21. Ta høyere utdanning hvis

22. Eksempel: Individ, lever to perioder: (1) ikke gå på skolen i det hele tatt, tjene 200 000 kr hver periode (2) ta utdanning, direkte kostnader på 15 000 kr i periode 1, tjene 450 000 kr i periode 2

23. r=0,05 => Velg alternativ (2) – ta utdanning

24. r=0,2 => Velg alternativ (1) – ingen utdanning

25. Diskonteringsfaktoren r: • Markedsrente • Tidspreferanse Høy r => liten vekt på fremtiden => lite utdanning

26. Forhold utdanning - lønn Alternativ formulering av «stopping rule» – optimal utdanningslengde Lønn assosiert med enhver utdanningslengde for en gitt person

27. Viktige egenskaper: Stigende kurve Helningen viser hvor mye lønna øker ved ett ekstra år med utdanning Konkav Lønn og utdanningskurven Lønn 500,000 400,000 300,000 200,000 År utdanning 12 14 13 18

28. Optimal utdanningslengde Rente Tilpasning der MRR = r Velger s* år med utdanning s’ => r’ > r => ta mer utdanning r’ r MRR År utdanning s’ s*

29. To grunner til ulik utdanningslengde: • Forskjell i diskonteringsrater • Forskjell i evner

30. Lønn Rente Forskjeller i diskonteringsrate POla wfullføre rPer wdrop-out PPer rOla Utd.år Utd.år 12 11 11 12

31. Lønn Rente Forskjeller i evner Z wfullføre Ola wPer Per r wdrop-out Ola Per Utd.år Utd.år 12 11 11 12

32. Empiriske undersøkelser av avkastning av utdanning Problem: Ulike evner. Løsning: • Naturlig eksperiment • Instrumentvariabler