290 likes | 402 Views
Forelesning - dialog Synspedagogstudenter 25.04.07. Hvem representerer vi? . Små barn Store barn Ungdom Blinde barn Svaksynte barn ”Sammensatte barn” Stadig flere barn og unge med synshemming har sammensatte vansker!. Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming.
E N D
Forelesning - dialog Synspedagogstudenter 25.04.07
Hvem representerer vi? • Små barn • Store barn • Ungdom • Blinde barn • Svaksynte barn • ”Sammensatte barn” Stadig flere barn og unge med synshemming har sammensatte vansker!
Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. Nytt navn fra oktober 2006, for å fange opp ungdoms interesser, og for å plassere synshemmingen ”bak” barnet/ungdommen.
Vår store utfordring: Å aldri helt ut kunne forstå hvordan det er å ikke se eller å se lite/dårlig.
Synssansen • Gir oss rask og presis informasjon om omgivelsen rundt oss. • 80% av våre sanseinntrykk taes inn gjennom synet. • Synet er en aktiviserende sans. Vi skal kompensere for 80% for de som er blinde! Og legge til rette for optimal bruk av synet til de som er svaksynte!
Konsekvenser av synstap • Begrensninger i omfang og variasjoner av erfaringer. • Begrensning i bevegelsesevnen. • Begrensning i samspill med miljøet. • Konsekvensene er VÅR utfordring.
Så er stikkordet svaksynte barn: ”Hvordan skal noen forstå at hun kan se månen, men ikke sin egen mor…..” De klarer mye, men en del utfordringer blir da lettere oversett enn hos "helt blinde" barn.
Hvordan er det å ha en seende søster……er også en beskrivelse av hvordan det er å ikke se….. ”Jeg synes at det er litt forskjellig. Det betyr at jeg synes at noen ganger er umulig å gjøre det hun gjør, for eksempel når hun går ut, så ser hun hvor hun går. Og når hun gjør lesker tar det ikke så lang tid. Og hun trenger ikke så mye å bruke punktskrift. Og hun ser hva som skjer på tv’en når det er noe å se på. Og hun vet hva slags farge ting har, og hun vet hvor maten og drikken står. Hva synes jeg om dette: Det kan variere hva jeg synes om å ha en søster som ser.”
Glede - kjærlighet Kunnskap Ordning og fiksing Sorg – frustrasjon – sinne
Hverdagen Sykehus Fagtjenester utenfor bydel HMS Trygdekont Helsestasjon Leverandører Skole Kompetanse- sentre Synspedagog PPT Barnehage Fastlege Ped fagsenter Fysioterapi Kons funkh. Avlastning Støttekontakt
Livsløpsperspektiv • Individuell plan – et viktig verktøy som er for lite tatt i bruk. • Tidlig planlegging er nødvendig - slik at skoleløpet med IOP ikke skaper hinder for det endelige målet. • For eksempel vil det være lurt om SYA eller andre aktuelle burde komme inn allerede i 8. klassetrinn for å bevisstgjøre skole, foreldre og elev i denne prosessen.
Tilrettelegging • Barnehage • Skole • Småskole • Mellomtrinn • Ungdomstrinn • Vgs • Folkehøgskole • Høgere utdanning • Bolig – og et eget liv og arbeidsliv
Etter grunnskolen er også et liv… • Yrkesutdanning – læring, erfaring og referanser. Hvilke muligheter finnes for våre? • Hva med de som ikke passer inn i det ordinære skoleløpet – hvordan sikre disse en god hverdag?
Å bli født med sølvskje i munnen er et begrep. • Barn med en funksjonsnedsettelse burde vært født med en sekretær til hånden eller hva jeg vil kalle en rettighetsforvalter. • Barn med en funksjonsnedsettelse er dømt til å måtte ha ”ressurssterke” foreldre. • Som foreldre er vi dømt til voksenopplæring: • Å lære oss alt om vårt barns medisinske og pedagogiske utfordringer. • Å lære oss alt om hvordan hjelpeapparatet fungerer eller burde fungere. • Å lære oss alt om hvilke ordninger som skal iverksettes for å få hverdagen til å fungere best mulig.
Men det viktigste av alt står ikke i voksenopplæringsprogrammet: • Å lære seg (å venne seg til) å være en offentlig familie, hvor det er mange mennesker som har en finger med i spillet når vi skal skape oss vårt liv. • Å lære seg å snakke sammen om det som berører oss følelsesmessig. Fordi om man får et barn med en funksjonshemming, er det slett ikke sikkert vi har utviklet et språk for å snakke sammen om det som er vanskelig. • Uten å klare å snakke sammen i familien om det som er vanskelig, blir ”ting” vanskeligere enn nødvendig. • Å sette seg i stand til å holde ut i møtet med hjelpeapparatet. Det er krevende å ha en hverdag der man er avhengig av så mange utenforliggende parter.
Som foreldre utvikler vi oss til en slags semi-profesjonelle Det gjør noe med foreldrerollen at vi utvikler denne profesjonaliteten. Dette er de viktigste yrkene vi opplever at vi som mor og far har ved siden av det å være foreldre: • Sosionom og konsulent for funksjonshemmet • Jurist • Syns- adl-, og mobilitetspedagog • Lærer, både i fag og i forvaltning av planverket i skolen. • Teknolog, den som kan alt om hvordan ulike hjelpemidler fungerer, kan brukes og repareres. • Arbeidsgiver og arbeidskraftforvalter i eget hjem og våre barns fritid.
Noen opplevelser om ADL I "Vi får disse ungene på leir og de kan ikke pusse tennene sine en gang! Dere må mase, mase, mase!!" Jeg sa; har du prøvd å lære en blind unge å pusse tenner? Nei, han visste ikke noe om det. Jeg var rasende. … Her er jeg ved mitt poeng. Vi skal lære ungene våre alt av ADL. Men hvordan? Hvem lærer oss metodene, triksene, supporten underveis? Vi skal bare gjøre det! Hvordan?”
Noen opplevelser om ADL II ”Poenget mitt er; ”Å skulle være mor + lærer i en såpass krevende opplæringsjobb er ikke videre gunstig, tror jeg. I hvertfall hadde jeg trengt bedre opplæring og bedre metoder. ….. pendelen som svinger, om veien fra dyktiggjøringen som blind i blindeskole og til nå. Nå er hjemmet nesten eneste læringsarena for ADL for disse barna. Det er ikke bra!”
Det er sprengkraft i det å få et funksjonshemmet barn og det kan være både ”nedbrytende” og oppbyggelig. Prosesser vi ikke alltid vet hvor ender. For oss som foreldre er det viktig å ta tilbake styringen og kontrollen i egen hverdag, slik at vi rett og slett kan være mer foreldre, både til den som har en synshemming og til våre andre barn. Vi vil rett og slett kunne være i stand til å velge å ta foreldrerollen helt ut. For det var jo den vi valgte når vi fikk barn! Ikke forvalterrollen.
Viktige interessepolitiske saker I • IKT i skolen • for eksempel Classfronter • Læreres kunnskap om Internett og leselist • Kurs ved kompetansesentrene • Skal ikke være avhengig av kommuneøkonomi. • Kunnskapsløftet – ingen tiltak for elever med synshemming. • Utvikling og produksjon av nye lærebøker og læremidler.
Viktige interessepolitiske saker II • Lovfesting av foreldre/foresattes rett til opplæring. • Dette er nødvendig for å være gode støttespillere. • Hvordan ivareta barn og unge med synshemming – som ikke følger normalt skoleløp? • Individuelle opplæringsplaner i skolen. • Hvordan bruke det riktig for eksempel for å sikre studiekompetanse. • Styrking av kurs- og opplæringstilbud til svaksynte elever. • Bortvalg og frafall i videregående skole.
Viktige interessepolitiske saker III • Statlig rammefinansiering av midler til kurs for både elever, foresatte og ansatte. • Utvikling av læreplaner for synshemmede. • Dette handler ikke bare om læreplaner i § 2.14 og § 3.10 fagene (ADL, punkt, mobility og IKT), men vanlige fag i både grunnskole og videregående opplæring. • Sikring av den enkelte skoles økonomi til å ta i mot elever med synshemming.
Familieperspektiv • En annerledes foreldrerolle • Storfamilien – kunnskapsmangel • Nettverk (som kanskje ikke er der) • Søsken • Søsken må få utvikle sin egen identitet – ikke bare være søsken til en med funksjonshemming. • Søsken er opptatt av å ikke gi foreldrene flere bekymringer, holder tilbake egne problemer. • Det kan være en belastning å ha et annerledes søsken.
Søsken får større mulighet til å utvike klokskap, toleranse, omsorgsevner og romslighet… Familien får mer ”nære verdier”! Hva er viktig her i livet? Lært å skille mellom viktig og uviktig i livet!
Utfordringer • Overganger mellom ulike skoler • Skoler som ikke har nok kunnskap • Dårlig utnyttelse av hjelpemidler • Ulikheter i kommuneøkonomi – gir ulikheter i tilbud og tiltak (og skole) • Sosial isolasjon – ensomhet – lite nettverk • Teknologisk utvikling – bruk og missbruk
En far sier • Jeg vil, også ut fra mine lærererfaringer, ha en spesialskole a la de gamle blindeskolene tilbake. Tvangsintegreringen kan godt erstattes av i det minste en valgmulighet. For dette taler: • Lærernes kompetanse og erfaring som kan bygge seg opp. • Det sosiale miljøet elevene imellom. • Formidlingen av intern kunnskap om takling av synshemming. Problemet er selvsagt det at vi er 4 milioner som bor i et kjempestort land.
Psykisk helse • Hvordan kan vi som foreldre og som foreldreorganisasjon sammen med fagfolk bidra til at færre får en vanskelig psykisk helse? • Hvordan sørge for at foreldre opprettholder en tålelig god psykisk helse?