Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring

1. Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring v/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter

2. Sjøsamisk kompetansesenter • Oppstart i 2003, som en stiftelse Formål: • Ta vare på og videreutvikle sjøsamisk språk og kultur gjennom aktiv bruk • Spre kunnskap om sjøsamiske forhold til skoler og andre offentlige institusjoner. • Etablere databaser og andre informasjonskanaler for informasjon om sjøsamiske forhold • Nettstedet Meron lansert

3. Lokaløkologisk kunnskap –Porsangerfjorden som eksempel • Reduksjon i såogsisamtligefiskebestander • Tareskogen (et viktig oppvekstområde for yngel)merellermindreborte • Vekst i selbestanderavkystsel • Vekst i kråkebollebestanden • Kongekrabben (en fremmedart) haretablertseg i fjorden Foto: S. Persen Foto: S. Andersen

4. Lokal økologisk kunnskap om marine arter – kunnskap om: • økosystemets forskjellige arter, artenes atferd og samspill med andre arter • begreper for klassifisering av artene • artenes årssykluser og vandringsveier • gyte- og oppvekstområder • bunn- og strømforhold • vær og klima (sesongmessige forandringer og forandringer over tid) • historiske kunnskaper om fiske og annen bruk av økosystemet over tid • konsekvenser av fangsmetoder, fangstuttak (eller mangel på fangstuttak), forvaltningsforordninger • konsekvenser av ressursforvaltningspolitikk

5. Konsekvenser av økologiske forandringer • En svekket fiskerinæring (færre fiskere, båter, fiskemottak) • Nedgang i folketall, særlig i bygdene langs fjorden • Færre felles arenaer • Mindre overføring av lokal kunnskap, og dermed tap av slik kunnskap • Forsterket språklig fornorskning? • Redusert livskvalitet? Men også: • Økt fokus på fjorden, og dermed mobilisering? • Tilpasninger og bruk av naturen på nye måter

6. Lokal økologisk kunnskap og forvaltning • Lokal økologisk kunnskap eren nødvendig del av god naturforvaltning • Nå også for å følge opp nye forvaltningsprinsipper Stikkord: økosystemforvaltning, landskapsforvaltning • Naturmangfoldloven av 2009 (forvaltning av naturmangfoldet; erfaringsbasert kunnskap) • Stort behov for kommunikasjon mellom ulike kunnskapsfelt • Stort behov for å styrke sjøsamiske lokalsamfunn; innbefattet lokale tradisjonelle næringer (jf. prinsippet om in situ-bevaring av tradisjonell kunnskap; bevaring på stedet) )

7. Naturmangfoldloven (fra 01.07.09) § 8.(kunnskapsgrunnlaget) •        Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. •        Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

8. Forvaltning • Forvaltningsorganer kan dra nytte av å kombinere forskningskunnskap og lokal økologisk kunnskap – eksempelvis når det gjelder • Naturforvaltning generelt; inkludert • Fjorder • Nasjonalparker • …men forvaltningen trenger også kunnskap om samfunn (inkludert retts- og demokratiutvikling)

9. Lokalsamfunn • LØK gir innsikt i egen historie når det gjelder ressursutnytting, levemåter, kultur og språk • Synliggjør mulige årsakssammenhenger som kan forklare dagens situasjon i lokal fiskerinæring (lære av historia) • Et utgangspunkt for politikkutforming (bl.a. innen kommune- og samepolitikk) • Lokal kompetanseheving og nyutvikling(eksempelvis øko-turisme, natur- og kulturbasert turisme, matproduksjon, lokal, kortreist mat) • En kilde til stolthet og verdighet

10. Nettdatabase for lokalkunnskap • Tospråklig database • Samiske stedsnavn • Historisk landskap • Ordbank • Fjordøkologi Lokal økologisk kunnskap