En unik mulighet

1. En unik mulighet Refleksjoner om kunnskaps-Norge i en dynamisk tid Ole Petter Ottersen Styreleder i UHR

2. En spennende høst UH-sektoren og kunnskaps-Norge står ved inngangen til høsten 2013 i en ganske spesiell situasjon: • En valgkamp avsluttes etter en periode hvor alle partier har hatt ”satsing på forskning og høyere utdanning” høyere på agendaen enn noen gang før. • Norge får ny regjering (blå-blå eller blå-grønn) og en ny minister – kanskje også nytt departement? • Vi har en ny forskningsmelding med en rekke oppfølgingspunkter • UHR har nytt styre, samt nye strategiske utvalg (forskning- utdanning og administrasjon) • Dessuten: Mange universiteter har ny ledelse denne høsten • Horisont 2020 lanseres i desember– svært viktig for norsk forskning  Påstand: Vi er inne i den mest dynamiske perioden i norsk kunnskapspolitikk noensinne!

3. Ny regjering Grunnplanke: • Det er stor konsensus om hovedgrepene i Forskningsmeldingen. Stor oppslutning i Stortinget på tvers av partiene. Dessuten: • De borgerlige partiene har i valgkampen (og gjentatt det innimellom etterpå) at kunnskap vil være meget sentralt for den nye regjeringen. Kunnskapspolitikken er trolig et av de ‘lette’ områdene å bli enige om i en evt regjeringserklæring Likevel: • Ut over det som allerede ligger i forskningsmeldingen er det to dimensjoner som vi forventer blir annerledes: • Mer penger til sektoren (tendens til både mer til grunnforskning og til ‘nyttig’ forskning) • Tydeligere forventninger til samarbeid, spissing og excellence

4. Hovedgrepene i forskningsmeldingen • Langtidsplan for forskning og utdanning. Reisverket for dette skal være på plass allerede til vinteren. UHR har nå etablert en LTP-gruppe, og inviterer til en Workshop 9.10 om dette. • Gjennomgang av finansieringsordningene for UH-sektoren. KD har nedsatt et utvalg om dette ledet av Fanny Duckert. UHR følger dette arbeidet nært -> potensielt store konsekvenser for finansieringssstrømmene til UH-institusjonene • Dette går sammen med: Krav om sterkere profilering, spissing, høyere kvalitet og internasjonalisering i fagmiljøer og ved institusjoner. Dette er gjennomgående mål, og i alle virkemidler fokuseres det på hvordan få dette til. Vi forventer at den nye regejringen ikke blir mindre vopptatt av dette. I tillegg er bedre uttelling i EUs Horisont 2020 svært viktig. KD arbeider nå med en egen EU-strategi • Innstegsstillinger (prøveordning med 300 i første omgang) Tillegg i UH-loven utarbeides nå. Kan det være et godt strategisk virkemiddel? • Offentlig ph.d, etter mal av nærings-ph.d.

5. Internasjonalisering • Horisont 2020 lanseres i desember: Norske forskere er nødt til å få til bedre uttelling i Horisont 2020! Hvordan? KD arbeider nå med en egen EU-strategi. Flere møter og konferanser om dette i høst. • Økt konkurranse om talentene – studenter og ansatte! Charter og Code viktig verktøy, men det må mere til. Vi har altfor lenge tenkt for nasjonalt (og regionalt?) Rekruttering vil være global. Skal vi klare konkurransen må norske institusjoner levere studenter, forskere og forskning som studenter og forskningsmiljøer i andre land er interessert i. • Peer institutions Den enkelte institusjon vil i mindre grad sammenligne seg bare med andre norske institusjoner, men med tilsvarende utenlandske, i Norden, Europa og Globalt (F.eks. Rankingene vil bli mer spesifikke når det ghelder institusjonstype)

6. Visjon: Krafttak for kunnskap! UHRs nye styre: “UHRs styre har merket seg de politiske partienes høye ambisjoner for forskning og høyere utdanning og mener at det er viktig for samfunnsutviklingen at disse tas inn i en ny regjeringserklæring. Ny regjeringsplattform må danne grunnlag for et krafttak for kunnskap. Universitets- og høyskolesektoren sitt oppdrag er å bidra til god samfunnsutvikling gjennom å sikre høy kvalitet i forskning, høyere utdanning og forskningsbasert nyskaping. Sektoren ser fram til dialog og samarbeid om å bygge kvalitet i forskning og utdanning.  Høyere utdanning er et gode for samfunnet og enkeltmennesket og kvaliteten øker med bredden av rekrutteringsgrunnlaget.  Vi deler de høye ambisjonene som er nedfelt i partiprogrammene:  • Styrking av kvalitet og relevans i forskning og utdanning • Langsiktighet og forutsigbarhet  • Styrking av grunnfinansieringen og økning av rammen for resultatbasert finansiering (RBO) • Langsiktig plan for å sikre høy kvalitet på bygg, vedlikehold  og infrastruktur.”

7. Profilering: “No single excellence model” • UHRs innspill til f.meldingen: ”økt kunnskapsproduksjon krever et mangfold av institusjoner som kan spille ulike roller i kunnskapssystemet. Den store institusjonelle variasjonen i det norske kunnskapssystemet kan i denne sammenheng ses på som et fortrinn. Dette betinger imidlertid at den enkelte institusjon avklarer med seg selv og sine omgivelser hvilken rolle man vil og kan spille, og at man oppnår økt kvalitet innenfor sin profil.” • Mao: ”There is no single excellence model: Europe need a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities”. EUs moderniseringsagenda for det høyere utdanningssystemet 2011 • Kan dette være et godt utgangspunkt for et (enda) bedre samspill?

8. Samspill U og H • UH-sektoren blir nå utfordret på kvalitet og hvordan vi er organisert og finansiert • Resultatene våre kan bli bedre langs en rekke kvalitetsindikatorer • Reformer kommer, - spørsmålet er; skal vi ta grep selv eller skal vi vente på at det kommer uten-/ovenfra? • Vi har signaler om mulig vekst, - det kan gi muligheter for strategiske handlingsrom • UHR: Hvordan få til en god diskusjon om institusjonsstruktur/profilering/arbeidsdeling/ differensiering (ordvalg er ikke uten betydning)?