570 likes | 996 Views
Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner. Forelesningsplan KULKOM. Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september 16. oktober 30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november Ikke forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober
E N D
Forelesningsplan KULKOM Forelesninger: • 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september • 16. oktober • 30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november Ikke forelesninger: • 25. september, 2. oktober, 9. oktober • 23. oktober Hjemmeoppgaven leveres 27. november
Forelesningsplan BA psykologi Forelesninger: • 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. september • 17. oktober • 31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november Ikke forelesninger: • 26. september, 3. oktober, 10. oktober • 24. oktober Hjemmeoppgaven leveres 27. november
Hjemmeoppgave Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet over tid, men også hvordan språket kan utgjøre en konserverende faktor som motvirker endringer. Velg deg ut et bestemt område for å illustrere samspillet mellom språk og samfunn. Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”
Språk og kommunikasjon • Psykologi = læren om tanker, følelser og atferd • Språk og kommunikasjon • er en forutsetning for tanker, følelser og atferd • inngår i tanker, følelser og atferd • er et resultat av tanker, følelser og atferd
Språkpsykologiens plass • Kognitiv psykologi • Sosialpsykologi • Utviklingspsykologi • Klinisk psykologi • Nevrologisk og biologisk psykologi • Arbeids- og organisasjonspsykologi
Språkpsykologi og kulturstudier • Hva er ”cultural studies”? • Studier av meningsdannelse i en gitt kultur • Fokus på makt og ideologi • Trekker på fag som sosiologi, antropologi, medievitenskap og psykologi • Studerer tekster og tegn
Ordets psykologi • Hva er et ord? • Lydkilde • Skriftbilde • Tegn • Handling • Kontekst • Mening
Frigjøring Okkupasjon
Hva skjer når vi hører et ord (”avkoding”)? • Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre kopi”) i psyken • En differensieringsprosess i vårt ”indre semantiske nettverk” • Referanseakten er en avgjørelsesprosess
Semantiske nettverk • Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og begreper • Organisert som begreps- og assosiasjonsnettverk • Det totale nettverket = meningspotensial • Ulike deler av nettverket aktiveres i avkodingsprosessen
Ordets anatomi Avkoding av innholdsordet: En avgjørelsesprosess A Assosiasjoner R2 Referanse R1 E Emosjoner tid
Analog vs. digital • Forskjellen på mø og ku • Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til fenomenet det viser til • Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til fenomenet • I språket er de fleste ord digitale • Dermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyr
Tegn, ting, tanke: TEGN TING TANKE
To tilnærminger til ord • Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon” • Intensjonal: opplevelse og mening
Mer om usagte forutsetninger • Fri informasjon: Det som allerede regnes som kjent og akseptert, noe som ikke trekkes i tvil. Ofte basert på usagte forutsetninger • Bundet informasjon: Det som forutsetter at noe annet allerede er kjent • Den frie informasjonen tjener som bakgrunn og forutsetning for den bundne informasjonen
Mer om fri og bundet informasjon • ”Den gamle mannen er fattig” • Frigjøringen av Irak er kontroversiell • Invasjonen av Irak er kontroversiell
Sosial realitet En språkpsykologisk forståelse: Det som taler og tilhører er enige om og regner med – det de tar for gitt (Rommetveit, 1972:122) ”Den gamle mannen”… - speiler en realitet? Viktig: Også et skapende (konstituerende) element her
Språk sosial realitet • Handlinger • Strukturer • Formelle institusjoner • Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial status posisjoner • Kulturer • Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har til felles Språk
Språket og ”virkeligheten” Vår livsverden Eksternalisering (forestillinger) (handlinger) Internalisering Objektivering (identitetsdannelse) (habitualisering, institusjonalisering) Jfr. Berger & Luckmann (1966)
Deiktiske språkelementer • Deixis = å peke • Han, hun, den, det, der • Deiktiske språkelementer tjener som kanaler fra et opplevd tids- rom og personfellesskap inn i det språklig formidlede budskapet.
Innholdsord • Innholdsord viser til • Tilstander • Hendelser • Objekter • Egenskaper • Innholdsord navngir ikke-språklige fenomener • Innholdsord vekker indre representasjoner • I praksis har mange ord både deiktiske og innholdsmessige aspekter.
Grovinndeling av språkelementer • Deiktiske ord • Innholdsord • Funksjonsord • Pragmatiske elementer
Språk og kontekst • Ordet inngår allltid i kontekst • Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig: • Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole) • Exo-nivå (media, velferdsordninger) • Makronivå (kultur og ideologi) • ”Kamp om konteksten”: Språk er makt
Hva er makt? • Konvensjonelle forståelser av begrepet • To tilnærminger i kulturstudier: • Modernistisk (strukturell) • Sen- eller postmodernistisk (relasjonell) • Makt og maktutøvelse er nært knyttet til språk og språkbruk
Språk er makt • Språket forteller noe om språkbrukeren • Avsender er en del av budskapet • Sosiale realiteter blir etablert, konservert og formidlet gjennom språk • Interesser og perspektiv kommer til uttrykk gjennom selve språksystemet
Grunnlaget for at språkbruk representerer maktbruk • Psykologisk forståelse av makt: Påvirkning og strukturering av den andres opplevelse • Grunnlaget for at språk er makt: • Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlingen • Kompleksiteten i det enkelte språkelement • Språket er åpent og produktivt • Språket tar alltid side
Makt som strukturering • Hva er det språkbruken strukturerer? • Fenomener (tema for ordvekslingen) • Holdninger (innstilling til fenomenet) • Det sosiale fellesskap (relasjonen) • Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet som legges til grunn
Ideologi Ideologibegrepet har flere betydninger • a) politisk retning • b) common sense, måte å tenke på • c) falske tankemønstre, som tjener de herskendes interesser Her: Ideologi forstås som mekanismer som opprettholder maktrelasjoner
Avsender som aktiv skaper • Avsender er aktivt strukturerende • ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker og relasjonen • Avsender har en rekke maktmidler til disposisjon • Brukes intendert eller ikke-intendert • Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert bruk av språklige maktmidler
Språklige maktmidler • Valg av ord og uttrykk • Ulike ord representerer ulike perspektiv og interesser • Tomme ord • Nyskaping av ord og uttrykk • Nye fenomener • Behov for nye navn på eksisterende fenomener • Valg av grammatisk form • Valg av rekkefølge og sekvens • Trykk, tonefall og pauser • Valg av implisitte (usagte) premisser
Grenser for avsenders skaperaktivitet • Utgangspunkt i felles realitetsopplevelse • Grenser i selve språk- og meningssystemet • Avsenderen er en del av budskapet • Mottaker har frihet til selv å tolke og ta stilling!
Språket speiler sosiale realiteter • Språket som system tar standpunkt. (vs. språkbrukeren selv) • Selve strukturen er konserverende • Nyskapninger kan motvirke forandring, ved å tilsløre • Polarisering: En av polene i kontrastparet ”dominerer”
Språket kan også være redskap for endring Språket kan yte motstand Strategier: • Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk • Finne fram til språklige nyskapninger.
Oppsummert om språk • Språket speiler sosiale realiteter • Språket skaper sosiale realiteter • Opprettholder • Reproduserer • Konserverer
Mediedatabasen A-tekst • Omfattende database over medietekster • Kan brukes i sosialpsykologisk forskning A-tekst er et grunnlag for å analysere • hvordan språket reflekterer sosiale realiteter • hvordan språket bidrar til å skape sosiale realiteter
Tretrinnsmetoden • Identifisere nye ord, eller endrede ordfrekvenser • Innholdsanalyse: Hva i konteksten er endret? • Knytte opp til hypoteser om ideologisk endring
”Tunga rett i munnen” • Språk • Kommunikasjon • Dialog • Retorikk • Argumentasjon
Hva skjer i språkhandlingen? • En språkhandling etablerer et intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”. • ”Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte objekter og handlinger • Men: Ofte er det usagte forutsetninger i talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”