Kjenner du sykepleiernes pensjonsrettigheter

1. TITTELSIDE - NorskTITTELSIDE - Norsk

2. Kjenner du sykepleiernes pensjonsrettigheter? AGENDA M/ BILDE (Bilde kan endres)AGENDA M/ BILDE (Bilde kan endres)

3. Agenda Det norske pensjonssystemet AFP/ alderspensjon Attførings-/ uførepensjon Etterlattepensjon Min Side

4. KLP – ledende på offentlig tjenestepensjon

5. Folketrygden i bunn, en trygghet for alle Kollektiv pensjonsordning for dere som er medl av KLP eller lign Trenden nå er gode pensjonsordninger i steder for Økt lønnFolketrygden i bunn, en trygghet for alle Kollektiv pensjonsordning for dere som er medl av KLP eller lign Trenden nå er gode pensjonsordninger i steder for Økt lønn

6. Folketrygden Man sparer via skatteseddelen. Man får godskrevet all pensjonsgivende inntekt, ikke bare den som er registrert i KLP Full opptjening er 40 år Pensjonen er ca 50% av gjennomsnittlig lønn de 20 beste år Er utgangspunkt for AFP-pensjonens størrelse Pensjonen er for alle borgere i Norge Et medlem opptjener pensjonspoeng i folketrygden for hvert kalenderår vedkommende har en pensjonsgivende inntekt (Lov om follketrygd § 3-15) som overstiger grunnbeløpet. Et medlem opptjener pensjonspoeng i folketrygden for hvert kalenderår vedkommende har en pensjonsgivende inntekt (Lov om follketrygd § 3-15) som overstiger grunnbeløpet.

7. KLPs pensjonsordning Man sparer sammen med sin kommunale eller statlige arbeidsgiver. 2% som arbeidstaker, ca 12 - 14% som arbeidsgiver Full opptjening er 30 år Pensjonen beregnes ut i fra sluttlønnsprinsippet Pensjonsprosenten er 66% Pensjonen er tariff eller lovbestemt Arbeidsgivers andel vil variere noe. Arbeidsgiver er blant annet ansvarlig for at alle pensjonsrettigheter øker i takt med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden (for de som mottar pensjon eller har en oppsatt rett) og i takt med din lønnsutvikling (til deg som er i arbeid). Sluttlønnsprinsippet: Det finnes enkelte lønnsøkninger gitt siste 2 år før fratreden som ikke medregnes. Dette står det mer om under bilde 16. Sykepleierne har lovbestemt pensjonsordning (Lov om pensjonsordning for sykepleiere av 22.06.62). Arbeidsgivers andel vil variere noe. Arbeidsgiver er blant annet ansvarlig for at alle pensjonsrettigheter øker i takt med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden (for de som mottar pensjon eller har en oppsatt rett) og i takt med din lønnsutvikling (til deg som er i arbeid). Sluttlønnsprinsippet: Det finnes enkelte lønnsøkninger gitt siste 2 år før fratreden som ikke medregnes. Dette står det mer om under bilde 16. Sykepleierne har lovbestemt pensjonsordning (Lov om pensjonsordning for sykepleiere av 22.06.62).

8. Hva er pensjon ?

9. Hvordan sparer du? Fast ansatte meldes inn hvis de jobber 14 timer pr. uke Pliktig innmelding om man jobber 168 t pr kvartal. Fast stilling og eventuelle timer ”på toppen”. Innmeldingsreglene har variert!

10. Historiske innmeldingsregler - sykepleiere Fast ansatte: 01.07.1962: minst 50% stilling 01.05.1976: Minstekrav på 17 t pr uke 01.01.1977: Minstekrav på 15 t pr uke 01.01.1987: Minstekrav på 14 t pr uke 1999 - dd : 14 t pr uke, men ekstratimer skal også telle Midlertidige ansatte: Frem til 16.03.1987: Meldes inn etter 1 år i stillingen som fylte minstekravet Sykepleiere som i løpet av siste år var medlem av annen tjenestepensjonsordning skal meldes inn umiddelbart. Fra 16.03.1987: Meldes inn etter 6 mnd sammenhengende stilling som fylte minstekravet, med tilbakevirkende kraft. 1999 - dd : Alle ansatte meldes inn når de har arbeidet 168 t i løpet av et kvartal Avhengig av når arbeidsgiveren opprettet sin pensjonsordning. Avhengig av når arbeidsgiveren opprettet sin pensjonsordning.

11. Hva er det du sparer til? Alderspensjon AFP administreres av KLP Uførepensjon Ved sykdom (etter ett års sykepenger) Etterlattepensjon Til gjenlevende ektefelle Til barn under 20 år

12. Alderspensjon fra KLP KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

13. Pensjonens størrelse er avhengig av: Pensjonsprosenten = 66% Pensjonsgivende tjenestetid Pensjonsgrunnlaget Gjennomsnittlig deltid Pensjonsprosent 66% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonister som forsørger barn under 18 år får et tillegg på 10% av alderspensjonen for hvert barn under 18 år. Pensjonsgivende tjenestetid Den tiden du har vært medlem av pensjonsordningen. Del av år på 6 måneder eller mer medregnes som et helt år. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. For å få full pensjon må den pensjonsgivende tjenestetiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år. Dette betyr at hvis du har vært med i pensjonsordningen i f eks 20 år, får du 20/30 av full pensjon. Tidligere medlemskap i andre pensjonskasser/forsikringsselskap medregnes dersom tidligere arbeidsgiver har undertegnet Overføringsavtalen. Pensjonsgrunnlaget Regulativlønn/hovedlønn (+ evt. tilleggslønn) i henhold til stillingsstørrelse. Overtid medregnes ikke. Lønn over 12 G medregnes ikke. Gjennomsnittlig deltidsstilling legges til grunn. Hvis du har mer enn 30 års medlemstid, vil vi ved beregningen benytte de 30 årene som du var i høyest deltid uavhengig av om dette har skjedd på slutten eller i begynnelsen av ditt yrkesaktive liv. Pensjonsprosent 66% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonister som forsørger barn under 18 år får et tillegg på 10% av alderspensjonen for hvert barn under 18 år. Pensjonsgivende tjenestetid Den tiden du har vært medlem av pensjonsordningen. Del av år på 6 måneder eller mer medregnes som et helt år. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. For å få full pensjon må den pensjonsgivende tjenestetiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år. Dette betyr at hvis du har vært med i pensjonsordningen i f eks 20 år, får du 20/30 av full pensjon. Tidligere medlemskap i andre pensjonskasser/forsikringsselskap medregnes dersom tidligere arbeidsgiver har undertegnet Overføringsavtalen. Pensjonsgrunnlaget Regulativlønn/hovedlønn (+ evt. tilleggslønn) i henhold til stillingsstørrelse. Overtid medregnes ikke. Lønn over 12 G medregnes ikke. Gjennomsnittlig deltidsstilling legges til grunn. Hvis du har mer enn 30 års medlemstid, vil vi ved beregningen benytte de 30 årene som du var i høyest deltid uavhengig av om dette har skjedd på slutten eller i begynnelsen av ditt yrkesaktive liv.

14. Garantert pensjonsnivå KLP garanter medlemmer med full opptjeningstid (30 år) en total pensjon fra KLP og folketrygden på 66% av pensjonsgrunnlaget (fast lønn) ved fratredelsen. Forbehold for lønnstillegg som er gitt de to siste yrkesaktive år. Garantien medfører at KLP kompenserer for eventuelle nedskjæringer eller manglende opptjening i folketrygden ved å utbetale en tilsvarende større del. Pensjonen blir regulert i forhold til utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden - den såkalte G-reguleringen. G-reguleringen sikrer KLP-medlemmer verdifaste pensjoner som stort sett følger inntektsutviklingen i samfunnet. KLP garanter medlemmer med full opptjeningstid (30 år) en total pensjon fra KLP og folketrygden på 66% av pensjonsgrunnlaget (fast lønn) ved fratredelsen. Forbehold for lønnstillegg som er gitt de to siste yrkesaktive år. Garantien medfører at KLP kompenserer for eventuelle nedskjæringer eller manglende opptjening i folketrygden ved å utbetale en tilsvarende større del. Pensjonen blir regulert i forhold til utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden - den såkalte G-reguleringen. G-reguleringen sikrer KLP-medlemmer verdifaste pensjoner som stort sett følger inntektsutviklingen i samfunnet.

15. Pensjonsgivende tjenestetid Del av år på 6 måneder eller mer medregnes som et helt år. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. Dersom du har kortere medlemstid avkortes pensjonen med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år. Del av år på 6 måneder eller mer medregnes som et helt år. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. Dersom du har kortere medlemstid avkortes pensjonen med 1/30 for hvert år du mangler på 30 år.

16. Overføringsavtalen Overføringsavtale mellom offentlige pensjonsordninger. Statens Pensjonskasse og KLP har inngått en avtale om overføring av pensjonsrettigheter. Denne avtalen medfører at en arbeidstaker som har vært medlem i flere pensjonsordninger, får sin pensjon beregnet som om medlemskapet hele tiden har vært i en og samme pensjonsordning. Dette avtalesystemet er utvidet til også å omfatte alle de kommunale/fylkeskommunale pensjonskassene, og er fra 1.1.97 tariffavtalt i kommunal sektor. (Kommuner som har valgt andre forsikringsselskap, må avklare med det aktuelle selskapet om det er kommunen selv eller forsikringsselskapet som står som avtalepart og er økonomisk ansvarlig for overføringsavtalen.) En arbeidstaker som har vært medlem av to eller flere av de nevnte pensjonsordninger, vil få sin pensjon utbetalt av den pensjonsordningen som medlemskapet sist er registrert i. Både med hensyn til eventuelle karensregler for rett til pensjon, og med hensyn til beregning av pensjonen, anses all opptjening å ha skjedd i en og samme pensjonsordning. Arbeidstakerne risikerer derfor ikke å tape pensjonsrettigheter ved direkte overgang fra en pensjonsordning til en annen, og man unngår samordningsmessige problemer ved medlemskap i flere pensjonsordninger. Forutsetningen for at avtalesystemet skal gjelde, er at hver enkelt pensjonsordning har pensjonsbestemmelser som tilsvarer bestemmelsene i Statens Pensjonskasse eller i Felles kommunal pensjonsordning i KLP. Overføringsavtale mellom offentlige pensjonsordninger. Statens Pensjonskasse og KLP har inngått en avtale om overføring av pensjonsrettigheter. Denne avtalen medfører at en arbeidstaker som har vært medlem i flere pensjonsordninger, får sin pensjon beregnet som om medlemskapet hele tiden har vært i en og samme pensjonsordning. Dette avtalesystemet er utvidet til også å omfatte alle de kommunale/fylkeskommunale pensjonskassene, og er fra 1.1.97 tariffavtalt i kommunal sektor. (Kommuner som har valgt andre forsikringsselskap, må avklare med det aktuelle selskapet om det er kommunen selv eller forsikringsselskapet som står som avtalepart og er økonomisk ansvarlig for overføringsavtalen.) En arbeidstaker som har vært medlem av to eller flere av de nevnte pensjonsordninger, vil få sin pensjon utbetalt av den pensjonsordningen som medlemskapet sist er registrert i. Både med hensyn til eventuelle karensregler for rett til pensjon, og med hensyn til beregning av pensjonen, anses all opptjening å ha skjedd i en og samme pensjonsordning. Arbeidstakerne risikerer derfor ikke å tape pensjonsrettigheter ved direkte overgang fra en pensjonsordning til en annen, og man unngår samordningsmessige problemer ved medlemskap i flere pensjonsordninger. Forutsetningen for at avtalesystemet skal gjelde, er at hver enkelt pensjonsordning har pensjonsbestemmelser som tilsvarer bestemmelsene i Statens Pensjonskasse eller i Felles kommunal pensjonsordning i KLP.

17. Pensjonsgrunnlag

18. Lønnsøkning Lønnsøkning de siste 2 årene før uttak av alderspensjon: Generell oppnormering fastsatt ved sentrale eller lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, 3.4.2 og 5.2 skal medregnes i sin helhet I tillegg medregnes individuelle tillegg innenfor 60% av G (etter dagens G utgjør dette kr 43.728,- ) Lønnsøkninger som følge av stillingsendringer medregnes ikke Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60% av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger. Med dette menes 60% av grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet ved lønn for hel stilling. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 60% av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger. Med dette menes 60% av grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet ved lønn for hel stilling.

19.

20. Beregning av alderspensjon 

21. Alderspensjon i folketrygden Fleksibel pensjonsalder i offentlig sektor

22. Aldersgrense / pensjonsalder Fleksibel pensjonsalder i offentlig sektor

23. Aldersgrense Den alder da du har rett og plikt til å fratre med alderspensjon Pensjonsalder Den alder da du tidligst kan fratre med alderspensjon Aldersgrense / pensjonsalder

24. Alderspensjon i folketrygden

25. Alderspensjon i folketrygden

26. Folketrygden KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

27. Folketrygden Grunnpensjon Uavhengig av inntekt – avhengig av sivil status Tilleggspensjon Avhengig av inntekt – uavhengig av sivil status Særtillegg Gis ved ingen eller lav inntekt – avhengig av sivil status Pensjon som tas ut før fylte 67 år vil kun bli utbetalt fra KLP og ikke fra folketrygden. Fra fylte 67 år vil også folketrygden komme inn i bildet. Pensjonen vil da bestå av en folketrygddel og en KLP-del, og utbetalingen blir samordnet. Største delen av utbetalingen vil normalt komme fra folketrygden. Tjenestepensjonen fra KLP garanterer ved 30 års opptjeningstid et pensjonsnivå som samlet fra folketrygden og KLP utgjør 66% av pensjonsgrunnlaget (lønnen) ved fratredelsen. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen av denne garantien. Tjenestepensjonen yter resten inntil garantien er oppfylt. Samordningsreglene slår ofte ut slik at pensjonisten får noe mer enn de 66% som er garantert. Folketrygddelen utbetales alltid i sin helhet av trygdekontoret. Folketrygdens alderspensjon består av en grunnpensjon, som er uavhengig av inntekt. Full grunnpensjon oppnår man dersom man har minimum 40 års botid i Norge fra fylte 16 år. Full grunnpensjon utgjør 100% av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 85% av grunnbeløpet dersom man lever sammen med en ektefelle/samboer som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, AFP som det godskrives pensjonspoeng for eller som har en årlig inntekt (inkludert kapitalinntekt) som er større enn 2 ganger grunnbeløpet. Den består også av en tilleggspensjon, som er avhengig av inntekt og antall år i yrkeslivet. Full tilleggspensjon oppnår man dersom man har 40 år med poengopptjening. Krav for opptjening av poeng er at inntekten det enkelte år er større enn folketrygdens grunnbeløp. Ved beregning av tilleggspensjon bruker folketrygden et gjennomsnitt av de 20 beste poengårene. Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Særtillegget ytes etter ordinær sats eller lav sats. Det ytes særtillegg etter lav sats når pensjonisten lever sammen med ektefelle/ samboer som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegg etter ordinær sats. Særtilegg etter ordinær sats: 79,33% av grunnbeløpet (kr. 49.892) Særtillegg etter lav sats: 74,00% av grunnbeløpet (kr. 46.540) Pensjon som tas ut før fylte 67 år vil kun bli utbetalt fra KLP og ikke fra folketrygden. Fra fylte 67 år vil også folketrygden komme inn i bildet. Pensjonen vil da bestå av en folketrygddel og en KLP-del, og utbetalingen blir samordnet. Største delen av utbetalingen vil normalt komme fra folketrygden. Tjenestepensjonen fra KLP garanterer ved 30 års opptjeningstid et pensjonsnivå som samlet fra folketrygden og KLP utgjør 66% av pensjonsgrunnlaget (lønnen) ved fratredelsen. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen av denne garantien. Tjenestepensjonen yter resten inntil garantien er oppfylt. Samordningsreglene slår ofte ut slik at pensjonisten får noe mer enn de 66% som er garantert. Folketrygddelen utbetales alltid i sin helhet av trygdekontoret. Folketrygdens alderspensjon består av en grunnpensjon, som er uavhengig av inntekt. Full grunnpensjon oppnår man dersom man har minimum 40 års botid i Norge fra fylte 16 år. Full grunnpensjon utgjør 100% av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 85% av grunnbeløpet dersom man lever sammen med en ektefelle/samboer som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, AFP som det godskrives pensjonspoeng for eller som har en årlig inntekt (inkludert kapitalinntekt) som er større enn 2 ganger grunnbeløpet. Den består også av en tilleggspensjon, som er avhengig av inntekt og antall år i yrkeslivet. Full tilleggspensjon oppnår man dersom man har 40 år med poengopptjening. Krav for opptjening av poeng er at inntekten det enkelte år er større enn folketrygdens grunnbeløp. Ved beregning av tilleggspensjon bruker folketrygden et gjennomsnitt av de 20 beste poengårene. Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Særtillegget ytes etter ordinær sats eller lav sats. Det ytes særtillegg etter lav sats når pensjonisten lever sammen med ektefelle/ samboer som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegg etter ordinær sats. Særtilegg etter ordinær sats: 79,33% av grunnbeløpet (kr. 49.892) Særtillegg etter lav sats: 74,00% av grunnbeløpet (kr. 46.540)

28. Oppgjøret er i boks – hva nå?..............

29. Resultatet – offentlig tjenestepensjon Pensjon (brutto) tilsvarende 66% av sluttlønn videreføres Dagens AFP videreføres Ingen adgang til å ta ut AFP parallelt med folketrygd Offentlig tjenestepensjon skal understøtte folketrygden; Levealdersjustering Ny indeksering

30. Ingen levealdersjustering for: Ingen endring for de med 15 år eller mindre igjen til 67 år.

31. Fleksibilitet 1,733 G tilsvarer dagens minstepensjon Garantipensjonen avkortes med 80% mot opptjent inntektspensjon -> Garantipensjon + 20% av inntektspensjon inntil inntektspensjonen isolert er høyere1,733 G tilsvarer dagens minstepensjon Garantipensjonen avkortes med 80% mot opptjent inntektspensjon -> Garantipensjon + 20% av inntektspensjon inntil inntektspensjonen isolert er høyere

32. Lønne seg å jobbe 1,733 G tilsvarer dagens minstepensjon Garantipensjonen avkortes med 80% mot opptjent inntektspensjon -> Garantipensjon + 20% av inntektspensjon inntil inntektspensjonen isolert er høyere1,733 G tilsvarer dagens minstepensjon Garantipensjonen avkortes med 80% mot opptjent inntektspensjon -> Garantipensjon + 20% av inntektspensjon inntil inntektspensjonen isolert er høyere

33. Ny regulering av alderspensjon 1,733 G tilsvarer dagens minstepensjon Garantipensjonen avkortes med 80% mot opptjent inntektspensjon -> Garantipensjon + 20% av inntektspensjon inntil inntektspensjonen isolert er høyere1,733 G tilsvarer dagens minstepensjon Garantipensjonen avkortes med 80% mot opptjent inntektspensjon -> Garantipensjon + 20% av inntektspensjon inntil inntektspensjonen isolert er høyere

34. AFP – avtalefestet pensjon KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

35. Avtalefestet pensjon (AFP)

36. AFP fra 62 år Må ha rett til AFP i hht hovedtariffavtalen eller annen tariffavtale I lønnet arbeid Sammenhengende ansettelse de siste 3 år Minst 20% stilling siste 3 år Årsinntekt på minst 1 grunnbeløp siste 3 år 10 år med pensjonspoeng i folketrygden fra fylte 50 år Gjennomsnittinntekt 10 beste år, større eller lik 2 grunnbeløp Kan ikke motta ytelse fra folketrygden AFP kan utbetales tidligst fra den første i måneden etter at du fyller 62 år. Vilkår for å få rett til AFP fra 62 til 65 år: Du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP. Du må ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller innen offentlig sektor de siste 3 år. Ansettelsen må være i minst 20% stilling og årlig inntekt må være på minst 1 G. Sammenhengende medlemskap i pensjonsordningen er likestilt med sammenhengende ansettelse, selv om det er korte opphold mellom arbeidsavtalene. Rett til sykepenger er likestilt med lønnet arbeid. De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 06.05.98 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert. Det samme gjelder de som har velferdspermisjon inntil 3 måneder og de som har permisjon for å inneha offentlige verv eller tillitsverv. 3.Dersom du allerede får utbetalt en delvis alderspensjon som er opptjent hos din nåværende arbeidsgiver, vil du ikke kunne ta ut AFP. Det samme gjelder om du får førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt. Delvis uførepensjon vil ikke bety at du mister retten til AFP. Om den er omregnet til alderspensjon kan du også ta ut AFP. 4.De som er ansatt både i en privat og en offentlig stilling, har bare rett til AFP fra hovedarbeidsgiveren. 5.Du kan ikke få utbetalt AFP i tillegg til pensjon fra folketrygden. Slike ytelser må du i tilfelle frasi deg for å få AFP. 6.a) Når du tar ut pensjon, må du ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden som omregnet til årsinntekt overstiger 1 G. Dessuten må du ha hatt en tilsvarende inntekt også året før du tar ut pensjon. b)Du må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra og med det året du fyller 50 til og med året før fratreden. c)I de 10 beste inntektsårene fra og med 1967 til og med året før du fratrer, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 grunnbeløp. AFP kan utbetales tidligst fra den første i måneden etter at du fyller 62 år. Vilkår for å få rett til AFP fra 62 til 65 år: Du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP. Du må ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller innen offentlig sektor de siste 3 år. Ansettelsen må være i minst 20% stilling og årlig inntekt må være på minst 1 G. Sammenhengende medlemskap i pensjonsordningen er likestilt med sammenhengende ansettelse, selv om det er korte opphold mellom arbeidsavtalene. Rett til sykepenger er likestilt med lønnet arbeid. De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 06.05.98 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert. Det samme gjelder de som har velferdspermisjon inntil 3 måneder og de som har permisjon for å inneha offentlige verv eller tillitsverv. 3.Dersom du allerede får utbetalt en delvis alderspensjon som er opptjent hos din nåværende arbeidsgiver, vil du ikke kunne ta ut AFP. Det samme gjelder om du får førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt. Delvis uførepensjon vil ikke bety at du mister retten til AFP. Om den er omregnet til alderspensjon kan du også ta ut AFP. 4.De som er ansatt både i en privat og en offentlig stilling, har bare rett til AFP fra hovedarbeidsgiveren. 5.Du kan ikke få utbetalt AFP i tillegg til pensjon fra folketrygden. Slike ytelser må du i tilfelle frasi deg for å få AFP. 6.a) Når du tar ut pensjon, må du ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden som omregnet til årsinntekt overstiger 1 G. Dessuten må du ha hatt en tilsvarende inntekt også året før du tar ut pensjon. b)Du må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra og med det året du fyller 50 til og med året før fratreden. c)I de 10 beste inntektsårene fra og med 1967 til og med året før du fratrer, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 grunnbeløp.

37. Samlet AFP begrenses til 70% av din tidligere samlede arbeidsinntekt. Ved beregning av tidligere inntekt regnes det med de 3 beste av de 5 siste inntektsårene forut for året før pensjoneringsåret. Samlet AFP begrenses til 70% av din tidligere samlede arbeidsinntekt. Ved beregning av tidligere inntekt regnes det med de 3 beste av de 5 siste inntektsårene forut for året før pensjoneringsåret.

38. Den alminnelige aldersgrensen er 70 år Særaldersgrenser: 60 år og 65 år Når stillingen er spesielt fysisk eller psykisk belastende Dersom det settes spesielle krav til stillingsinnehaveren Den alminnelige aldersgrensen i KLPs felles pensjonsordning er 70 år. Når det er fastsatt lavere aldersgrense for en stilling i Statens Pensjonskasse, vil samme aldersgrense etter vedtektene også gjelde for tilsvarende stilling i KLPs felles pensjonsordning. En alfabetisk liste over stillinger med særaldersgrense finnes i brosjyren om Alderspensjon. Dersom du har en særaldersgrense, og ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter (30 års medlemskap), kan du fortsette i stilling til fylte 67 år dersom du ønsker det. Dersom du er ansatt ved et helseforetak gjelder ikke denne regelen med mindre det er gjort en lokal avtale om dette på ditt helseforetak. Aldersgrensen er fastsatt på grunnlag av stillingens normale innhold. Det tas ikke hensyn til at enkelte arbeidstakere kan ha funksjoner som avviker fra dette. En slik individuell fastsettelse av aldersgrenser er ikke praktisk gjennomførbar. Du kan fratre etter en tidligere stillings lavere aldersgrense dersom du har hatt stillingen med den lavere aldersgrensen i minst 15 år og det var mindre enn 10 år igjen til aldersgrensen da du skiftet stilling. Dette gjelder likevel ikke for ansatte i branntjenesten, og andre som har fått særaldersgrense på grunn av spesielle krav til de som har slik stilling. Følgende vilkår må være oppfylt: Medlemmet ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrense. Medlemmet har innehatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år. Den tidligere stillingens lavere aldersgrense er begrunnet med at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakeren, slik at man normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, jfr. Lov om aldersgrenser § 2 bokstav a. Den alminnelige aldersgrensen i KLPs felles pensjonsordning er 70 år. Når det er fastsatt lavere aldersgrense for en stilling i Statens Pensjonskasse, vil samme aldersgrense etter vedtektene også gjelde for tilsvarende stilling i KLPs felles pensjonsordning. En alfabetisk liste over stillinger med særaldersgrense finnes i brosjyren om Alderspensjon. Dersom du har en særaldersgrense, og ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter (30 års medlemskap), kan du fortsette i stilling til fylte 67 år dersom du ønsker det. Dersom du er ansatt ved et helseforetak gjelder ikke denne regelen med mindre det er gjort en lokal avtale om dette på ditt helseforetak. Aldersgrensen er fastsatt på grunnlag av stillingens normale innhold. Det tas ikke hensyn til at enkelte arbeidstakere kan ha funksjoner som avviker fra dette. En slik individuell fastsettelse av aldersgrenser er ikke praktisk gjennomførbar. Du kan fratre etter en tidligere stillings lavere aldersgrense dersom du har hatt stillingen med den lavere aldersgrensen i minst 15 år og det var mindre enn 10 år igjen til aldersgrensen da du skiftet stilling. Dette gjelder likevel ikke for ansatte i branntjenesten, og andre som har fått særaldersgrense på grunn av spesielle krav til de som har slik stilling. Følgende vilkår må være oppfylt: Medlemmet ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrense. Medlemmet har innehatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år. Den tidligere stillingens lavere aldersgrense er begrunnet med at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakeren, slik at man normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, jfr. Lov om aldersgrenser § 2 bokstav a.

39. Fleksibel pensjonsalder85-årsregelen *Du kan fratre inntil 3 år tidligere hvis summen av alder og medlemstid er minst 85 år Alder: 62 år Medlem i 23 år = 85 år * Kun praktisk betydning for de med særaldersgrense Har du aldersgrense 60 år vil du kunne fratre inntil 3 år før dette hvis summen av din alder og medlemstid er minst 85 år. Har du aldersgrense 60 år vil du kunne fratre inntil 3 år før dette hvis summen av din alder og medlemstid er minst 85 år.

40. 85 – års regelen

41. Ved 65 år KLP vil, for alle som mottar AFP, foreta en automatisk sammenligning ved fylte 65 år av AFP og pensjon regnet etter KLP’s regler for alderspensjon. KLP vil, for alle som mottar AFP, foreta en automatisk sammenligning ved fylte 65 år av AFP og pensjon regnet etter KLP’s regler for alderspensjon.

42. Inntekt ved siden av pensjon Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttak av AFP, skal pensjonen reduseres med samme prosentandel som den pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Tidligere pensjonsgivende inntekt: Regnes ut som gjennomsnittet av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene forut for året før pensjoneringsåret. Det gjelder likevel et toleransebeløp på kr. 15.000. Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttak av AFP, skal pensjonen reduseres med samme prosentandel som den pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Tidligere pensjonsgivende inntekt: Regnes ut som gjennomsnittet av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene forut for året før pensjoneringsåret. Det gjelder likevel et toleransebeløp på kr. 15.000.

43. Inntekt ved siden av pensjon Jobber du 168 timer eller mer i løpet av et kvartal SKAL arbeidsgiver melde deg inn i pensjonsordningen. Blir du meldt inn i pensjonsordningen vil det medføre at pensjonen fra KLP skal reduseres. Jobber du 168 timer eller mer i løpet av et kvartal SKAL arbeidsgiver melde deg inn i pensjonsordningen. Blir du meldt inn i pensjonsordningen vil det medføre at pensjonen fra KLP skal reduseres.

44. Inntekt ved siden av pensjon Den delen av pensjonen som utbetales av KLP vil bli redusert dersom man jobber 168 timer eller mer i løpet av et kvartal, da det vil medføre at man blir innmeldt i pensjonsordningen. Denne regelen gjelder uavhengig av din alder. Pensjonen fra folketrygden vil bli redusert med 40% av den inntekten du har som overstiger 2 G. Den delen av pensjonen som utbetales av KLP vil bli redusert dersom man jobber 168 timer eller mer i løpet av et kvartal, da det vil medføre at man blir innmeldt i pensjonsordningen. Denne regelen gjelder uavhengig av din alder. Pensjonen fra folketrygden vil bli redusert med 40% av den inntekten du har som overstiger 2 G.

45. Muligheten til å ta ut delvis AFP ble vedtatt i tariffoppgjøret pr. 1.5.97. Ordningen har fått stor oppmerksomhet fordi utregningsreglene har vært svært gunstige for endel personer. Reglene ble endret med virkning fra 01.08.00. Ordningen innebærer ingen rett for den ansatte til å ta ut delvis pensjon, stillingsreduksjonen kan bare skje etter samtykke fra arbeidsgiver. Vi anbefaler imidlertid arbeidsgiverne å diskutere hvordan man ønsker å legge til rette for bruk av ordningen, ut fra en personal- og seniorpolitisk synsvinkel. Muligheten til å ta ut delvis AFP ble vedtatt i tariffoppgjøret pr. 1.5.97. Ordningen har fått stor oppmerksomhet fordi utregningsreglene har vært svært gunstige for endel personer. Reglene ble endret med virkning fra 01.08.00. Ordningen innebærer ingen rett for den ansatte til å ta ut delvis pensjon, stillingsreduksjonen kan bare skje etter samtykke fra arbeidsgiver. Vi anbefaler imidlertid arbeidsgiverne å diskutere hvordan man ønsker å legge til rette for bruk av ordningen, ut fra en personal- og seniorpolitisk synsvinkel.

46.

47. Søknadsskjema Si opp stillingen i god tid før du skal slutte Søknadsskjema sendes 3 mnd før fratreden Pensjonen utbetales fra den dagen lønnen opphører I god tid før du ønsker å ta ut alderspensjon, bør du kontakte arbeidsgiveren for å si opp arbeidsforholdet eller ta opp spørsmålet om redusert arbeidstid. Før du sier opp stillingen må du få bekreftet at du har rett til pensjon fra den dag du har tenkt å slutte. Hvis du er syk på det tidspunktet det er snakk om alderspensjon og du ennå ikke har nådd aldersgrensen for stillingen, så skal det i stedet søkes om uførepensjon. Det skal sende inn søknadsskjema om alderspensjon til KLP ca 3 måneder før du skal slutte. Det er arbeidsgiver som sender inn søknadsskjemaet. Alderspensjonen utbetales fra den dagen lønnen opphører. AFP utbetales likevel tidligst fra den 1. i måneden etter du fyller 62 år. I god tid før du ønsker å ta ut alderspensjon, bør du kontakte arbeidsgiveren for å si opp arbeidsforholdet eller ta opp spørsmålet om redusert arbeidstid. Før du sier opp stillingen må du få bekreftet at du har rett til pensjon fra den dag du har tenkt å slutte. Hvis du er syk på det tidspunktet det er snakk om alderspensjon og du ennå ikke har nådd aldersgrensen for stillingen, så skal det i stedet søkes om uførepensjon. Det skal sende inn søknadsskjema om alderspensjon til KLP ca 3 måneder før du skal slutte. Det er arbeidsgiver som sender inn søknadsskjemaet. Alderspensjonen utbetales fra den dagen lønnen opphører. AFP utbetales likevel tidligst fra den 1. i måneden etter du fyller 62 år.

48. Attførings- / Uførepensjon KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

49. Bortfall av lønn Fortsetter i uendret stillingsbrøk Årsak til inntektstap er helsemessige årsaker Utgjør 66% av inntektstapet (ved full opptjening i pensjonsordningen)

50. Uføre-/attføringspensjon Etter ett års sykemelding Ingen nedre grense for uførhet Medlemstid frem til aldersgrensen 2 år karens KLP har ingen nedre grense for hva som kan tilstås av uføregrad. Folketrygden kan innvilge: Attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon normalt ned til 50%. Dersom man i løpet av sykepengeåret har vært minimum 50% arbeidsufør, vil man kunne bli tilstått Attførings-/ rehabiliteringspenger ved grader lavere enn 50% dersom det er utsikt til forbedring av arbeidsevnen. (Nordland, Oslo og Rogaland: Her kan tidsbegrenset uførepensjon tilstås ned til 40%. Hedmark, Sør-Trøndelag og Vestfold: Her kan tidsbegrenset uførepensjon tilstås ned til 30%.) Karens. Som følge av karensreglene vil et medlem ikke få uførepensjon hvis: a) uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen, b) uførheten skyldes en sykdom eller lyte vedkommende led av før innmeldingen og c) det må antas at medlemmet kjente til sykdommen. Alle ovennevnte vilkår må være oppfylt for at karensbestemmelsen kommer til anvendelse. Bakgrunnen for karensreglene er at det ved innmelding i KLPs pensjonsordninger ikke kreves legeerklæring ved innmeldingen. Karensregelen skal brukes på tilsvarende måte ved forhøyelse av stillingsprosent eller lønn. Dette betyr at den som lider av en sykdom eller lyte på det tidspunktet lønnsforhøyelsen eller oppgangen i stillingsprosent skjer, ikke får med seg denne økningen ved beregning av uførepensjon. Akkurat som ved innmelding må vedkommende lide av sykdommen og antas å ha kjent til den på det tidspunkt lønnsforhøyelsen skjedde. Videre må han ha blitt ufør innen to år etter økningen. Ved beregning av uføre-/ attføringspensjon skal det legges til grunn den medlemstid medlemmet ville fått dersom man hadde stått i arbeid frem til aldersgrensen. KLP har ingen nedre grense for hva som kan tilstås av uføregrad. Folketrygden kan innvilge: Attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon normalt ned til 50%. Dersom man i løpet av sykepengeåret har vært minimum 50% arbeidsufør, vil man kunne bli tilstått Attførings-/ rehabiliteringspenger ved grader lavere enn 50% dersom det er utsikt til forbedring av arbeidsevnen. (Nordland, Oslo og Rogaland: Her kan tidsbegrenset uførepensjon tilstås ned til 40%. Hedmark, Sør-Trøndelag og Vestfold: Her kan tidsbegrenset uførepensjon tilstås ned til 30%.) Karens. Som følge av karensreglene vil et medlem ikke få uførepensjon hvis: a) uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen, b) uførheten skyldes en sykdom eller lyte vedkommende led av før innmeldingen og c) det må antas at medlemmet kjente til sykdommen. Alle ovennevnte vilkår må være oppfylt for at karensbestemmelsen kommer til anvendelse. Bakgrunnen for karensreglene er at det ved innmelding i KLPs pensjonsordninger ikke kreves legeerklæring ved innmeldingen. Karensregelen skal brukes på tilsvarende måte ved forhøyelse av stillingsprosent eller lønn. Dette betyr at den som lider av en sykdom eller lyte på det tidspunktet lønnsforhøyelsen eller oppgangen i stillingsprosent skjer, ikke får med seg denne økningen ved beregning av uførepensjon. Akkurat som ved innmelding må vedkommende lide av sykdommen og antas å ha kjent til den på det tidspunkt lønnsforhøyelsen skjedde. Videre må han ha blitt ufør innen to år etter økningen. Ved beregning av uføre-/ attføringspensjon skal det legges til grunn den medlemstid medlemmet ville fått dersom man hadde stått i arbeid frem til aldersgrensen.

51. Dette er formelen for din pensjon. Dette er formelen for din pensjon.

52. Permisjon

53. Inntektsregler Attføringspensjon/rehabiliteringspenger Ingen inntekt ved siden av pensjon fra KLP Tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon Innen offentlig ordning; ikke lov til å tjene noe Privat; Friinntekt på 1 grunnbeløp x deltid x grad

54. Etterlattepensjon KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

55. Etterlattepensjon Omfatter enker, enkemenn, registrerte partnere og barn, men IKKE samboere. Fraskilt ektefelle vil kunne ha rett til pensjon dersom vedkommende var minst 45 år ved skilsmissen og ekteskapet hadde vart i minst 10 år. Avdøde må ved skilsmissen være eller ha vært medlem av en offentlig pensjonsordning. Retten opphører dersom fraskilt ektefelle inngår nytt ekteskap før medlemmet dør. Pensjonen faller bort dersom fraskilt ektefelle gifter seg på nytt etter at pensjon er tilstått. Pensjon lik 9 % av pensjonsgrunnlaget (ektefelle), 15 % av pensjonsgrunnlaget (barn) Hvis gjenlevende ektefelle er født før 1/7-1950, og avdøde var medlem før 1/7-2000: 60 % av alderspensjon, samordnet og ervervsprøvet Enker etter menn som ble medlemmer før 1/10-1976: 60 % av alderspensjonen, samordnet, men IKKE ervervsprøvet Omfatter enker, enkemenn, registrerte partnere og barn, men IKKE samboere. Fraskilt ektefelle vil kunne ha rett til pensjon dersom vedkommende var minst 45 år ved skilsmissen og ekteskapet hadde vart i minst 10 år. Avdøde må ved skilsmissen være eller ha vært medlem av en offentlig pensjonsordning. Retten opphører dersom fraskilt ektefelle inngår nytt ekteskap før medlemmet dør. Pensjonen faller bort dersom fraskilt ektefelle gifter seg på nytt etter at pensjon er tilstått. Pensjon lik 9 % av pensjonsgrunnlaget (ektefelle), 15 % av pensjonsgrunnlaget (barn) Hvis gjenlevende ektefelle er født før 1/7-1950, og avdøde var medlem før 1/7-2000: 60 % av alderspensjon, samordnet og ervervsprøvet Enker etter menn som ble medlemmer før 1/10-1976: 60 % av alderspensjonen, samordnet, men IKKE ervervsprøvet

56. Ektefellepensjon Ektefellepensjon = 9 % Etter dagens regler utgjør full ektefellepensjonen 9 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen samordnes ikke, den kommer i tillegg til egen pensjon eller inntekt. (Reglene for ektefellepensjon ble endret 1.1.2001.) Beregning av etterlattepensjon: Pensjonsgrunnlag x pensjonsprosent x medlemstid/ 30 = årlig etterlattepensjon Dersom medlemmet er yrkesaktiv når han faller fra: Pensjonsgrunnlag er som oftest den faste årslønn inklusiv faste tillegg. Hvis medlemmet har hatt varierende deltid, vil pensjonen bli beregnet ut fra en gjennomsnittlig stillingsprosent. Det regnes med medlemstid som om medlemmet ville ha stått i sin stilling frem til aldersgrensen. Beregning av etterlattepensjon: Pensjonsgrunnlag x pensjonsprosent x medlemstid/ 30 = årlig etterlattepensjon Dersom medlemmet er yrkesaktiv når han faller fra: Pensjonsgrunnlag er som oftest den faste årslønn inklusiv faste tillegg. Hvis medlemmet har hatt varierende deltid, vil pensjonen bli beregnet ut fra en gjennomsnittlig stillingsprosent. Det regnes med medlemstid som om medlemmet ville ha stått i sin stilling frem til aldersgrensen.

57. Barnepensjon – nye regler Barnepensjon = 15 % Full barnepensjonen utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget for hvert barn. Pensjonen skal løpe til barnet blir 20 år og blir ikke samordnet eller inntektsprøvd. (Nye regler pr 1.1.2001)

58. Etterlattepensjon - bruttopensjon (medlem før 01.01.2001 og enke/enkemann født før 01.07.1950) Nytt bilde, gjerne en dameNytt bilde, gjerne en dame

59. Min Side Pensjon KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

60. For å logge deg på velger du en av disse tre mulighetene: BankID – hvis du har fått utstedt en BankID av din bank kan du bruke den. Buypass. Hvis du har et Buypass smartkort kan du bruke dette. Buypass smartkort utstedes av bl.a. Norsk Tipping, Komplett.no, og Altinn. Kort fortalt kan du bruke ditt tippe-kort fra Norsk Tipping om du har et slikt. Brukerid. For å bruke denne påloggingsmuligheten må du velge ”Registrer ny bruker” og legge inn ditt fødselsnummer. Dernest velger du E-post. Da vil du få tilsendt et engangspassord på E-post. NB! Du vil raskest få tilsendt ditt passord ved å velge E-post. For å logge deg på velger du en av disse tre mulighetene: BankID – hvis du har fått utstedt en BankID av din bank kan du bruke den. Buypass. Hvis du har et Buypass smartkort kan du bruke dette. Buypass smartkort utstedes av bl.a. Norsk Tipping, Komplett.no, og Altinn. Kort fortalt kan du bruke ditt tippe-kort fra Norsk Tipping om du har et slikt. Brukerid. For å bruke denne påloggingsmuligheten må du velge ”Registrer ny bruker” og legge inn ditt fødselsnummer. Dernest velger du E-post. Da vil du få tilsendt et engangspassord på E-post. NB! Du vil raskest få tilsendt ditt passord ved å velge E-post.

61. Min Side Pensjon- din personlige pensjonsopptjening i KLP Her kan du på en enkel måte, og når som helst: Kontrollere din pensjonsopptjening Beregne din fremtidige pensjon Finne annen relevant informasjon om pensjon Det vil ligge en link på KLPs hjemmesider: www.klp.no Det vil ligge en link på KLPs hjemmesider: www.klp.no

62. På forsiden får du følgende opplysninger: Medlemstid i KLP per i dag. Dersom du har medlemstid i SPK vil denne også vises her. Anslag over pensjon dersom du fratrer ved fylte 62, 65 eller 67 år. Beregningen vil alltid presentere det beste alternativet, enten AFP eller KLP beregnet alderspensjon. Menyen på venstresiden vil være konstant på alle sidene og inneholder følgende punkt: Kontakt KLP, Brosjyrer, Søke pensjon og klp.no – henviser til tilsvarende side på KLPs hjemmeside Pensjonsordboken – som gir en oversikt over de mest brukte ord og uttrykk som brukes i pensjonsverden Min profil – her ligger den kontaktinformasjonen vi har registrert på deg I boksen kalt: ”Mer om forhåndsberegningene” kan man få detaljer om hvordan pensjonen har blitt beregnetPå forsiden får du følgende opplysninger: Medlemstid i KLP per i dag. Dersom du har medlemstid i SPK vil denne også vises her. Anslag over pensjon dersom du fratrer ved fylte 62, 65 eller 67 år. Beregningen vil alltid presentere det beste alternativet, enten AFP eller KLP beregnet alderspensjon. Menyen på venstresiden vil være konstant på alle sidene og inneholder følgende punkt: Kontakt KLP, Brosjyrer, Søke pensjon og klp.no – henviser til tilsvarende side på KLPs hjemmeside Pensjonsordboken – som gir en oversikt over de mest brukte ord og uttrykk som brukes i pensjonsverden Min profil – her ligger den kontaktinformasjonen vi har registrert på deg I boksen kalt: ”Mer om forhåndsberegningene” kan man få detaljer om hvordan pensjonen har blitt beregnet

63. På Min opptjening får du opplysninger om hvordan du står i KLP per i dag: Medlemstid per i dag. Aldersgrense Sist reistrerte lønn, fordelt på hovedlønn og tilleggslønn Sist registrerte stillingsprosent Medlemshistorikken viser hvilke arbeidsgivere vi har registrert på deg, periode og stillingsprosent. Evt tid fra SPK vil også vises her, men da som uspesifisert arbeidsgiver Du har også mulighet til å legge til medlemstid fra andre offentlige pensjonsordninger, slik at den totalt medlemstiden blir lagt til grunn når du skal foreta dine egne beregninger. På Min opptjening får du opplysninger om hvordan du står i KLP per i dag: Medlemstid per i dag. Aldersgrense Sist reistrerte lønn, fordelt på hovedlønn og tilleggslønn Sist registrerte stillingsprosent Medlemshistorikken viser hvilke arbeidsgivere vi har registrert på deg, periode og stillingsprosent. Evt tid fra SPK vil også vises her, men da som uspesifisert arbeidsgiver Du har også mulighet til å legge til medlemstid fra andre offentlige pensjonsordninger, slik at den totalt medlemstiden blir lagt til grunn når du skal foreta dine egne beregninger.

64. Boliglån

65.

66. Vi har gode produkter med enkle løsninger. Ta kontakt: privatkunde@klp.no

67. Kontakt KLP KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)KAPITTELSIDE (Blå, norsk pay-off)

68. Servicetilbud

69. HVILESIDE (Norsk pay-off, blå, bakgrunnsbilde kan byttes)HVILESIDE (Norsk pay-off, blå, bakgrunnsbilde kan byttes)