DET SOSIALE SELVET

1. DET SOSIALE SELVET Ingela Lundin Kvalem Psykologisk institutt, UiO

2. Det sosiale selvet • Selvbegrep & Selvskjema • Kilder til kunnskap om selvet • Selvfølelse • Selvtjenende “bias” • Selvpresentasjon

3. Selvet • Begrepet innholder: • Fysisk kropp • Sosialt definert identitet (inkl. roller og relasjoner) • Personlighet • Individets kunnskap om seg selv • En aktiv agent som tar beslutninger og setter i gang handling

4. Selvet – en definisjon ”The notion of self is best understood as embodying a fundamental unity with a diverse aggregate of attributes and facets” (Baumeister, 1995) • Enhet og kontinuitet over tid • Egenskaper ved selvet endres ofte – men tilhører allikevel det samme selvet

5. Cultural Conceptions of Self As depicted here, different cultures foster different conceptions of the self. Many westerners have an independent view of the self as an entity that is distinct, autonomous, and self-contained. Yet many Asians, Africans, and Latin Americans hold an interdependent view of the self that encompasses others in a larger social network. (Markus & Kitayama, 1991.)

6. Kulturelle og historiske faktorer • Den moderne identitet har flere fasetter enn før i tiden • Ført til en oppfatning av identitet som et fokus for problemer, konflikter og usikkerhet – ”identitetskrise” • ”Det indre selv” har blitt utvidet dramatisk. Tilskriver alt mer trekk og karakteristika til det skjulte indre selvet. • Sosiale, politiske og økonomiske endringer har plassert enda mer vekt på det autonome unike individet. • Nedbrytingen av den sosiale enigheten av hva som er fundamentale verdier har ført til et ”verdi-gap” som mennesker søker en løsning på inne i seg selv.

7. Selvbegrepet • Selvbegrep: • Vår kunnskap om hvem vi er • Selvbevissthet • Selvskjema: • kognitive generaliseringer om selvet innenfor et spesifikt område • utledet fra tidligere erfaringer • rettleder og organiserer prosesseringen av selvrelatert informasjon • fremtidig informasjonsprosessering om selvet

8. Selvskjema inenfor et gitt område: • prosessere informasjon om selvet innenfor dette området relativt enkelt • gjenhente atferdsbeviser fra dette området (autobiografiske minner) • predikere ens framtidige atferd innenfor dette området • motstå kontra-skjematisk informasjon om selvet

9. Selvskjema og kjønnMarkus, Crane, Bernstein & Siladi (1982) SAKTE FORT

10. Selvet som mål for oppmerksomhet • Oppmerksomhet rettet mot seg selv (“self-awareness”) • Private aspekter ved seg selv: • emosjoner, motiver, personlige verdier • Offentlige aspekter ved seg selv: • utseende, selvpresentasjon

11. Unngår vi selvoppmerksomhet etter å ha misslykkes? (Duval, Wicklund & Fine, 1971)

12. Kilder til kunnskap om selvet: Introspeksjon • Introspeksjon: Se innover • Csikszentmihayli & Figurski (1982): hvor vanlig er det?

13. Nøyaktighet? • Nisbett & Wilson (1977) • Huske ordpar: ocean-moon vs. paper-pencil • Bett om å si navnet på et vaskemiddel

14. Årsaksteorier om våre følelser • Wilson, Laser, & Stone (1982)

15. Selvbevissthet (“self-consciousness”) • Tendensen man har til å bli oppmerksom på seg selv

16. Observasjon av egen atferd • Selvpersepsjonsteori (Bem, 1974) • ”Discounting”-prinsippet (Kelley, 1972) • Indre vs. ytre motivasjon • Overrettferdiggjøringsprinsippet • Greene, Sternberg & Lepper, 1976

17. Selvfølelse (“self-esteem”) • Evaluering av selvet (holdning til seg selv), eller følelse av selv-verdi eller selvrespekt • Global eller spesifikk • Stabil eller temporær (“trait or state”)

18. Kilder for selvevaluering • The “Looking-Glass Self” (Cooley) • Sterk sammenheng mellom selvevaluering og hva man tror andre mener om en, svak sammenheng med hva de faktisk mener om en • Sosial sammenligningsteori (Festinger)

19. Sosial sammenligningsteori (Festinger 1954) • Når driver vi med sosial sammenligning? • Ingen objektiv standard å måle seg mot • Usikre på oss selv innenfor et bestemt område • Hvem sammenligner vi oss med? • Like andre : selvvurdering • Sosial sammenligning oppover: selvforbedring • Sosial sammenligning nedover : økning av selvfølelsen

20. Selvfølelse • Funksjoner til selvfølelsen? • Sosiometrisk selvfølelsesteori • Leary, Tambor, Terdal & Downs (1995)

21. Hva truer vår selvfølelse? • Selvevaluerings vedlikeholdsteori “Self-evaluation maintenance theory” (Tesser, 1988) • Hvordan truer andre menneskers atferd vår selvfølelse? • Atferdens grad av nærhet & personlig relevans • Hvordan forholder mennesker seg til ego-trusler? • Distansere deg fra personen • Redusere hvor relevant oppgaven er for deg • Prøve å forbedre deg

22. Hva truer vår selvfølelse? • Selvdiskrepansteori (Higgins, 1987; 1989) • Aktuell-idealselv-diskrepans: tristhet, skuffelse • Aktuell-burdeselv-diskrepans: engstelse, bekymring

23. Fordeler med å ha høy selvfølelse • Buffere mot negativt humør & ego-trussel • Øker iherdigheten til tross for fiasko • Ha høye aspirasjoner • Brown & Mankowski, 1993

24. Selvtjenende “bias” • Attribusjoner av suksess og fiasko • Bedre enn gjennomsnittet • Uriktig enighet og enestående • Positive illusjoner • Selvhandikappende strategier

25. Attribusjoner av suksess og fiasko • Hvordan beskriver folk trafikkulykker? “an invisible car came out of nowhere, struck my car and vanished” “a pedestrian hit me and went under my car”!!! • Toronto News, 1977 • Bedre enn gjennomsnittet • Folk i næringslivet: på arbeidsetikk • Ledere i næringslivet: prestasjoner • High school studenter: ærlighet; kompetanse; vennlighet • Bilførere: Ferdighet og sikkerhet • Universitetsstudenter: helse, livslengde

26. Falsk konsensuseffekt • Når det handler om meninger, å misslykkes og om uønsket atferd • Falsk unikhetseffekt • Når det handler om evner og å lykkes Hvem følger “De ti bud”? National Survey of Americans (Rosenblatt, 1993)

27. Positive illusjoner (Taylor & Brown, 1988) • 3 illusjoner: • Positive kvaliteter • Personlig kontroll • Urealistisk optimistiske om framtiden • Selvvurdering av sosial kompetanse: Lewinsohn, Mischel, Chaplin & Barton (1980)

28. Selvhandikappende strategier • Lage forhindringer som reduserer sannsynligheten for å lykkes • Feste kvelden før eksamen • Gi din motstander fordelen • Lage unnskyldninger på forhånd • Begynn å føle deg uvel kvelden før eksamen

29. Valg av hemmende eller fremmende middel som en selvhandikappende strategi Berglas & Jones (1978)

30. Selvbekreftelse (”self-verification”) • Ønske om stabilitet/konsistens i selvbegrepet • At andre oppfatter oss som vi selv oppfatter oss • Korrigere andres oppfatning også når den er positiv for å få bekreftet et negativt selvbegrep

31. Erving Goffman’s teori om selvpresentasjon (“Impression management”): • 1. Hvordan mennesker behandler oss avhenger av hva de tenker om oss, hvem de tror vi er • 2. Dette avhenger av hvilket inntrykk de har av oss • 3. Vi kan påvirke hva andre tenker om oss gjennom vår atferd • 4. Vi presenterer oss selv

32. Selvpresentasjonsstrategier • Innsmigring (“Ingratiation”) • Selvforfremmelse (“Self-promotion”) • Sole seg i andres suksess (“Basking in reflected glory”) • Eksemplifisering (“Exemplification”) • Trygling (“Supplication”) • Skremming (“Intimidation”) • Falsk beskjedenhet