Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram

1. Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen Påbygging

2. Embetsmannsstaten 1814–1884 • Embetsmennene kontrollerte den norske staten: • – De satt i alle maktposisjoner: • - den utøvende makten (regjeringen og styringsverket ellers) • - den dømmende makten (domstolene) • - militæret • - kirken • – De drev selvrekruttering i disse posisjonene • – Stortinget hadde begrenset innflytelse over regjeringen Påbygging

3. Folkestyre på frammarsj • – Bedreskolegang og lese- og skrivekunnskap • – Større utbredelse av bøker og aviser • – Differensiering av kristenlivet – også lekfolk fikk lov til å drive kristen forkynning • – Politisk trening i nye lag og organisasjoner • – 1837: Lokalt selvstyre innført, med valg til kommunestyrene • – Etablering av ungdomslag som ville fremme norsk kultur og tradisjon • – Etablering av bondeorganisasjoner • – Kvinnene organiserer seg • – Kampen for parlamentarisme 1872–84 • – Etablering av politiske partier • – Utvidelseav stemmeretten Påbygging

4. Parlamentarismen Definisjon: ”En statsskikk der den folkevalgte nasjonalforsamlingen i et land har rett til å peke ut regjeringen. Regjeringen må ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen” Påbygging

5. Parlamentarismen • Bakteppet: • – Økt motsetning mellom embetsmannsstaten og opposisjonen (bønder og liberale byborgere) • – Flertallet i Stortinget mente at det politiske tyngdepunktet i et reelt folkestyre måtte ligge i den folkevalgte forsamlingen, ikke på slottet eller i regjeringen • – Politiske stridsspørsmål: • - Statsrådssaken: burde statsrådene kunne møte i Stortinget? • - Vetostriden: skulle kongens veto være absolutt? Påbygging

6. Parlamentarismen • Prosessen fram mot parlamentarismen: • – 1869: Stortinget vedtar å møtes hvert år, og å sitte sammen hele vårhalvåret (større innvirkning på regjeringen) • – Kongen legger ned veto tre ganger i statsrådssaken • – De to første partiene i landet – Høyre og Venstre – vokser ut av vetostriden: • - Venstre: kjempet mot regjeringen • - Høyre: forsvarte regjeringen (”Embetsmannspartiet”) • – 1882: Den første ”moderne” valgkampen i Norge Påbygging

7. Parlamentarismen • Gjennombruddet: • – 1883: Riksrettssak mot regjeringen Selmer • – Klagemålet: regjeringen brøt Grunnloven ved å hindre at et stortingsvedtak ble gjennomført • – 1884: regjeringen Selmer ble dømt fra embetet • – Norge på randen av borgerkrig, men kongen bøyde av til slutt • – Prinsippet om parlamentarismen innført som praksis • – Regjeringen Selmer gikk av, og Venstre dannet regjering med Johan Sverdrup som statsminister • – Embetsmannsstaten falt Påbygging

8. Utvidelse av stemmeretten • – Stemmerettsreglene fra 1814 virket nå udemokratiske: bare 30–40% av alle voksne menn hadde stemmerett • – 1898: allmenn stemmerett for menn innført • – 1901: begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg (fra 1907 også ved stortingsvalg): • - kvinner med selvstendig inntekt • kvinner som hadde fått overført en del av inntektene til ektemannen • – 1913: allmenn stemmerett for kvinner innført Påbygging

9. Unionen med Sverige blir oppløst • – Fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norskeutenrikspolitikken • – Økendenorsk misnøye: • - Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen • - Norge hadde en stor flåte i utenriksfart • - Den nasjonale vekkelsen Påbygging

10. Unionen med Sverige blir oppløst • – Kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av et eget norsk konsulatsystem førte til at Stortinget sa opp unionen 7. juni 1905 • – Folkeavstemminger støttet unionsoppløsningen og tilrådde at Norge fortsatt skulle være et kongedømme • – Krigsforberedelser på begge sider, men Sverige godtok unionsoppløsningen til slutt • – Den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet Haakon 7. Påbygging