1 / 18

Fett og helse Det er ikke ett fett.

Fett og helse Det er ikke ett fett. av Hanne S. Finstad. Fett, hva er det?. Det finnes mange ulike fettmolekyler Felles for dem er at de ikke vil løse seg i vann Fettmolekyler er energirike. Fett inneholder også mange smaksstoffer. Derfor smaker fettrik mat ofte godt.

reina
Download Presentation

Fett og helse Det er ikke ett fett.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Fett og helseDet er ikke ett fett. av Hanne S. Finstad

  2. Fett, hva er det? • Det finnes mange ulike fettmolekyler • Felles for dem er at de ikke vil løse seg i vann • Fettmolekyler er energirike. • Fett inneholder også mange smaksstoffer. Derfor smaker fettrik mat ofte godt. • Fett inneholder fettløselige vitaminer som A- og D-vitamin.

  3. Hvorfor trenger vi fett? • Fett gir oss energi • Underhudsfett beskytter mot kulde og støt • Vi kan lagre energi i form av fett • Celler kan ikke bygges uten fett. Cellemembranen og veggene i de ulike rommene inni cellen er alle laget av fett. • Fettcellene produserer hormoner som påvirker fruktbarhet og metthetsfølelse. • Fettsyrer påvirker bruken av genene våre.

  4. Glyserol Glyserol P-R De viktigste fettmolekylene : • Triglyserider (vi spiser ca. 90 gram/dag) • Fosfolipider (vi spiser 4-8 gram/dag) • Kolesterol (vi spiser ca. 0,3 gram/dag)

  5. La oss se nærmere på et triglyserid Fettsyrer Glyserol Molekylet er satt sammen av glyserol og tre fettsyrer.

  6. Hva er fettsyrer? • Kjeder med karbonatomer • Syregruppe i ene enden( -COOH) • Karbonatomkjedene kan være korte eller lange. Derfor har vi både korte og lange fettsyrer. • Karbonatomene kan være bundet sammen med enkeltbindinger eller dobbeltbindinger. • Fettsyrer uten dobbeltbindinger, kalles mettede fettsyrer. • Fettsyrer med dobbeltbindinger, kalles umettede.

  7. Litt mer om umettede fettsyrer • De inneholder en eller flere dobbeltbindinger. • Slike bindinger gjør fettsyra mer bevegelig. • Karbonatomene med dobbeltbindinger kan binde seg til andre atomer. • Derfor har umettede fettsyrer mange spennende funksjoner i kroppen. De kan lett forandres til andre molekyler og få viktige signalfunksjoner.

  8. Noen typiske fettsyrer mettet enumettet flerumettet flerumettet flerumettet flerumettet

  9. En mer naturtro fremstilling av en flerumettet omega-3 fettsyre. Den bukter og bøyer seg og dobbeltbindingen er ”sultne”. De vil gjerne reagere med andre stoffer.

  10. Fordøyelse av Triglyserider Munn 1. Triglyserider Magesekk Tynntarm (forenklet tegning) 2. Glyserol og fettsyrer lipase Tykktarm(forenklet tegning)

  11. Transport av fett i kroppen • Fettsyrene som suges opp av tarmcellene er ikke vannløselige • Derfor må de pakkes de i kuleformede vannløselige partikler, før de kan fraktes i blodet. • Slike partikler inneholder også kolesterol og protein og kalles lipoproteiner.

  12. Fettsyrenes skjebne i kroppen Tynntarm Leveren har en viktig rolle i å produsere fettpartkler (lipoproteiner) som kan fraktes via blodet til ulike deler av kroppen Aktive muskler trenger fett som drivstoff Fettsyrene suges sakte opp og pakkes i vannløselige partikler før de fraktes i blodet til leveren. Muskel Lever blod blod Umettede fettsyrer i fettpartiklene minsker risikoen for at fettet skal hope seg opp i åreveggen og tette igjen blodårene. Fettvev Overskuddsfett lagres i fettcellene.

  13. Hva kjennetegner omega-3 og omega-6 fettsyrer? • Og ordet "omega" brukes til å beskrive forskjeller i plassering av dobbeltbindingene. En omega-6 fettsyre har altså dobbeltbindingene plassert på andre steder enn en omega-3 fettsyre. Derfor er de opphav til ulike signalstoffer i kroppen. • Vi mennesker kan ikke lage omega-3 eller omega-6 fettsyrer. Vi har ikke proteiner i kroppen som kan plassere dobbeltbindinger i disse posisjonene.

  14. Livsnødvendige fettsyrer • 1930 ble det oppdaget at rotter ikke kan leve uten omega-6 fettsyrer. • Men først i 1963 ble det oppdaget at det samme gjaldt for mennesker. • 1989 ble det klart at også omega-3 fettsyrer er helt livsnødvendige. • Vi trenger altså å få både omega-3 og omega-6 gjennom kosten!

  15. Omega-6 planter planteoljer frø/nøtter kjøtt fra dyr som er foret med plantefor Omega-3 fisk og annen sjømat frø/nøtter hjerne/marg Hvor finner vi omega-3 og omega-6 fettsyrene?

  16. Inntak av fettsyrere i et historisk perspektiv • Vi utviklet oss på en diett der vi spiste mye av både omega-3 og omega-6 fettsyrer. • Industrialisering har ført at vi spiser mer fett og at vi spiser mindre omega-3 og mer omega-6. • Faktisk spiser mange 10-20 ganger mer omega-6 fett enn omega-3 fett. Det skaper en ubalanse i kroppen.

  17. Et lavt inntak av omega-3 øker risikoen for å få: • Hjertekarsykdommer • Betennelses-sykdommer som gikt. • Kreft • Diabetes

  18. Hjernen er stappfull av omega-3 fettsyrer og ny forskning tyder på at mangel på dem kan påvirke: • IQ • Syn • Dyslexi • ADHD • Depresjon

More Related