Hvor er norskfagets røtter?

1. Hvor er norskfagets røtter?

2. Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene. • Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler • Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse

3. Thomas Fearnley (1802-1842): Slindebirken (1839) • Små mennesker i storslått natur • Forbindelse til fortida symbolisert ved den overdimensjonerte gravhaugen som bjørka har sine røtter i

4. Nasjonalromantikken (forts.) Adolph Tidemann (1814-1876): Husandakt 1859 • Nasjonalromantisk folkelivsskildring • Hvilke verdier utstråler bildet?

5. Nasjonalromantikk  realisme/naturalisme

6. Erik Werenskiold (1855-1939): En bondebegravelse (1885) • Nøktern og saklig • Klart dagslys • Usentimental verdighet • Fattigslig kirkegård • Naturalistisk motstykke til nasjonalromantikkens ”søndagsbønder”

7. Fagepoker i norskfaget(Fra Inge Moslet: Norskdidaktikk 1999) • Vakkernorsken på 50/60-tallet • Praktisknorsken fra 60/70-tallet • Kritisknorsken fra 70/80-tallet • Kreativnorsken fra 80/90-tallet • Her-og-nå-norsken fra 90-tallet og framover

8. Vakkernorsken • Lærerrolle: Skoleautoritet, kulturbærer og språkeier. Autoritativt mandat til å skille mellom vakkert og stygt, rett og galt når det gjaldt språk og tekst • Fagplanens språkideal: ”klar, logisk og riktig språkbruk” - ”vakker og levende språkform” • I språkdelen dominerer systemforståelsen av språk på ord- og setningsnivå

9. Vakkernorsken (forts.) Skrivetekstene bar innholdsmessig fremdeles preg av nasjonsbygging: • Skoleskrivinga i folkeskolen skjedde ut fra ”riksoppgaver” som tematiserte norske barns friske utfoldelse i storslagen norsk natur eller idyllisert heimemiljø: • ”Da snøen kom” • ”Sommerferien min” • ”Et dyr jeg er glad i”

10. Vakkernorsken (forts.) • Oppover i klassetrinnene fikk den ”resonnerende” stilen mer og mer prestisje. • Den erfaringsnære litterært prega skrivingen ble trinnvis nedgradert, mens den ofte erfaringsfjerne artikkelprega skrivingen ble trinnvis oppgradert. • Målet var å dyrke fram skribenter med evne til utredning, resonnement og argumentasjon

11. Vakkernorsken (forts.) • Sjangerfaste stilskrivingskonvensjoner med uskrevne lover for temavalg, oppbygging og format • Stram klasseromsdramaturgi for tilbakelevering og ”gjennomgåing” • Rettingstradisjonen var sterkt korrigerende

12. Vakkernorsken (forts.) • Rollebilde: Den myndige norsklæreren som vandrer omkring på den opphøyde kateterplatten eller paraderer mellom pultrekkene

13. Praktisknorsken • Fra utvalgsskole til enhetsskole (Innføring av niårig grunnskole) • Samfunnsutvikling prega av vekstoptimisme og teknologisering • Forsøksrådet for skoleverket: ” elevene (skal) først og fremst innøve en rekke ferdigheter, og pensum må være konsentrert om disse ferdighetene” (Forsøk og reform i skolen nr. 12 1966)

14. Praktisknorsken (forts.) • Lærerrolle: Fagspesialist og pedagogisk arbeidsformann • Faget norsk skal nå fungere som redskap for elevene. • Den tradisjonelle undervisningen med høytlesning, stilskriving og formell grammatikkdrill skal avløses av friere arbeidsformer

15. Praktisknorsken (forts.) • Elevene skal gjøres funksjonsdyktige i organisasjons- og yrkesliv • Møte- og diskusjonsteknikk vektlegges • Studieteknikk innføres som emne i norsken

16. Praktisknorsken (forts.) • Stilen blir langsvarsoppgave og suppleres med en rekke nye sjangrer: • referat • rapport • intervju • diskusjonsopplegg • brev • søknad osv.

17. Praktisknorsken (forts.) • Rollebilde: Bort med kvitskjorta og kalosjene og på med lagerfrakken! ”Fra å være borgerligjorte formidlere av vakkernorsken ikledde vi oss rollen som pedagogiske arbeidsformenn for praktisknorsken” (Inge Moslet)

18. Kritisknorsken • Antiautoritære strømninger ved inngangen til 1970-åra: • Studentopprør • Kvinnebevegelse • Miljøbevegelse • Kamp mot EF

19. Kritisknorsken (forts.) • Lærerrolle: Nyhumanisert og nyradikalisert klasselærer • Ideen om korrektiver og motforestillinger –kritisk lesning etter ”Gull og glitter- metoden” • Språket i bruk blir et like viktig studiefelt som språket i system (språksosiologi, språkbruksanalyse) • Rollebilde: Den diskusjonsvennlige, dialoginnstilte læreren som la bort lagerfrakken og tok på dongeribuksa og buserullen

20. Kreativnorsken • Lærerrolle: Språklig-kulturell støttekontakt, med ansvar for stimulering, mild rettleiing og terapi • LTG og ”kreativ skriving” • Gjennom skriveoppgavene skulle det skapende språkpotensiale til barna løses ut • I stedet for ”å gi oppgaver” skulle man ”skape skrivesituasjoner” • Læreren var ikke lenger enemottaker av elevtekstene; elevene skapte noe for noen

21. Kreativnorsken (forts.) • Kreativ skriving innbar en sjangerprofilering over mot personlige, skjønnlitterære skrivemønstre • Større spillerom for subjektiv innlevelse, følelser, fabulering, fantasi • Eksperimentering med språk, form og virkemidler • Småskriving – ofte med poetisk tilsnitt

22. Her-og-nå-norsken • Svært vanskelig å karakterisere den perioden en selv står midt oppe i • Det finnes mange merkelapper på det samfunnet vi nå lever i: • Det postmoderne samfunnet • Det flerkulturelle samfunnet • Det markedsstyrte samfunnet • Konkurransesamfunnet • Medie- og informasjonssamfunnet

23. Her-og-nå-norsken (forts.) • Læreren er (for)blitt en ”nærere” person: • Gruppedeltaker • Samtalepartner • Konsulent • Veileder • Samhandling er blitt selve nøkkelbegrepet i L97 og læreren er tiltenkt regissør-rollen • Barn av i dag er innstilt på behovstilfredstillelse og selvbekreftelse her og nå

24. Her-og-nå-norsken (forts.) • Prosessorientert skriving med rask respons • En ”her-og-nå-sjanger” som samtalen er kraftig oppgradert • Framvekst av en rekke elektroniske ”her- og nå- sjangrer • SMS-meldinger • Chat • E-post • Norsketimer er ikke lenger ”ventetid”, men ”væretid”

25. Periodekritikk • Hvilken periode passer bildet best til? • Det er viktig å huske på at periodeinndelinger aldri er absolutte. • Elementer fra tidligere perioder vil som regel være med på lasset hele tida. Slik dette bildet fra innledningen til norskkapitlet i L97 viser. Ved et vinduHelene Gundersen 1886

26. Hvordan vil framtidsnorsken se ut? • Svært usikkert hvor, hvordan og hvorfor 2000-årsnorsken vil bevege seg • Fornyingsimpulser kommer fra små og store skolemiljø og fra et bredt fagvitenskaplig miljø • Faget og undervisningen er hele tiden under påvirkning av kulturelle og politiske omskiftninger – både nasjonalt og internasjonalt

27. Hva med ”Slindebirken”? ” I skrivende stund er det krig på Balkan og uro i Europa. Vi blir dramatisk konfrontert med menneskelige basisverdier, vi virvles inn i folkeforflytninger, nye ideologier og nye kulturstrømninger. Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg et norskfag som stabilt og ensidig er basert på det å være norsk i Norge.” (Inge Moslet 1999)

28. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Språklære • Grunnleggende innsikt i det norske språksystemet, både som skriftspråk og talespråk • Fonologi, ortografi, morfologi, syntaks, semantikk • Arbeide med språket i et kontrastivt perspektiv

29. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Tekstlære • Kommunikasjonsteori • Sjangerlære • Tekstlingvistikk • Arbeide med tekster i ulike sjangrer: • Muntlige tekster • Elevtekster • læreboktekster • elektroniske tekster

30. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Språkleg norm og variasjon • Dette emnet er svært nedtonet: • ”Noko kjennskap til sentrale trekk ved norsk talemål og nyare språkhistorie” • ”Kunnskap om språkvariasjon, språkendring, språkrøkt og språkplanlegging”

31. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Barnespråk • Kunnskap om muntlig og skriftlig språklæring og språkutvikling • Utvikling av språklig bevissthet som grunnlag for lese- og skriveinnlæringa • Innsyn i innlæringssituasjonen og språklæringa for barn som har norsk som andrespråk

32. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Lese og skriveopplæring • Sette seg grundig inn i ulike teorier om lese- og skriveprosessene • Arbeide med problematikken knyttet til lese- og skrivevansker

33. Språklige målområder, Norsk 2 De språklige emnene i Norsk 2 avspeiler i stor grad tradisjonen: e) Språkhistorie f) Norrønt g) Talemål og språksosiologi h) Nabospråk • Nytt emne: d) Multimediale tekster