Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon

1. Miljøutfordringer og miljøledelseEn introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2005

2. Hvordan bruke denne presentasjonen • Presentasjonen skal være til hjelp for den som vi gå gjennom viktige miljøutfordringer med sine medarbeidere • Opplysningene skal så langt det har latt seg gjøre være oppdaterte pr 2004 • Vil foreslå å bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du trenger ikke bruke hele på en gang • Den kan også brukes som utgangspunkt for å finne mer informasjon om hvordan situasjonen er på din bedrift eller på den lokaliteten du har ansvaret for • Hele eller deler av denne presentasjonen kan limes inn i din bedrifts egen PowerPoint-mal • Dere vil finne mer informasjon om temaene som tas opp i denne presentasjonen på internettsidene

3. Om havbruk og miljøet • Det er mange gode grunner til å ta miljøarbeidet alvorlig i havbruksnæringen: • Opinionen, med løssalgsavisene i spissen, blir mer og mer bevisst på hva som skjer i norsk havbruksnæring • Lokalsamfunnene der produksjonen skjer er mer bevisst enn noen gang på at produksjonen skal skje forsvarlig • Enkelte markeder for oppdrettsfisk legger mer og mer vekt på at oppdrett skal skje uten negativ miljøpåvirkning • Ansatte i havbruksnæringen ønsker å arbeide i firmaer og i en næring som blir oppfattet som miljøvennlig • Havbruk er en biologisk produksjon som er avhengig av at miljøforholdene er gode og ikke får redusert kvalitet av egen drift • For å få gode rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter må næringen vise at den kan etterleve lover og forskrifter • NYTEK: Bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001 eller EMAS kan få utsettelse med dugelighetsbevis til 1.1.2008 • Og enkelte miljøutfordringer koster mye penger for oppdretter! • Dere finner mer om dette temaet i kapittel 1 i miljøveilederen som dere finner på nettsidene

4. Drivkrefter – et nytt konkurransebilde

5. Særlig større kunder, som for eksempel supermarkedkjeder innen EU, begynner å stille krav til oppdrettsbedriftene hvilket miljø fisken vokser opp i om fisken er behandlet med kjemikalier om fisken er behandlet med antibiotika Eksportutvalget for Fisk gir uttrykk for at norske oppdrettere bør sørge for å kunne dokumentere alle forhold rundt produksjon av laks, blant annet at laksen er lytefri og blir produsert i henhold til de beste metoder Kundene etterspør mer og mer dokumentasjon og sertifisering Miljømål fra kunder

6. Fiskeri- og kystdepartementets miljømål • Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en miljøhandlingsplan for 2000 – 2004 der det er satt opp miljøpolitiske mål for havbruksnæringen og miljøvernpolitiske resultatområder som i stor grad berører havbruksnæringen. Handlingsplanen kan lastes ned fra: http://odin.dep.no/fid/norsk/publ/handlingsplaner/008001-990084/dok-bn.html • Noen av de viktigste miljømålene som gjelder havbruk er: • Redusere problemene forårsaket av lakselus • Treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk • Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid • Legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne • Videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk • Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

7. Miljøutfordringer matfisk • På de neste sidene ser vi nærmere på disse miljøutfordringene: • Rømming • Lakselus • Fiskehelse og antibiotika • Kjemikalier • Påvirkning på lokalitet / resipient • Avfall • Kobber Foto: NSEC

8. Rømming av oppdrettsfisk • Rømming av oppdrettsfisk får mye oppmerksomhet i presse og opinion • Rømmingsomfanget er avgjørende for omdømmet til norsk havbruksnæring • Norsk havbruksnæring har som målsetting å redusere rømming til et absolutt minimum • Antallet rømt oppdrettsfisk har ligget i over- og underkant av 500.000 stk de senere årene

9. Rømming av laks og ørret Kilde: Fiskeridirektoratet

10. Lakselus • Det har vært sterkt fokus på virkningen av lakselus på ville laksestammer, spesielt virkningen på utvandrende smolt • Næringen har fått strengere vilkår fra myndighetene og bedre behandlingsmåter er tilgjengelig • Næringen selv har som mål at skadevirkningene av lus på oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum • Bruk av leppefisk er et miljøvennlig alternativ som mange har god erfaring med, men bruken har variert • Felles regionale avlusninger har vist seg å være et viktig redskap i arbeidet med lakselus • Forbruket av lakselusmidler har gått ned, både de som brukes til fôr og de som brukes til bad

11. Forekomst av lakselus og bruk av leppefisk • Oversikt over forekomst av lakselus i norske oppdrettsanlegg finner dere på lusedata: http://prosjekt.eterra.no/lusedata/v2/ • Der finner dere oppdatert oversikt over behandling av lus og bruk av leppefisk fordelt på fylke og for hele Norge • I tillegg er det en oversikt over prosjekter som gjelder lakselus som det kan være nyttig å se på • Forbruk av lakselusmidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no

12. Fiskehelse og antibiotika • Forbruket av antibiotika i norsk oppdrettsnæring har holdt seg lavt i mange år og ligger i 2004 på 1.159 kg • Utvikling av gode vaksiner er en av de viktigste grunnene til den gunstige situasjonen • Fortsatt fører virussykdommer som IPN og ILA til problemer i norsk oppdrettsnæring og det er viktig med fortsatt fokus på sykdomsforebyggende tiltak • Sett i forholdet til forbruket av legemidler er oppdrettsfisk det friskeste husdyret i Norge • Du finner en oppdatert oversikt over sykdomsutbrudd på www.fiskehelse.no

13. Forbruk av antibiotika

14. Forbruk av antibiotika

15. Bruk av andre legemidler • Det brukes en rekke bedøvelsesmidler og midler mot parasitter utenom lakselus • Bruken av midler mot parasitter har gått ned, mens bruken av bedøvelsesmidler har økt • Økningen i bruk av bedøvelsesmidler følger produksjonsøkningen og skyldes bruk i forbindelse med håndtering av fisken, blant annet vaksinering • Forbruk av andre legemidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no Foto: Jon Arne Grøttum

16. Påvirkning på lokalitet og resipient • Bruk av gode lokaliteter er et av de viktigste suksesskriteriene i havbruk • Oppdrettsnæringen bruker dypere lokaliteter med bedre strømforhold, noe som generelt sett har bedret påvirkningen på lokalitetene som benyttes til oppdrett • I tillegg bidrar bedre utfôringssystemer og kontroll med fôringen til mer effektiv utnyttelse av fôret • Overvåking av lokaliteter og resipient ved hjelp av MOM er et viktig redskap som gir god oversikt over situasjonen Foto: Fjord Seafood

17. Avfall • Avfallshåndteringen i oppdrettsnæringen er stort sett godt ivaretatt • Ensilasje fra død fisk kan ikke egentlig sies å være avfall, men kan likevel være en utfordring når det oppstår større mengder død fisk for eksempel i forbindelse med algeoppblomstringer • Returordningen for fôrsekker har ført til ordnede forhold i forhold til innsamling og gjenvinning • Brenning av småavfall er ikke lov, noe som i dag blir godt fulgt opp

18. Kobber • I følge internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av kobber • Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for reduksjon i bruk av kobber i oppdrettsnæringen, denne finner du her: www.???.no • Nye metoder for impregnering og rengjøring av nøter sparer antall impregneringer og dermed kobberforbruket • Det blir også mer og mer vanlig å ikke impregnere nøtene i det hele tatt

19. Settefisk • Flere av miljøutfordringene som er nevnt i det foregående er også aktuelle i settefiskproduksjonen • For eksempel forekommer rømming fra settefiskanlegg og det benyttes en del legemidler • Andre aktuelle miljøforhold som bør vurderes for settefiskproduksjonen kan være • Uttak av vann fra vannkilden • Forholdet til anadrom fisk i vannkilden

20. Hva er miljøledelse? • Et miljøledelsessystem er et redskap som kan hjelpe bedriften til å systematisere arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring • Kontinuerlig forbedring er et nøkkelbegrep, akkurat som i andre kvalitetssystemer

21. Kontinuerlig forbedring • Kontinuerlig forbedring er et av nøkkelbegrepene i ISO 14001-standarden • Finner sted gjennom kontinuerlig vurdering av hvordan systemet fungerer og valg av nye målsettinger • Forbedringssyklusen, som også er vanlig i andre ledelsessystemer, spiller viktig rolle: • Planlegg • Sett i verk • Gjennomgå • Forandre, dvs forbedre • Miljørevisjoner er nøkkelen til å finne ut hvordan systemet virker

22. Kontinuerlig forbedring: Bør tegnes om! Miljø policy Ledelsens gjennomgang Planlegging Kontroll og korrigerende tiltak Iverksetting og drift

23. Miljøledelsesstandarder • To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO 14001 og EMAS. • Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav

24. ISO 14001 • ISO 14001 kom i revidert utgave i 2004 • Kravene i ISO 14001 finnes i kapittel 4 • Det er mange ”skal” i kapittel 4, det er en god idé å understreke dem i teksten: Det er krav dere må innfri! • Kravene presenteres i seks underparagrafer: 4.1 Generelle krav 4.2 Miljøpolitikk 4.3 Planlegging 4.4 Iverksetting og drift 4.5 Kontroll 4.6 Ledelsens gjennomgåelse

25. EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) • EMAS ble revidert i 2000 • Enda mer lik ISO 14001 enn den var før • Fortsatt noen forskjeller: • Miljørapport er obligatorisk • Miljørapporten skal godkjennes • Rapporten må offentliggjøres • Blir registrert i nasjonalt og internasjonalt register • Er ikke så godt kjent utenfor Europa

26. Trinn i ISO 14001 og EMAS