Don Quijote Gustave Dorés illustrasjoner Oversettelse: Arne Worren

1. Don QuijoteGustave Dorés illustrasjonerOversettelse: Arne Worren

2. ”På et lite sted i La Mancha, som jeg ikke bryr meg med å huske navnet på, bodde det for ikke lenge siden en lavadelsmann av dem som har en lanse i stativ, et gammelt skjold, en radmager hest og en jakthund. […] Kort sagt, han lot seg til de grader oppsluke at han tilbragte nettene fra det mørknet til det lysnet, og dagene fra det lysnet til det mørknet, med å lese, og på grunn av så lite søvn og så megen lesning, tørket hjernen inn så han mistet forstrande.” Don Quijote I (1605). Kapittel I som handler om den berømte og tapre lavadelsmann don Quijote av la Manchas levevis og væremåte

3. ”Uten å si fra om hensikten og uten at noen skulle vite det, sto han opp en morgen før soloppgang -det var en de varmeste dagene i juli måned- bevæpnet seg med alle de våpen han hadde, steg opp på Rocinante med hjelmen…” Don Quijote I (1605). Kapittel II som handler om den skarpsindige don Quijotes første utreise fra sitt hjemsted

4. ”Han samlet alle våpnene og la dem på et vanningskar som sto ved siden av brønnen og tok skjoldet på armen, grep sin lanse og begynte med elegant holdning å gå vakt foran vanningstrauet. Og da vigilien tok til, var natten i ferd med å falle på. Verten fortalte alle som befant seg i vertshuset om gjestens galskap, våkingen over våpnene og ridderslaget han ventet på.” Don Quijote I (1605). Kapittel III der det fortelles om den muntre måten don Quijote ble slått til ridder på

5. ”Da don Quijote så hva som skjedde, satte han i med vred røst: - Vanartede ridder, det er usømmelig å gå løs på den som ikke kan forsvare seg. Stig opp på Eders hest og ta Eders lanse (for han hadde også en lanse som sto opp mot eketreet der hoppen var bundet), så skal jeg lære Eder at det I gjør, er feig manns gjerning.” Don Quijote I (1605). Kapittel IV om det som skjedde med vår ridder da han dro fra vertshuset

6. ”Nå ville skjebnen at da han var kommet til dette verset, passerte en bonde som var hans nabo og nettopp hadde bragt en kornlast til møllen. Dan han så denne mannen ligge der utstrakt, gikk han bort til ham og spurte hvem han var og hva han led av, siden han klaget så sørgelig.” Don Quijote I (1605). Kapittel V der beretningen om vår ridders ulykke fortsetter

7. ”Sancho Panza satt på eselet som en patriark med sadeltasker og en vinsekk og med et sterk ønske om å se seg som guvernør av en øy som hans herre hadde lovet ham. Det traff seg slik at don Quijote tok den samme ruten som på sin første reise over sletten ved Montiel, der han red av sted med mindre bekymring enn første gang,…” Don Quijote I (1605). Kapittel VII om vår gode ridder don Quijote av la Manchas annen utferd

8. ”… idet han av hele sitt hjerte anbefalte seg til sin herskerinne Dulcinea med bønn om at hun skulle støtte han i slik fare – og dekket av skjoldet angrep han i full galopp med fellet lanse den første møllen han så foran seg. Han satte inn et lansestøt mot møllevingen, og vinden dreiet den nå med slik voldsomhet at lansen ble knekket og trakk med seg hest og rytter…” Don Quijote I (1605). Kapittel VIII om det heldige utfall den tapre don Quijote hadde i det forferdende og uhørte eventyr med vindmøllene, sammen med andre hendelser til lykkelig ihukommelse

9. ”- Hava pokkers slags hevn er det vi kan ta? Svarte Sancho. – Siden de er mer enn tyve og vi bare to, og kanskje er vi bare én og en halv? • Jeg er verd hundre, svarte don Quijote. • […] • Galisierne som så seg mishandlet av bare to menn, mens de var så mange, grep stokkene, omringet de to og lot det regne med slag over dem med makt og velde” • Don Quijote I (1605). Kapittel XV hvor det fortelles om det sørgelig eventyr don Quijote støtte på da han møtte noen ryggesløse eseldrivere

10. ”Kort sagt, Sancho fikk plassert don Quijote opp på eselet og lot Rocinante gå bundet etter dem, mens han selv ledet asenet i grime, og dro så mer eller mindre i den retningen han mente kongeveien var.” Don Quijote I (1605). Kapittel XV hvor det fortelles om det sørgelig eventyr don Quijote støtte på da han møtte noen ryggesløse eseldrivere

11. ”- Kom tilbake, Deres nåde, herr don Quijote, for jeg sverger ved Gud at det er sauer og bukker De nå skal gå løs på! Kom tilbake, ved den ulykkelige far som avlet meg! Hvilken galskap er ikke dette? Se bare, der finnes ingen kjempe eller ridder, ingen katt eller våpenskjold, hverken med oppdelte eller uten felter, verken branngule eller djevlebesatte. Hva er det De gjør? Å, jeg synder for Guds åsyn!” Don Quijote I (1605). Kapittel XVIII hvor det fortelles om samtalen mellom Sancho Panza og hans herre, don Quijote, sammen med andre eventyr som er verd å fortelle

12. ”Da don Quijote konstaterte hvor elendig det sto til med ham, sa han til sin væpner: - Alltid, Sancho, har jeg hørt at å gjøre godt mot folk fra de lavere klasser, er som å slå vann i havet. Om jeg hadde trodd det du sa meg, hadde jeg unngått denne plagen, men nå er det gjort; la oss være tålmodige og ta lærdom av det fra nå av.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXIII om det som skjedde don Quijote i Sierra Morena, som var et av de selsomste eventyr som fortelles i denne sannferdige historien

13. ”Mens han red av sted fylt av denne tanken, så han oppe på en liten ås en mann som med utrolig kjapphet hoppet fra bergknatt til bergknatt eller fra busk til busk. Det virket som han var halvnaken med sort og tett skjegg, langt og floket hår, bare ben og nakne legger, lårene var dekket av korte bukser, tilsynelatende av brun fløyel,…” Don Quijote I (1605). Kapittel XXIII om det som skjedde don Quijote i Sierra Morena, som var et av de selsomste eventyr som fortelles i denne sannferdige historien

14. ”Herr don Quijote, vil Deres nåde gi meg sin velsignelse og la meg få fri. Jeg ønsker å dra herfra og hjem til hustru og barn, for med dem kan jeg i det minste prate og skravle alt det jeg vil. For når Deres nåde vil at jeg skal dra omkring i disse mennesketomme ødemarkene dag og natt, og jeg ikke kan snakke når jeg har lyst, da er det å begrave meg levende.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXV som behandler de underlige ting som skjedde den tapre ridder av la Mancha i Sierra Morena, og den etterligning han foretok av Beltenebros’botsøvelser

15. ”Det lange og gyldne håret dekket ikke bare skuldrene, men alt det øvrige ble skjult under det, bortsett fra føttene, men ingen annen del av kroppen var synlig; så langt og fyldig var det. I samme øyeblikk brukte hun hendene som kam, og om føttene i vannet hadde gitt intrykk av krystall, tok hendene i håret seg ut som tettpakket sne.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXVIII som handler om det nye og underholdende eventyr som presten og barberen opplevet i det selvsamme fjellområdet

16. ”’- Om det bare dreier seg om det, min skjønne Dorotea’ (for det er nav net på meg stakker), sa den falske ridder, ’her ser du at jeg gir deg hånden på å være din, og la så himmelen, som ingenting kan skjules for, være vidne til denne sannheten, sammen med dette bildet av Jomfru Maria, son du har her’. Da Cardenio hørte hun het Dorotea, fikk han på nytt sine sterke reaksjoner…” Don Quijote I (1605). XXVIII som handler om det nye og underholdende eventyr som presten og barberen opplevet i det selvsamme fjellområdet

17. ”Dorotea hadde allerede besteget prestens mulesel, og barberen hadde satt på seg skjegget laget av oksehalen. De ba Sancho føre dem dit don Quijote befant seg, og ikke si at han hadde gjenkjent presten og barberen, for i det besto hele vitsen med at hans herre skule bli keiser.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXIX som behandler den skjønne Doroteas klokskap, sammen med andre muntre og underholdende saker

18. ”Det gode måltidet tok slutt, og de sadlet straks ridedyrene, og uten at det skjedde dem noe som er verd å fortelle, kom de dagen etter til vertshuset, til Sancho Panzas forbauselse og forbløffelse, og selv om han helst ikke ville og inn, kunne han ikke flykte.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXXII som omhandler alt det som skjedde i verthuset med hele troppen til don Quijote

19. ”…denne Diego García de Paredes, en ansett ridder fra byen Trujillo i Extremadura, var en usedvanlig tapper soldat og med så stor medfødt styrke at han med én finger kunne stoppe et møllehjul i rasende fart. Og med et tohåndssverd ved inngangen til en bro, forhindret han en tallrik hær å komme over.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXXII som omhandler alt det som skjedde i verthuset med hele troppen til don Quijote

20. ”…da skulle Deres nåde lese det Felixmarte av Hyrkania utførte, som med ett sverdslag kuttet fem kjemper over på midten, som var de dukker laget av hestebønner, slike småbarn leker seg med. En annen gang gikk han løs på en stor og mektig hær med én million seks hundre tusen soldater, bevæpnet fra top til tå, og slo dem på flukt som om det skulle være saueflokker.” Don Quijote I (1605). Kapittel XXXII som omhandler alt det som skjedde i verthuset med hele troppen til don Quijote

21. ”…han ble drept av noen arabere som han stolte på, for da han innså at fortet var tapt, tilbød de seg å føre ham, forkledd som maurer til Tabarca, som er en liten havn eller et handelshus på bredden der genoveserne driver fiske av koraller. De nevnte araberne skar hodet av ham og bragte det til flåtens tyrkiske general, som etterlevet vårt spanske ordspråk: ’Selv om forræderiet bringer glede, blir forræderen avskydd.’” Don Quijote I (1605). Kapittel XXXIX der krigsfangen forteller sin livshistorie

22. ”Vi merket at han hadde sett oss, men Zoraida var klok nok til ikke å ta vekk armen rundt halsen min, derimot trykket hun seg tettere inntil meg og la hodet på min skulder, knærne ga litt etter og viste tydelig at hun var i ferd med å besvime, mens jeg likeledes ga tegn til at jeg holdt henne opp mot min vilje” Don Quijote I (1605). Kapittel XLI der krigsfangen fremdeles fortsetter sin beregning