570 likes | 1.39k Views
APSD (atferdsmessige og psykologiske symptomer p demens). "En betegnelse for beskrive det mangfold avpsykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomerog episoder med atferd som oppstr hos personermed demens, uavhengig av rsak."Engedal, Knut og P.K. Haugen. (2004): Lrebok i demens. Fakta
E N D
1. Hvordan kan vi forstå utfordrende atferd? Av spesialpsykolog Christel Wootton
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Mai-2007
2. APSD (atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens) ”En betegnelse for å beskrive det mangfold av
psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer
og episoder med atferd som oppstår hos personer
med demens, uavhengig av årsak.”
Engedal, Knut og P.K. Haugen. (2004):
Lærebok i demens. Fakta og utfordringer, side 301.
3. Symptomer ved APSD
Psykiatriske symptomer
Vrangforestillinger
Hallusinasjoner
Paranoia
Depresjoner
Angst
Misidentifikasjoner/ Feiltolkinger
Atferdssymptomer
Aggresjon og utagering
Slåing, spytting, klyping, kjefting
Uro (70%)
Vandring
Døgnrytmeforstyrrelser
søvnforstyrrelser
Ukritisk atferd
Ved måltider, seksuell avvikende atferd (10%), språkbruk
Plukking
Roping
Gjentatte spørsmål
4. ”vanskelig atferd” Et upresist begrep som sier like mye om den som beskriver atferden som om selve atferden.
Uhensiktsmessig atferd
Utfordrende atferd
5. Vanskelig, eller utfordrende atferd handler ofte om at vi ikke forstår det vi observerer, at atferden ikke passer inn eller kommer i feil sammenheng.
6. Mulige årsaker til utfordrende atferd
Hjerneorganiske forandringer
Personlighet/livshistorie
Somatiske sykdommer/plager
Psykiske tilleggssymptomer
Psykososiale og miljømessige faktorer
Personens egen opplevelse av situasjonen
Personens sviktende mestringsevne
Konfusjon / akutt forvirring
7. Hjerneorganiske forandringer Mangel på innsikt og manglende bekymring over egen situasjon er et tidlig og alvorlig symptom på frontale skader.
Det er vanskelig å tallfeste hvor stor andel av atferdsproblemer hos demensrammede som kan forklares utfra skader i fremre deler av hjernen.
8. Endring eller forsterking av tidligere personlighet er et demenssymptom Det er stor sammenheng mellom premorbid personlighet og atferd hos demensrammede.
De med svakt utviklet personlighetsstruktur er mer sårbare for den oppløsning av personligheten som en demenssykdom forårsaker.
De som tidligere har hatt tendenser til beskyldninger mot andre og mistenksomhet vil lettere utvikle mistenksomhet og psykose ved en demenssykdom.
9. Den demensrammedes opplevelse av konkrete situasjoner Herr Hansen ligger i sengen og tror at han er hjemme. En pleier kommer inn, og Hansen forveksler henne med sin kone. Når pleieren begynner intimpleien mistolker Hansen situasjonen og tror at det er hans kone som vil ha sex med ham.
Utydelige, eller doble signaler, dvs. lite samsvar mellom kroppsspråk og det man sier kan forsterke pasientens feiltolkning. Fnising og latter kan for den demente tolkes som om man vil være med.
10. Følelsesmessige reaksjoner Økende behov for hjelp
Andre begynner å ta styring
Opplevelse av å være til belastning
Svekkelse av opplevd identitet
Styrking av depressive tendenser
Svekket identitet og selvbilde kan medføre tap av sosial tilpasningsevne og at man blir opplevd som vanskelig. Utagering, et forsøk på å ta kontroll. Eks. banning og obskøniteter. Atferd som gis oppmerksomhet har en tendens til å komme tilbake.
11. Konfusjon / akutt forvirring Enhver endring av atferd, eller funksjonsnivå hos en demensrammet kan skyldes en akutt forvirringstilstand. Ofte ligger en somatisk lidelse til grunn.
Høy forekomst av kroniske lidelser hos eldre. Mange av disse gir smerter.
For personer med demens i et langtkomment stadium som ikke kan uttrykke seg ved hjelp av språk, vil atferdsmessige uttrykk bli eneste måte å uttrykke smerte på.
12. Hva er det vi oppfatter?
13.
Det er store forskjeller i hva som oppfattes som vanskelig atferd utfra hvor den demensrammede befinner seg, og hvilket forhold den som beskriver atferden har til den demensrammede.
Atferd er individuell. Dette vanskeliggjør bruk av generelle tiltak.
14. Det frontale syndrom
Initiativløshet og tilbaketrekking
Bortfall av hemninger
Svikt i evne til problemløsning
Motorisk språkutfall
Kan være vanskelig å skille fra affektive lidelser
15. Atferd som hyppig ses ved FTLD
Hyperoralitet
Alkoholmisbruk
Perserverende, stereotyp tale eller atferd
Sosial uhemmet atferd (taktløs i handlinger)
Sosial uhemmet språk (taktløs i tale)
Irritabilitet
Tilsynelatende lykkelig
Uadekvate følelsesmessige reaksjoner
Rastløshet
Likegyldig med egen hygiene og påkledning
Likegyldig i sosiale situasjoner
Apati – interesseløshet
Tilsynelatende depressiv
Følelsesmessig flathet
17. Definisjon Delirium (akutt konfusjon)
”Et organisk hjernesyndrom karakterisert ved sviktende
oppmerksomhet, forstyrret søvn/våkenhetsrytme og endret
psykomotorisk atferd. Tilstanden Begynner plutselig og er
av kort varighet”
(Z. J. Lipowski)
18. Utløsende årsaker – akutt konfusjon
Legemidler
Seponering av legemidler og alkohol
Stress
Miljøendring
Somatisk sykdom:
Infeksjoner
Urinretensjon og obstipasjon
Underernæring, dehydrering
Søvnapnoe syndrom
Hjerneslag
Hjerteinfarkt, hjertesvikt
Lungeemboli
Hodetraume
Anemi
Cancer
Frakturer
Hypoglykemi
Dehydrering
(Y. Gustafson 2002)
19. Atypisk depresjon hos eldre Lettere symptomer
Rastløs, urolig, sint, klamrende
Hypokondrisk
Omvendte symptomer; ? vekt,
? appetitt,
? søvnbehov, følelse av blytunge armer
og bein Demenslignende symptomer; problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, orientering
Tiltaksløs
Maskert – kun somatiske plager Ved hypokondrisk: pasienten tror hun/han har kreft, magesykdommer, andre somatiske plager.Ved hypokondrisk: pasienten tror hun/han har kreft, magesykdommer, andre somatiske plager.
20. Demens og katastrofereaksjon.Utløsende stimuli, reaksjon og miljøtiltak. Utløsende stimuli:
Sviktende mestring i dagliglivet
Overstimulering
Uoversiktlige fysiske omgivelser
Følelsesmessige reaksjoner:
Angst
Sinne
Depresjon
Fortvilelse
Tiltak:
Vekk fra situasjonen
Minske stimuli
Trygghet og stabilitet
21. Atferd hos personer med demens Det vi ser av atferd er ikke et speilbilde av hjerneskaden, men personens forsøk på å mestre funksjonssvikt.
All atferd har i utgangspunktet en intensjon.
Atferd kan betraktes som kommunikasjon.
Det er umulig å ikke tolke atferd, men det er mulig å tolke feil.
22. Litteratur:
Engedal, Knut og P.K. Haugen. (2004): Lærebok i demens. Fakta og utfordringer, Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Kraus, Mirka. (2001): Ikke-medikamentell behandling av frontotemporal demens, Oslo: Demens Vol.5/nr.2
Nygaard, Harald A. (2004): Legemidler og atferdsforstyrrelser, Oslo: Demens Vol.8/nr.1.
Rokstad, Anne Marie Mork. (1997): Utredning og kartlegging av problematferd hos personer med aldersdemens, Oslo: Demens Vol.1/nr.2.
23. Miljøbehandling ved utfordrende atferd
24. Miljøterapi Miljøterapi innebærer terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane episoder og planlagte program. Miljøterapi betyr også en bevisst utnyttelse av institusjonen som sosialt system.
Vedeler, 1973
Miljøterapi er en systematisk bruk av tid, rom og menneskelige relasjoner.
Hensikten er å la personen om mulig utvikle, opprettholde og bevare sin funksjonsevne sammen med å styrke selvfølelse og mestring.
Wogn-Henriksen. Kjersti 1998
25.
Forutsigbarhet og trygghet
Samhandling/kommunikasjon
26. Miljøterapeutiske tiltak i avdeling - rammebetingelser Kriterier for inntak og utskrivning
Differensiering av enhetene - pasienter med noenlunde likt funksjonsnivå
Lite, oversiktlig miljø
Fysisk tilrettelegging
27. Rammebetingelser - fortsetter. Innhenting av bakgrunnsopplysninger
Kartlegging av funksjonsnivå ( OBS-SKJEMA)
Bruk av individuelle omsorgsplaner, pleieplaner, pleiebeskrivelser
Ukeplaner – aktiviteter og stimuleringstiltak
Samarbeid med pårørende
Tilrettelegging av måltid
Primærkontakt
Trygghetsansvarlig (stuevakt)
28. Intervensjon ved aggressiv og truende atferd
Minske stimuli fra omgivelsene
Nærme deg pasienten på en trygg og rolig måte
Still ikke krav til pasienten
Forsøk å avlede pasienten
Gi tydelige signaler til pasienten både verbalt og
non-verbalt
Bruk gjerne flere sansestimuli for å nå frem til pasienten
29. Modell for håndtering av frontallappsdemens
30. Grunner for tverrfaglig modell ved behandling av Frontotemporal demens (Mirka Kraus) Reduserer betydelig risiko for feil under behandling
Atferdsendringene forveksles ofte med symptomer ved andre psykiatriske lidelser. Kan føre til valg av feil behandling, dvs. behandling beregnet for funksjonelle psykiatriske lidelser.
Atferdsendringene har høy intensitet og hyppighet og er derfor meget belastende for sosiale omgivelser. Atferdsendringen er også en stor konfliktkilde for relasjon mellom pasient og omsorgsperson.
Omsorgsmiljøet rundt pasienten har stort behov for regelmessig indirekte behandling.
31. Regler for samvær med pasienter med FTLD
Bruk korte, enkle tydelige setninger i samtale
Unngå abstrakte begreper og forklaringer
Ikke presenter valgsituasjoner
Ikke still spørsmål
Unngå unødig og overflødig informasjon
Vær tydelig med nonverbal kommunikasjon, og bruk det samtidig med verbal kommunikasjon
32. Regler for miljøtiltak når pasienten har FTLD Strukturer og planlegg aktiviteter på forhånd
Styr og sett i gang handlingene som skal utføres
Lag korte handlingssekvenser
Tenk på grensesetting – ha kontroll
Unngå situasjoner som krever valg
Skjerm pasienten fra stimuli
33. Indirekte behandling ved FTD Fordi atferdsendringene kan oppleves så belastende fra omsorgsgiver at det kan føre til utvikling av psykiske og fysiske plager hos opprinnelig ressurssterke omsorgspersoner.
Belastningen virker også destruktiv på relasjonene mellom pasient og omsorgspersoner. Kan uttrykke seg i EE mot pasienten.
Forhøyet nivå av overinvolvering
Mange kritiske kommentarer
Fiendtlig holdning og betydelig reduksjon i omtanke/varme.
EE kan dempes ved psykoedukativ behandling av OP.
34. Psykoedukativ behandling Nyttig intervensjonsmetode for personalet som jobber direkte med pasienter. Bygger på kognitive og atferdsendrende teknikker
Mål:
Bygge positiv allianse med omsorgspersoner
Gi emosjonell støtte
Øke kunnskap om sykdommer, kommunikasjon, problemløsning og mestringsstrategier.
35. Ego styrkende prinsipp
kontinuitet og regelmessighet
nærhet og avstand
fysisk omsorg
grensesetting
skjerming
containing-funksjon
realitetsorientering
praktiske gjøremål-samhandling
verbalisering
pedagogisk tilnærming
krav og mål
trening i å se valgmuligheter og å foreta valg
Strand, L. (1995)
36. Det moderlige prinsipp
symboliserer en base og en beskyttelse der kontinuitet og trofasthet og kravløshet er sentralt.
Stikkord: TRYGGHET
Det faderlige prinsipp
symboliserer et ”puff” ut i verden. Det innebærer et tilbud om aktivitet og et krav om å utvikle seg, lære seg ting, bli kraftfull, kunne påvirke, bli livsdugelige.
Stikkord: STRUKTUR OG MESTRING
(Sandin 1986)
37. Atferd som bør grensesettes er
Fysisk vold
Psykisk vold
Ukritisk seksuell atferd
Kontinuerlig fysisk aktivitet
38. Grensesetting utøves på følgende måter
Verbalt
Verbalt med påpeking av fysiske konsekvenser
Verbalt påbud om fysisk begrensing
Fysisk inngripen som fysisk begrensing
39. Behandling - Hva nytter? Er et tverrfaglig prosjekt.
God prognose ved korrekt behandling.
Det forutsetter at tilstander oppdages og diagnostiseres.
Psykososiale tiltak: dagsenter, hjemmehjelp, hjemmesykepleie og andre omsorgsformer, Tenk tiltak både for pasient og den/de pårørende
Medikamentell. OBS!!!
40. Ulike behandlingstilnærminger ved ulike demenssykdommer
41. Atferdsmessige og psykologiske tilleggssymptomer ved demens (APSD) Forebygges ved gode rammer
Struktur
Optimale omgivelser, små enheter og differensierte poster.
Gode relasjoner – ledelse og personalet
Interessert personale – egnethet, evne til innlevelse og refleksjon
Godt tverrfaglig samarbeid
Tid til miljøterapi
Målrettet medikamentell behandling
42. Litteratur:
Skogum, Bente Marie. (2003): Atferd som uroer miljøet, Oslo: Demens Vol.7/nr.4.
Strand, Liv. (1995): Fra kaos mot samling, mestring og helhet, AD Notam Gyldendal, side 74 - 103.
Witsø, Aud E. og A.B. Teksum (1998): Målrettet miljøarbeid med aldersdemente, Tano Aschoug.
Wogn-Henriksen, Kjersti. (2001): Miljøbehandling-hva er det?, Oslo: Demens Vol.5/nr.2.
Kjelberg, Tron. (2002) Når atferd blir vanskelig. Kommune-forlaget.
Kraus, Mirka. (2001):Ikke-medikamentell behandling av frontotemporal demens; Oslo: Demens Vol 5/nr.3.
43. Bruk av kartleggingsverktøy Engedal, Knut og P.K. Haugen. (2004): Lærebok i demens. Fakta og utfordringer, Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Kjeldsberg, Anne-Britt. (1996): Håndbok for skalaer i alderspsykiatri, Sem:Info-banken.
Kjelberg, Tron. (2002) Når atferd blir vanskelig. Kommuneforlaget.
44. Kartlegging og vurdering av utfordrende atferd Demensutredning
Vurdering av somatiske forhold
Få en klar beskrivelse av hva atferden består i?
Å kartlegge hvor ofte atferden inntreffer og hvor lenge den varer
Å beskrive i hvilke situasjoner atferden oppstår
Å finne ut om det er hendelser som skjer forut for atferdsendringen som virker å utløse episoder med endret atferd
Å finne ut om atferdsendringen kommer i situasjoner der en forventer det eller der det vanligvis ikke oppstår problemer
45. Kartlegging og observasjon
En forutsetning for profesjonell behandling er nøyaktige observasjoner av pasienten og av interaksjonen mellom pasienten og omgivelsene
Systematisk observasjon er ikke et mål i seg selv men en metode for å nå målet
Registreringer er systematiske og målrettede observasjoner
46. Systematisk døgnobservasjon
Åpen kartlegging -
der atferdssymptomene er
varierende og det er uklart
hvor mange forhold som
skal kartlegges.
Skjema må inneholde:
Dato og klokkeslett for registrering
Hvor lenge atferdsendringen varte
Detaljert beskrivelse før, under og etter hendelsen
Beskrivelse av tiltak og effekt av disse
Skjematiskdøgn -
observasjonsskjema kan
benyttes når man har et
klarere begrep om hva
atferden består i eller
ved avgrenset
problemstilling Må vise eksempel på åpen kartlegging og skjematisk døgnobservasjonsskjema. Se side 313 og 314 i demenslæreboken.Må vise eksempel på åpen kartlegging og skjematisk døgnobservasjonsskjema. Se side 313 og 314 i demenslæreboken.
50. Noe vi ofte glemmer!! Kartlegg resurser hos pasienten
Hva skjer i de situasjonene atferden ikke er tilstede.
Det er lettere å utvide en positiv atferd enn å ta bort en negativ.
51. Målsetning med kartlegging:
Å se / bli bevisst / dokumentere endring
52. Ivareta pasienten:
Sikre nødvendig hjelp.
Mulighet til å utnytte egne ressurser og kompetanse
Ivareta personlig utvikling og livskvalitet.
Ivareta personalet:
Trygghet på at det som man gjør er riktig.
Mulighet til å utnytte egne ressurser og kompetanse.
Ivareta personlig utvikling og livskvalitet.
53. TVANG – HELST IKKE Bakgrunn for studieopplegget:
Erfaringer viser at refleksjon over egen praksis er en effektiv måte å endre handlinger på.
Studier fra andre land viser at kunnskap om lover og regler reduserer bruken av tvang.
54. Innhold i permen:
Informasjonsskriv
Videofilm/DVD
6 Studiehefter
6 Oppgavehefter
Frammøteskjema
Pris: Kr. 750,- pr. perm. Kr. 100,- for ekstra sett (studie- og oppgavehefte).
55. Studieopplegget:
Selvdrevne grupper med personale som arbeider sammen
5-8 deltagere i hver gruppe
Deltagerne diskuterer eksempler fra egen hverdag og knytter dette til studiemateriellet
56. Tema i studieheftene:
Hva er demens
Ulike symptomer på demens
Kartlegging for å vurdere grad av demens
Atferdsforstyrrelser
Aktuelle lover og forskrifter
57. Tema for de 5 gruppesamlingene:
Kartlegging av en beboer
Når pasienten ikke vil
Medisinering mot pasientens vilje
Forebygging av uro, låsing av dører
Binding og annen fysisk sikring av pasienten