Forskjellige slags regler i lov

1. Forskjellige slags regler i lov Lovgivningslære 14/10-2014 Inge Lorange Backer

2. Oversikt • Handlingsregler • Rene pliktregler – påbud og forbud (med tilhørende tillatelser og fritakelser) • Forutsetningsregler (eks. reklamasjonsregler, testament) • Rettighetsregler • Kompetanseregler • Materielle - rettsfaktasiden (betingelsessiden) - rettsfølgesiden • Prosessuelle - plikt til å bruke kompetansen - saksbehandlingsregler c) Personelle • Kvalifikasjonsregler - legaldefinisjoner - organisatoriske regler • Verdiregler (eks. formålsbestemmelser) • Håndhevingsregler

3. Utformingsproblemer • Presisjon og vaghet • Avveiningsregler og retningslinjer • Rettslige standarder og generalklausuler • Atferdsstyring eller målstyring • Metodekrav eller funksjonskrav? • Frihetsgrad (skjønn) for beslutningstakeren

4. Løyveordninger • Fellestrekk: Individuelt løyve til atferd nødvendig • Forskjellen fra (frivillig) registrering og sertifisering • Bygger i prinsippet på et underliggende forbud • Forbudet kan være mer eller mindre tydelig uttrykt i loven • Eks: vassdragsreguleringsloven 1917, genteknologiloven 1993, konsesjonsloven 2003 • Hvor vanlig eller ønskelig er det at tiltak får løyve? • Forskjellige betegnelser på løyve: • Tillatelse, konsesjon, dispensasjon, fritak, lisens, løyve, bevilling, autorisasjon, samtykke, godkjenning • Eks: helsepersonelloven 1999 (autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning) • Atomenergiloven 1972 (konsesjon, løyve) • Genteknologiloven 1993 (godkjenning)

5. Løyveordninger - II • Gjenstand for løyveplikt - virksomhet, tiltak, rettslig disposisjon, virkninger • Yrkesutøvelse (eks. advokater, helsepersonell) • Næringsvirksomhet (eks. finanskonserner, forsikringsselskaper, apotek, akvakultur) • Produkter (eks. kjøretøy, legemidler) • Arealbruk • Erverv • Nærmere avgrensningskriterier for løyveplikten: størrelse, virkninger, varighet, lokalisering, formål, virksomhetssubjekt • Særskilt avgjørelse om løyveplikt? Meldeplikt • Krav om søknad? • Særskilte utredningskrav?

6. Løyveordninger - III • Lovbundet vedtak eller fritt skjønn? • Hvorfor fritt forvaltningsskjønn? • Lovgiveren mangler oversikt eller innsikt • Lovgiveren har ikke hatt tid • Lovgiveren har fryktet et komplisert regelverk • Behov for fleksibilitet • Lokal tilpasning • Konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak • Over tid • Hvorfor begrense fritt skjønn? • Øke forutberegneligheten • Unngå forskjellsbehandling • Enklere og raskere administrasjon: Færre opplysninger trengs, færre opplysninger å vurdere • Øke innbyggernes frihet – færre inngrep fra det offentlige

7. Løyveordninger - IV • Kriterier for avgjørelsen • Minimumsbetingelser og avslagsgrunner • Momenter til rettsanvendelsesskjønn eller forvaltningsskjønn (avveiningsnormer) • Eksempler: • vannressursloven 2000 § 25, vannforskriften § 12 • genteknologiloven 1993 § 10 • motorferdselloven 1977 § 6: «særlige grunner» • pbl. 2008 § 19-2 • serveringsloven 13. juni 1997 nr. 55 § 3 • alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 § 1-7 a • akvakulturloven 17. juni 2005 nr. 79 §§ 6 og 7

8. «Særlige grunner» for løyve • Pbl. 1985 § 7: «særlige grunner» for dispensasjon. Andre lover: motorferdsell. § 6 • Lovfestet minstevilkår? • tungtveiende grunner • sjeldent forekommende grunner • lovgrunnen gjør seg ikke gjeldende i saken • spesifiserte grunner • Retningslinje for skjønnsutøvingen? • krav til interesseovervekt • sjeldent forekommende tilfelle • krav til konkret skjønn, ikke rutinemessig dispensasjon • Domstolskontroll – Rt. 2007 s. 257

9. «Særlige grunner» i privatretten – en ekskurs • «Særlige grunner» som vilkår for å gjøre unntak fra en hovedregel . To eksempler: • Ekteskapsloven 1991 § 67: naturalutlegg på felleseieskifte (felles bolig og innbo) – Rt. 2013 s. 1630 Sml. § 74 – «sterke grunner» ved særeie • Eierseksjonsloven 1997 § 23: fordeling av felleskostnader etter andre kriterier enn sameiebrøken – Rt. 2013 s. 1508

10. Pbl. 2008 • Pbl. 2008 § 19-2 annet til fjerde ledd: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-9 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.»

11. Utsetting av GMO • Genteknologiloven 1993 § 10 første og annet ledd: «Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare skje etter godkjenning av Kongen. Utsetting som nevnt i bokstav … skal som hovedregel bare kunne skje trinnvis. Et produkt kan ikke godkjennes for omsetning før det er tilfredsstillende utprøvd i naturmiljøer som vil bli berørt av den planlagte bruk. … Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.»

12. Vassdragskonsesjoner • Vannressursloven 2000 § 25: «Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt.» • Utvider vurderingstemaet sammenlignet med kriteriene for løyveplikt i vrl. § 8 • Må nå suppleres med vannforskriften § 12

13. Vannforskriften(forskr. 15. desember 2006 nr. 1446) «Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4 - § 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a) alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktiviteten skal være større enn tapet i miljøkvalitet, og c) hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.»

14. Forurensningsloven § 11 (2) til (5) «Kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4 skal etter søknad innvilges tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser så fremt han godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere utslippene på en tilfredsstillende måte. … Forurensningsspørsmål skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. … Når forurensningsmyndigheten avgjøre om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter § 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.»

15. Servering og skjenking • Serveringsloven (lov 13. juni 1997 nr. 55) § 3 annet ledd første punktum: «Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf. § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis.»

16. Mer skjenking • Alkoholloven (lov 2. juni 1989 nr. 27) § 1-7 a: «Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer nevnt i § 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling. … Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.»

17. Oppsummering – lovfestede kriterier for innvilging • Lovbundet innvilging – løyve skal gis: • «skal gis hvis kriteriene a, b … er oppfylt» • «skal gis hvis tiltaket ikke strider mot lovens formål» • Normalregler for innvilging eller avslag – når visse kriterier er oppfylt • Lovfestede minstekrav for innvilging – automatisk avslag når kriteriene a, b .., ikke er oppfylt • Retningslinjer for forvaltningsskjønnet • Angi pliktige og relevante/irrelevante hensyn • Angi vekten av bestemte hensyn • Angi krav til interesseovervekt for et bestemt saksutfall • Presisering av lovfestede kriterier

18. Løyveordninger - IV • Løyvets innhold og virkninger • Begrensning sammenlignet med søknad. Presiseringer av den tillatte virksomhet • Hvem kan utnytte løyvet? Kan løyvet overdras? Endringer i eierinteresser i selskaper • Varighet • Vilkår som ikke direkte gjelder det omsøkte tiltaket • Enerett? • Adgang til senere endring? • Samordning når ett tiltak trenger flere løyver? • Suksessive løyver til større tiltak

19. Påbudsregler • Regelfestede påbud eller hjemmel for individuelle påbud? • Hvem er påbudsadressat (pliktsubjekt)? • Påbudets innhold • Målformuleringer • Funksjonskrav (resultatforpliktelser) • Metodekrav (omsorgsforpliktelser) • Kvalifikasjonskrav • Differensierte krav • Svake pliktnormer («bør») • Konkretisering av generelle påbud • Individuelle påbud • Informasjon om aktuelle situasjoner: • Meldeplikt • Inspeksjon • Tilfeldig informasjon • Hvem kan kreve at påbud blir vurdert? • Regelbundet eller fritt skjønn?

20. Håndhevingsregler • Hvem kan håndheve? • Kontroll: informasjonstilgang • Etterlevelse • Gjenoppretting • Forvaltningsrettslige tvangsmidler: • Direkte gjennomføring • Forvaltningsmessig tvangsmulkt • Forelegg • Erstatning • for økonomisk/ikke-økonomisk skade, gjenoppretting • ansvarsgrunnlag • Vinningsavståelse/inndragning • Overtredelsesgebyr • Straff • Retningslinjene i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) • Domstolskontroll ved forvaltningssatte sanksjoner

21. Regler om informasjon • Forskjellige regler om informasjon • rett til å få informasjon • Informasjon etter begjæring • plikt til å gi informasjon av eget tiltak • rett til å gi (spre) informasjon • plikt for aktører til å skaffe seg kunnskap • Rett til å få og gi informasjon som demokratisk rettighet • Rett til å få informasjon som grunnlag for den enkeltes valg • Rett til å få informasjon for å fremme etterlevelse • Informasjonsrett for offentlig forvaltning • Informasjonsrett for den enkelte borger • Begrensninger i informasjonsrett • av hensyn til den som gir informasjon: personvern, konkurransehensyn • av hensyn til å unngå lovbrudd • for å hindre misvisende informasjon • for å unngå å stimulere til uønsket atferd