Foredrag for helsesøstre m samarbeidspartnere 25.10.2010 PMTO TERAPEUT Siril Cock Aschjem

1. Hvordan hjelpe foreldre til å bli gode tydelige ledere i familien . Foreldreverktøy og gode prinsipper for foreldreveiledning Foredrag for helsesøstre m samarbeidspartnere 25.10.2010 PMTO TERAPEUT Siril Cock Aschjem

2. AGENDA FOR DAGEN • 08:45 Presentasjon av meg selv pluss kort presentasjon av PMTO som metode • 09:30 pause • 10:00 Oppstart av foreldreveiledning, etablering av mål, foreldreverktøy gode beskjeder • 10:45-10:00 pause • 10:00 Fortsettelse av gode beskjeder • 10:45 Pause • 11:00 Bruk av ros og belønningssystemer • 12:00 LUNSJ • 12:45-1300 Røris med Anita Marthinsen • 13:00 Fortsettelse av bruk av belønningssystemer • 13:45 pause med kaffe og kaker • 14:15 Hvordan hjelpe foreldre til å ignorere negativ oppførsel på en ivaretakende måte • 15:00 Oppsummering, innspill og evaluering

3. Mine mål/ønsker for dagen • At dere får noen konkrete verktøy som dere kan bruke i veiledning av foreldre • At dere får gode bilder og ideer på hvordan veilede foreldre på en engasjerende og god måte. • At dere opplever å være inspirert

4. Oppstart av foreldreveiledning • Noen barn er ekstra krevende • Forskjellige livssituasjoner gjør at vi kan komme galt ut • Foreldre de aller viktigste, de beste til å snu samspill • Vi har ekstra gode verktøy som virker • Du kjenner barnet ditt best ,er eksperten • Sammen et team • Sette opp mål, foreldrenes ønsker

5. EKSEMPEL PÅ MÅL/ØNSKER FRA EN PAPPA VED OPPSTART VEILEDNING For Barna 1. Jeg vil at barna skal høre på meg, at de skal slå av pc når de får beskjed, legge seg til avtalt tid etc 2.Jeg vil at de skal ha det hyggeligere sammen –snakke til hverandre på en ok måte 3. Jeg vil lære de gode rutiner på å rydde opp etter seg når de har spist, lekt med ting osv For meg som pappa 1.Jeg vil skape mer tid til barna. Mer tid hvor jeg er opplagt. Jeg vil ¨få til å gå på tur med de, spille spill, grille og ha tid til å virkelig lytte 3Jeg vil klare å si nei til ting de ikke trenger 4.Jeg vil bli bedre på å snakke til de på en rolig og tydelig måte med en beskjed om gangen. 5. Jeg vil klare å holde meg rolig når jeg blir stressa eller irritert.

6. Hvordan hjelpe foreldre til å lede på en god måte • Lytte- koble seg på • Lede- gode beskjeder • Lande- avslutte på en god måte

7. Hvorfor fokusere på samarbeid og beskjeder som virker • Ved at barn lærer seg å samarbeide blir det lettere for de å oppleve mestring på skole, hjemme, i aktiviteter etc. • Ved at barna lærer samarbeid er det lettere å få til et hyggelig klima • Mangel på samarbeid fører ofte til avvisning fra lærere, ansatte i barnehage ,andre barn og i blant også foreldre. Avvisning kan føre til dårlig selvtillit • mangel på samarbeid hindrer læring av nye ferdigheter. • at barn ikke samarbeider er den hyppigste registrerte grunn til at barn henvises til hjelpeapparatet

8. Samarbeid • Undersøkelser viser at det er vanlig at barn gjør som en sier i ca. 70% av tilfellene • Å samarbeide innebærer at barn gjør som det får beskjed om innen 10 sek.

9. Beskjeder som virker • Enkle beskjeder • Korte, bruk av få ord • Tydelige • Vennlige • Øyekontakt og bruk av nærhet • Sier akkurat hva vi ønsker at barnet skal gjøre(startbeskjed)

10. Gode beskjeder • Vær fysisk nær • Ha øyekontakt • Vær så konkret som mulig • Vær vennlig, men likevel bestemt • Vær tydelig og bruk enke ord • Følg opp beskjeden inntil barnet gjennomfører • Unngå argumentering • Velg riktig tidspunkt • Gi beskjeden direkte • Unngå spørsmål

11. Mindre effektive beskjeder • Med negative følelser • For mange ord • For mange beskjeder på en gang • Uten å sikre seg barnets oppmerksomhet • Usikker på seg selv • Uhøflig • Uten oppfølging fra voksne

12. Eksempler på start- og stoppebeskjeder Situasjon: Barnet legger igjen skittentøy på gulvet etter at det har dusjet. Foreldrene forventer at dette skal legges i skittentøykurven. Stoppbeskjed: Ikke legg skittent tøy på baderomsgulvet. Startbeskjed:Legg skittentøyet i skittentøykurven etter at du har dusjet. Situasjon: Petter kaller broren sin ved stygge navn. Foreldrene forventer at barna skal snakke til hverandre på en høflig og ordentlig måte. Stoppbeskjed: Ikke kall broren din stygge ting. Startbeskjed:: Snakk høflig til din bror. Situasjon: Barnet slenger sykkelen foran trappen når hun kommer fra skolen. Foreldrene forventer at hun stiller sykkelen i sykkelstativet når hun kommer hjem, som er det eneste stedet å sette den. stoppbeskjed: Du må slutte å slenge sykkelen din foran trappa. startbeskjed: Sett sykkelen i sykkelstativet når du kommer hjem fra skolen.

13. Huskeregler for foreldre • Lytte til barnet vårt: hva • er barnet mitt opptatt av nå? • Er det riktig av meg å gi en beskjed nå? • Er det viktig å gi en beskjed nå? • Hvordan kan jeg koble meg på barnet mitt før jeg gir beskjeden slik at det føler seg forstått og sett?

14. Overføring av gode beskjeder hjem. Hjemmelekse • Foreldrene registrerer sine beskjeder en avtalt tid på dagen • Foreldre velger ut hva mener er viktigst å øve på. • Fokus på det de får til • Fokus på barnets opplevelse • Fokus på verdien av en annen kommunikasjon

15. Hvorfor er ros viktig? • Ros er med på å bygge selvtillit hos barn • Ros motiverer og får frem mer av den oppførselen du ønsker • Ros viser barna hva vi ønsker at de skal gjøre mer av • Ros og positiv oppmerksomhet gjør at barna får en bekreftelse på at det de er bra • Ros skaper en positiv atmosfære • Ros gjør godt for den som roser. Man blir i godt humør av det • Ros har ingen kjente negative bivirkninger

16. Rett oppmerksomheten mot det positive • Barn lærer best ved oppmuntring • Gjennom oppmuntring lærer barnet å tenke: ”jeg kan klare det”. • Å lære gjennom oppmuntring har ingen negative bivirkninger

17. Slik virker ros • Vær sjenerøs med ros. • Forvent ikke det perfekte • Oppmuntre små steg • Ros virker best når den er konkret,kort og oppriktig

20. Bruk av brabriller • Se etter det positive • Sett ord på det barna gjør som er positivt • Vær tydelig på hvilken oppførsel dere ønsker • Grip barna med en gang de viser ønsket oppførsel. • Ignorer negativ oppførsel som ikke må settes grenser for.

21. ANNES REGLER I BILEN 1. SITTE ROLIG MED BILBELTET PÅ 2. HOLDE HENDER OG FØTTER FOR SEG SELV 3. BRUKE INNESTEMME

22. Systematisk bruk av belønning Når ros ikke er et sterkt nok verktøy for å lære barn nye ferdigheter eller endre dårlige vaner BELØNNINGSSKJEMA- for atferd som skjer daglig og som kan deles oppBRAKORT;OPPMUNTRINGSTEGN – For atferd som skjer der og da Catch them in good behaviour Viktige prinsipper 70% godt nok Daglig gjennomgang Daglig belønning Positivt fokus Dele opp atferd i små trinn

24. BRAKORT BRA JOBBA ESPEN

26. MARIE

27. BELØNNINGSSKJEMA PETTER MÅL: Komme på skolen! Uke nr: ____ Jeg kan tjene 14 poeng hver dag. Hvis jeg tjener 10 poeng eller mer, kan jeg velge en belønning. Skjemaet gjennomgås hver kveld med mamma eller pappa klokken ___ . BELØNNINGER JEG KAN VELGE MELLOM: 1. ____________________ 2. __________________ 3. _________________ 4. __________________ 5. ___________________ 6. ________________

28. Alt dette klarer jeg!! Når jeg får over… STJERNER får jeg belønning. Belønning jeg kan velge mellom er: ……………………………………………………………………………………….

29. NOOMI UKEPENGESKJEMA . For å få belønning må jeg klare ……hver dag Når jeg får over… poeng får jeg belønning. Belønning er……………………………………………………………………………………….

32. Viktige prinsipper ved foreldreveiledningen - Bygger relasjoner gjennom forståelse og støtte til foreldrene - Gir hjemmearbeid- tar midtukekontakt - Bruker rollespill og praktiseringsøvelser: modell læring og bekreftelse - Bygger på sterke sider - Målrettet og strukturert veiledning - Bearbeider foreldrenes vansker - Bruker en problemløsende tilnærming

33. Hvorfor bruke rollespill i foreldreveiledningen • Det negative familiesamspillet er ofte automatisert (vaner) • Vaner endres ved å gjøre noe på en annen måte • Rollespill er et unikt hjelpemiddel ved innlæring av nye ferdigheter • Hjelper oss i overgangen fra verbal formidling til hva foreldrene skal gjøre i praksis • - FRA ORD TIL HANDLING

34. Rollespillets ulike funksjoner i Pmto • For å lære foreldrene å bruke verktøyene (ferdighetsdrill) • For å lære foreldrene å se situasjoner både fra voksen og barneperspektivet • For å få kontakt med egne reaksjoner og følelser

35. Rollespillets ulike funksjoner fortsetter • For å kartlegge ulike utfordringer foreldrene har møtt • For å finne løsninger på problemene foreldrene beskriver • For å illustrerer informasjonen terapeuten formidler • For å øke muligheten for refleksjon

36. Viktige prinsipper for vellykkede rollespill i pmto • Hjelp foreldrene til å lykkes • Normaliser vanskelige situasjoner • Bruk humor • Gi instruksjoner og roller før du starter • Gi mer instruksjoner/sufflering underveis • Ha korte rollespill • Forsiktig økning av vanskelighetsgraden • Grundig gjennomgang etter rollespillet med fokus på foreldrenes mestring

37. Hjemmearbeid • Etter problemløsning, tilretteleggelse og øvelse i veiledning avtales det sammen med foreldrene hva som kan være nyttig og øve på til neste veiledningstime • Viktig at foreldrene har muligheter for å gjennomføre hjemmelekse • Viktig å gi foreldrene hjemmelekser de kan oppleve mestring på