En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

1. En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer • Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 • Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger • Erfaringer fra Vestfold • IKT - konferansen Tromsø-04

2. WORDS WORDS WORDS !A pragmatic approach for the design and use of dynamic displays GAYLE PORTER Instructional Course ISAAC conference 2002

3. En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer • Hva skal barnet si? • Til hvem? • Når? • Hvor? • Hvordan?

4. Dynamic display “Kommunikasjonshjelpemidler eller PC display med symboler som skifter hele tiden basert på foregående valg” (Glennen & DeCoste, 1997. P. 773)

5. Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer • ”selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. • Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. • Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren.” (Kraat,1987,s.90)

6. Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Mase Diskutere Velge Ta sosial kontakt Fortelle en historie Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Pragmatisk – organisering Kommunikative funksjoner

7. Det er et mål at kommunikasjonen er: • Forståelig • Forstå andre og bli forstått • Spesifikk (- nok, til å få presisert tema) • Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) • Uavhengig(med minst mulig hjelp) • Sosialt akseptabel

8. Små barn trenger tilgang til et tilstekkelig ordforråd for å: • Møte deres nåværende kommunikative behov - funksjonelle kommunikative behov Og • Stimulere til videre kommunikativ og språklig utvikling – utviklingsmessige behov

9. Kommunikasjon - muligheter • Språket må være tilgjengelig dersom barnet skal kunne utvikle et språk. • Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon. • Barnet kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig. • Tone Mjøen -04

10. Økning i ordforråd relatert til alder Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)

11. Tilgjengelig ordforråd • For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse • For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk

12. Den proksimale utviklingssone Hva barnet kan gjøre i samarbeid med en kompetent annen person Hva barnet kan gjøre alene Strukturert støtte og hjelp (inkludert bruk av ASK strategier) Den proksimale utviklingssone Vygotsky (1962, 1978) Den proksimale utviklingssone er gjensidig avhengig av barnets ferdigheter og formen på strukturert veiledning besørget av den kompetente partner

13. Symboler tilgjengelig i huset • Pictogrammer (og lignende) presenteres ett og ett i naturlige situasjoner. • Pictogrammer gjøres tilgjengelig ved å henge opp tavler på veggene i de rommene barnet oppholder seg. • Tone Mjøen -04

14. Rim og regler med symboler • Tone Mjøen -04

15. Tematavler

16. Samle tematavler til enkle kommunikasjonsbøker • For å holde orden i tematavler og annet grafisk kommunikasjons- materiell kan man lage enkle bærbare løsninger; • Symboltavler samles i en bok – mappe – ringperm • Tematavler festes sammen med nøkkelringer • Fargede ark kan brukes som støtte for å finne fram i ”boka”. • Tone Mjøen -04

17. Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok • Taksonomi – organisering etter kategorier • Skjematisk – organisert etter hendelser / aktiviteter • Emne – organisering etter emne – f.eks snakke om hunden min, bilmotorer • Pragmatisk – organisering etter kommunikative funksjoner

18. 1.Taksonomi – organisering etter kategorier Eks: • Familie • Personale i barnehagen • Kropp • Klær • Uteaktiviteter etc

19. 2. Skjematisk – organisert etter hendelser / aktiviteter - TEMATAVLE

20. 3. Emne – organisering etter emne”romfart”

21. 4. Pragmatisk – organisering etter kommunikative funksjoner • Stille spørsmål • Uttrykke følelser • Svare • Valg • Sette sammen informasjon • Ta sosial kontakt • Be om

22. Det er ikke èn løsning • Det er behov for forskjellige løsninger • Bruk av flere modaliteter; -blikk-peking -peking, gester -lyd -mimikk, kroppsspråk -forskjellige kommunikasjonssystemer

23. Kommunikasjonssystemers dynamiske display kan ha ulik utforming High tech + Low tech

24. Kommunikasjonssystemers dynamiske display kan ha ulik utforming • Alltid med barnet • Inneholder et stort generelt ordforråd • Utformet for å gi rom for mange ulike kommunikative funksjoner. • Kan kreve at man beveger seg mellom mange nivåer for å uttrykke en hel mening • Trenger ikke inneholde et vokabular som muliggjør kommunikasjon om et spesifikt tema som forutsetter spesifikt ordforråd

25. 1. Taksonomi - Valg tavle • Ordforråd nok til å kunne velge • Begrenset til ønsker • Har ikke ordforråd til å snakke om • Vurdér bruk av objekter og ”muntlig skanning”

26. 2. Aktiviteter - TEMATAVLE • Sørge for et ordforråd for å kunne snakke sammen i aktiviteten • Inkludert ordforråd for varierte kommunikative funksjoner • Inkluderer ikke ordforråd til å snakke om andre tema under aktiviteten eller endre aktivitet

27. 3. Emne tavle • Tilsvarende aktivitetstavler, men fokusert på ett bestemt emne • Inkludert mange ord som uttrykker forskjellige kommunikative funksjoner • Når emnetavler er inkludert i et dynamisk system gir det tilgang til annet ordforråd til diskusjon eller ”skriving”

28. 3. Emne – ”vente på å få ri” • Stille spørsmål • Protestere • Uttrykke følelser • Svare • Valg • Sette sammen informasjon • Ta sosial kontakt • Be om

29. 4. Generell samtale tavle • Sørger for generelt ordforråd for å kommunisere på tvers av aktiviteter og mellom aktiviteter • Begrenset ordforråd – brukes i tillegg til aktivitets- og tematavler • Kan bli brukt for å ta hensyn til miljømessige hindringer (eks i senga) • Kan blir brukt som en introduksjon til dynamiske overlegg/ bøker

30. ”Vreng sjela di”

31. Hilse Informasjon Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Diskutere Gi uttrykk for en mening Beskrive Kommentere Fortelle vitser, gåter og historier Valg Sette sammen informasjon Dele informasjon Ta sosial kontakt Be om Forhandle Oppmerksomhet 4. Pragmatisk – organisering Hvilke funksjoner skal kommunikasjonen ha?

32. Historie/ fortelling - talemaskiner • Samlet informasjon (hele setninger) • Tidseffektiv måte å sette sammen mye informasjon • Kommunikasjons turtakinger • Strukturert kommunikasjons støtte (barn og partner) • Motiverende – max effekt ut av anstrengelsen • Beskjeder bestemt på forhånd

33. Historie/ fortelling - talemaskiner

34. Vanlige tema med flere siders kommunikasjonsbøker • Lære barn og kommunikasjonspartnere hvordan de skal bevege seg mellom sidene (nivåene – high tech) for å finne ønsket ordforråd • Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett kommunikativt uttrykk) • Muliggjøre rask tilgang til forutsigbare beskjeder • Muliggjøre tilgang til et vidt ordforråd spontant, uten forutsibarhet

35. Utforming av boka –design strategier • Legge til rette for ”automatiske” sideskift (dynamiske) • Organisering av dynamiske display (sider) -plassering av ordforrådet -navigasjon

36. Dynamiske funksjoner

37. Legge til rette for partner styrt sideskift • Merke symbolene med; ”gå til side ” instruksjoner • Fargekoder på sider og ”faner” • Operasjonelle kommandoer; ”bla videre”, ”gå tilbake til 1.side” etc

38. Pragmatisk organisering • Bruker funksjoner og samtalebehov som utgangspunkt for plassering av ordforrådet. • Taksonomi, skjematisk, emne og historie organisering kan brukes innen et pragmatisk system. • Effektivitet i kommunikasjonen er en overordnet faktor i organiseringen.

39. Pragmatisk organisering • Organisert for utvikling og for å støtte språkstimuleringen. • Inkluderer strategier for å lette forståelse for samtalepartnere. • Inkluderer strategier for å kompensere for begrensninger i alternativ og supplerende kommunikasjons-systemene. • Eks. gester og mimikk kan kompensere for monoton tale på talemaskinen. • Utformes for individuelle behov (ferdigheter og livsstil)

40. Sentrale faktorer for overordnet planlegging • Antall symboler på ”åpningssiden” - syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter • Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) • High tech/ low tech • Utviklingsmessige behov

41. Antall symboler på et display

42. Enkel øyepekebok

43. Fargekodet kommunikasjonsbok

44. Gayle Porter fokuserer på; “Teaching – learning strategies” • Barn lærer å kommunisere på den måten de erfarer at kommunikasjon brukes • Partner læring - Barn læring

45. Alternativ kommunikasjon (ASK) • J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. • Kommunikativ kompetanse består av; • Lingvistisk kompetanse • Operasjonell kompetanse • Sosial kompetanse • Strategisk kompetanse

46. Alternativ kommunikasjon (ASK) • Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. • Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. • Hvilket utviklingsnivå er barnet på • Hva forstår barnet • Hva kan barnet uttrykke

47. Alternativ kommunikasjon (ASK) • Operasjonell kompetanse innebærer motoriske ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. • Peke • Betjene en bryter • Finne fram i en kommunikasjonbok

48. Alternativ kommunikasjon (ASK) • Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Dette er ferdigheter knyttet til øyekontakt, turtaking, signalisering av ja og nei, svare på henvendelser, spørre etter objekter eller handlinger og evne til å småprate med andre.

49. Alternativ kommunikasjon (ASK) • Strategisk kompetanse representerer ferdigheter til å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker. • Ta initiativ • påkalle andres oppmerksomhet • markere egen vilje (protestere) • gi utfyllende kommentarer • si fra når man blir misforstått etc • Lede samtalepartneren på rett vei

50. Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen • Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen • opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen • de har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål.