Gjengangere eller enkelttilfelle Hvor mange trafikkdrepte bilf rere er rusp virket

1. Gjengangere eller enkelttilfelle ? Hvor mange trafikkdrepte bilf�rere er rusp�virket Asbj�rg Solberg Christophersen Folkehelseinstituttet Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

2. Hva vet vi om �rsaker til trafikkulykker? Hvert �r blir ca. 230 - 250 personer drept p� norske veier � vel halvparten er motorvognf�rere Mulig �rsak til ulykkene: Kj�re- veiforhold, kj�ret�y, selvmord, fart, s�vnige f�rere, redusert kj�referdighet - RUSMIDLER Ansvaret ligger prim�rt hos f�reren - kj�reatferd tilpasses forholdene Rusmidler kan v�re en medvirkende til flere �rsaksforhold

3. Rusmidler som �rsak til trafikkulykker? En rekke unders�kelser har vist at alkohol er en av de viktigste �rsaker til trafikkulykker Studier fra de senere �r har vist at inntak av andre rusmidler � dvs. narkotiske stoffer/legemidler som virker p� sentralnervesystemet, ogs� utgj�r en vesentlig risiko�kning i trafikken

4. Hvilken kunnskap har vi om rusmiddelrelaterte trafikkulykker og de aktuelle f�rere i Norge Mangler nasjonalt register for regelmessig kobling av registrete ulykker mot resultater fra rusmiddelanalyser i pr�ver fra drepte f�rere Lav unders�kelsesfrekvens - ca. 10% av ulykker med personskade? Unders�kelsesfrekvens for drepte f�rere b�r �kes V�r kunnskap er basert p� enkeltstudier

5. Hvilken kunnskap har vi om rusmiddelrelaterte trafikkulykker og de aktuelle f�rere i Norge Siste systematiske unders�kelse av drepte motorvognf�rere koblet mot rusmiddelanalyser er fra 2001- 2002 Unders�kelsen var en del av en nordisk studie med form�l �: - sammenligne unders�kelsesfrekvens (rusmiddelanalyser) av d�dsulykkene � - frekvens av rusmidler hos drepte f�rere - rusmiddelm�nster - karakteristikk av drepte f�rere Studie st�ttet av Nordisk ministerr�d

6. Alkohol, illegale stoffer og medikamenter hos drepte motorvognf�rere i Norden i 2001-2002 Felles protokoll: drepte motorvognf�rere � d�de innen 1 d�gn etter ulykken felles analyseprogram for BLODpr�ver - alkohol � illegale stoffer � legemidler (beroligende/sovemidler � smertestillende- antidepressiva- antipsykotika- antiepileptika � antihistaminer mfl) Felles protokoll for vurdering av positive/negative funn -

7. Antall drepte f�rere/�r/mill innbyggere i Norden 2001-2002

8. Varierende unders�kelsesfrekvens (%) for alkohol /andre rusmidler

9. Rusmiddelforekomst i ulykker med ett kj�ret�y �rsak og ansvar kan knyttes til den enkelte f�rer

10. Rusmiddelfunn i ulykker med ett kj�ret�y sammenligning 89-90 og 2001-02 i Norge

11. Alkohol og andre rusmidler - alle unders�kte drepte f�rere 2001 � 2002 (Norge � Sverige- Finland)

12. Hyppigste p�viste stoffer i Norge (alle ulykker) 

13. Fordeling av positive og negative pr�ver fra drepte f�rere i ulike aldersgrupper - Norge Alle ulykker

14. Den typiske typisk ulykkesj�f�r Mann - 20 � 40 �r h�y forekomst av tilfelle med kombinasjon av flere rusmidler hyppigste p�viste stoffer �utenom alkohol: beroligende midler/ sovemidler � ofte kombinert med illegale stoffer Tilsv. utvikling /rusmiddelm�nster / alder - som f�rere arrestert for mistanke om p�virket kj�ring

15. Antall arresterte motorvognf�rere p� norske veger - mistenkt for kj�ring under p�virkning av alkohol eller andre rusmidler 1990-2007

16. Frekvens (%) av pr�ver positive i blod p� de vanligste rusmidler:  Arresterte f�rere i perioden 2000 � 2005.

18. Oppf�lging av ulykkessj�f�rer Har drepte f�rere blitt registrert tidligere for rusp�virket kj�ring? Er det forskjell p� gruppene MED � UTEN rusmidler p�vist i pr�ver tatt etter d�dsulykken ? M�nster for rusmiddelfunn � alder � og kj�nnsfordeling ligner f�rere som arrestert for mistanke om p�virket kj�ring

19. Utvidelse av prosjekt (Norge): Tidligere arrestasjoner � drepte f�rere Drepte sj�f�rer � med og uten rusmidler p�vist ble fulgt retrospektivt Gruppen delt i: - f�rere MED alkohol eller andre rusmidler p�vist i pr�ve fra ulykken - f�rere UTEN alkohol eller andre rusmidler p�vist Tidligere arrestasjoner for kj�ring med alkohol eller andre rusmidler ble registrert (retrospektivt tilb. til 1985)

20. Tidligere arrestasjoner for rusp�virket kj�ring blant drepte motorvognf�rere fulgt retrospektivt i 15 �rSammenligning drepte f�rere MED og UTEN rusmidler at the p�vist i d�dsulykkes pr�ve

21. Total antall drepte i ulykkene � med/uten rusmidler Oppf�lging av unders�kelsen: Hvor mange de andre drepte i trafikken kan skyldes rusmiddelrelaterte ulykker Ca. 50% flere drepte i ett kj�ret�ysulykke (Passasjerer - fotgjengere � syklister) (Alle s�knader med tillatelse godkjent)

22. Konklusjon 2 av 3 ett kj�ret�ysulykker er rusmiddelrelaterte Alle d�dsulykker: Rusmidler p�vist hos 4 av 10 drepte sj�f�rer F�rere ofte i rusmiddelrelaterte ulykker: 20 � 29 �r, 30 � 39 �r (menn) Flere rusmidler p�vist ved ulykken vanlig � ofte h�y konsentrasjon. Beroligende legemidler like vanlig som alkohol Andre rusmidler enn alkohol ca. fordoblet p� ca. 10 �r. Studien vil bli fulgt opp fra perioden 2003 og utover

23. Konklusjon Ca. 1 av 3 drepte f�rere med rusmidler p�vist etter ulykken har flere tidligere arrestasjoner for rusp�virket kj�ring F� tilfelle av tidligere arrestasjoner hos ulykkessj�f�rere uten rusmidler p�vist i ulykkespr�ve (< 3%) Rearrestasjoner blant levende rusp�virkede f�rere vanlig (ca. 50% i l�pet av 3 �r) �> ulykker og mulig trafikkd�dsfall Mange har ikke f�rerkort (ca. 40%?)

24. Konklusjon Andre tiltak - i tillegg til veitrafikkdom med bot/fengsel � tap av f�rerkort n�dvendig Hinder skader /d�dsfall hos f�rer og uskyldige medtrafikanter